Dagbokens hemmelighet

[Gjest SiljeM]

Hei.

Det har seg en gang slik at jeg har prøvd å skrive dagbok et par års tid.

Det har ikke blitt hver dag, men når noe spesielt har hendt.

Det hender jeg leser litt i den, det gir meg egentlig ganske mye.

Får frisket opp minner som er de beste og verste i livet mitt.

Ting jeg aldri ønsker å glemme, men redd om tiden går så kanskje jeg mye svinner hen. Har en del "bevis" der, meldinger og slikt som er tegn på så mangt. Mye godt.

Jeg tenker som så, at om jeg en dag skal føle nag ovenfor noen av de personene, så kan jeg gå tilbake å se hvordan det virkelig var. Slik har jeg sannheten hele livet. Ellers kan jeg jo som sagt glemme, og mistolke.

Tenker at når jeg blir gammel, så kan det være spennende å se tilbake på de tanker og opplevelser jeg gjorde meg i løpet av ungdommen.

Men.. Ja det er dette STORE men-et.

Boka handler om de mest intime hendelsene i livet mitt, de største hemmelighetene mine. Ting som både jeg - og de personene det er skrevet om - kan ta stor skade av, om det ved et "uhell" blir lest av andre. Denne dagboka ligger alltid i bakhodet og gnager. Hver gang jeg er ute, tenker jeg for meg selv at jeg håper den er godt nok gjemt.

Jeg er livredd for ulykker og slikt, for om det skjer meg noe galt - om jeg for eksempel dør, så vil garantert min familie lese denne boka.

På mine mange reiser tenker jeg hele tiden på at jeg skulle kvittet meg med den boka. Er så redd for at den blir funnet. Så redd for å kunne ødelegge livet til de det gjelder.

Jeg tenker nå i dag, at kanskje vil jeg kunne huske disse minner hele livet - ikke trenge det skriftlig nedtegnet. En tekstmelding som er sendt, trenger jeg vel ikke lagre for evig og alltid.

Har prøvd å gjort den om, slettet etter navn og slikt. Men det vil alltid være mulig å spore opp disse personene, så det er liten hjelp i det.

Jeg hadde egentlig kommet til den beslutning, at jeg skal makulere denne boka. Men føler jeg gjør noe dumt da.

Innerst inne vil jeg jo trykke til mitt hjerte hele livet, bære den med overalt. Huske og minnes.

Får en sorgfull følelse når jeg tenker på at jeg ikke får ha disse minnene så klare som de er nedskrevet.

Det er bare denne sterke angsten som plager meg, er så livende redd for at mine hemmeligheter skal bli avslørt. For de tåler ikke dagens lys.

Kan ødelegge for så utrolig mange mennesker. Boka mi har på det vis en makt. Kommer innholdet ut, splittes trolig flere familier.

For meg er den det mest dyrebare jeg eier.

For andre er det skrekken.

Hva skal jeg egentlig gjøre, velger å søke råd her inne.

Bevare - eller slette innholdet?

S.

[Gjest Lea]

Er det en bok eller noe du skriver på PC?

Jeg skriver dagbok i Word og lagrer med passord. Da vet jeg at ingen klarer å lese den. Bytter passordet ganske ofte og lagrer ikke i Mine Dokumenter, men et annet hemmelig sted på disken. Navnet på dagboka er heller ikke så spennende at noen gidder å prøve seg.

Hvis dette er en bok av papir ville jeg kanskje ha funnet på noe for å skjule den. Kanskje legge den på et sted der det ikke er mulig å finne den. Oppå en takplate, bark veggen i et skap, i en skoeske (under skoene som hører hjemme der) eller noe sånt.

Før hadde jeg en reol med et låsbart skap der jeg la dagboka mi. Glemte stadig å legge den der og var livredd for at foreldrene mine skulle finne den. Faktisk var det en gang noen som fant den og leste den. Ble mer forsiktig etter det.

Jeg anbefaler å lage en data-dagbok. Etter en stund kan du jo lagre den på en CD og finne et sted å legge den.

[Gjest SiljeM]

Den skrives for hånd, er redd for å miste den under eventuelle data-krasj.

Legges den i for eksempel en skoeske, så vil den jo en dag finnes - om jeg er borte da.

Det samme i låste skap osv.

Føler at ingen gjemmesteder er godt nok.

Har ellers lagret en del filer på maskinen, mailer, brev og bilder - slikt jeg ikke tør ha flytende rundt. Disse har jeg under skjulte mapper, ukjent sted og under "falske" navn.

Men lurer litt på dette med passorbeskyttelse. En ting er jo å passorbeskydde et word-dokument, men lar dette seg gjøre på ei hel mappe? Er det mulig å passordbeskytte en hel cd?

Det er jo dette med cd-ene da, de varer jo ikke evig. Spesielt disse som er brennbare, er vel kun en par-tre år de er lesbare.

Synes ikke dette er en så lett sak.

Men takk Lea, skal vurdere pcen.

Silje

[Gjest Lea]

Jeg tror ikke at du kan legge passord på en hel mappe.. er ikke helt sikker da.

Det finnes kanskje ikke noen løsning på dette.. dersom du vil at ingen skal finne den noen gang. Jeg gir blaffen om noen finner den når jeg er borte, men mens jeg lever vil jeg gjerne ha mine hemmeligheter.

[*Lillian*]

Hmm... Det var en litt vanskelig problemstilling det der...

Jeg skriver også dagbok for hånd. Det er masse der som jeg håper andre mennesker aldri får vite, ikke engang etter min død. Men samtidig så tenker jeg litt sånn at hvis mennesker leser den etter min død, så kan de kanskje forstå litt mer av meg (noen av de som egentlig kjenner meg godt som mener jeg er en komplisert person), og kanskje forstå litt mer av mine handlinger...

Men det er jo visse ting som jeg har gjort i livet mitt som helst bør forholdes i stillhet.. Men den dagen jeg er død og begravet så håper jeg at de som leser den ikke begynner å bære nag til meg da...Da er det jo uansett for sent å gjøre opp med meg...

Jeg gjemmer den ikke så godt, men jeg tenker ofte på det.. Er livredd samboeren skal finne den. Men jeg har ikke akkkurat noen gode gjemmesteder her i denne lille leiligheten, så jeg har lagt den på et sted som samboeren antageligvis ikke vil tenke over at den er...Forhåpentligvis finner han den aldri...

[Gjest Janna]

Jeg skrev dagbok for hånd fra jeg var 7 til jeg var 17. Har iallefall 5 fulle bøker av hemmeligheter, dagligdagse hendelser og viktige minner og tanker. De er godt gjemt hjemme hos foreldrene mine.

Nå tør jeg ikke. Burde kanskje for min egen del, men jeg tar ikke sjansen på å ødelegge livene til noen etter min død

Har et par ting jeg ikke vil skal komme ut jeg også.. Dessverre... Selv om det er deilig å skrive det ned og "bekjenne" for seg selv, så er det for risky.

Eller kanskje....

Jeg synes du bør gjemme dagboka godt, men ikke makulere den. En dagbok kan bli voldsomt verdifull!!

[Gjest SiljeM]

Det vil jo være en veldig egoistisk handling av meg, det å beholde denne boken - og selvsagt da fortsette å skrive.

Om det kun hadde vært mitt eget ry det dreide seg om, så var saken selvsagt en annen. Men det dreier seg jo om familier, og ikke bare om en.

Men jeg vet ikke om jeg makter å slette denne bok, for den er en så viktig del av meg. Lever liksom gjennom alt på nytt når jeg leser.

På det andre vis, så er det jo å gå et skritt inn i fremtiden. Om jeg legger fortiden bak meg.

Men hvorfor kan en ikke ta vare på de gode minnene, bære de med seg.

Har altså prøvd å endre på navn og steder, men grunnet omstendighetene så vil nok ingen ha vanskeligheter med å finne ut hvem det er.

Men tenk dere det selv, om du har gjort noe som kan skade og såre dine nærmeste dypt og inderlig. Du har holdt det skjult. Plutselig en dag finner det dagens lys gjennom ei jentes dagbok - livet ditt er endret for alltid.

Kan man tilgi dette, når "avtalen" var at dette kun er mellom to personer?

Ja dette er virkelig vanskelig.

Det dreier seg om meg, og mine behov. Kan jeg virkelig være så egoistisk at jeg tar vare på disse flotte nedskrevne minnene - som egentlig betyr alt for meg.

Men så tenker jeg. Det er ikke minnene i seg selv som er det mest betydningsfulle, det er personene! Når jeg bryr meg slik om disse, da er det jo helt feil å risikere deres liv og rykte - bare fordi jeg skal ha disse minnene nedskrevet slik at jeg kan leve de om og om igjen.

[Gjest *Henna*]

Skrev også dagbok i mange år. Og med masse ting jeg var sikker på at jeg ville dø hvis noen andre noensinne ville lese... Jeg hadde den under madrassen om natta og bakerst i klesskapet om dagen.

Så hadde jeg en periode hvor alt jeg gjorde ikke var like bra. Foreldrene mine var bekymra og en natt jeg ikke kom hjem endevendte de rommet mitt, og fant dagboka mi :cry:

Masse oppstyr, et helvete uten like. Alt jeg hadde gjort og underskrevet var det og... Og alle følelsene mine bredt ut. :x

Men det jeg synes er mest trist nå, er at jeg ikke har bøkene lenger (fikk dem aldri igjen, de brente dem opp). Med alle minnene mine, erfaringene(negative og positive), de merkeligste tanker og følelser jeg hadde i tenårene. Selv om alt ikke var like lurt å ha svart på hvitt- så var det MEG!

Som jeg ikke ville dele med andre!!

:evil:

Skrev aldri dagbok etter dette, selv om det var det jeg burde gjort!!

Ta vare på din, du

[Maeve]

Jeg skrev dagbok fra jeg var 11 til jeg var 19. Dessverre var det mange fulle bøker, og min mamma leste alle en dag jeg var bortreist. Det var grusomt, og tilliten mellom oss ble aldri den samme. Jeg brente alle mine dagbøker etter det.

Likevel slår det meg, vi har alle behov for å skrive ned våre innerste tanker, følelser, både positive og negative ting vi opplever.

Er vi så redd for at noen skal lese dagbøkene våre så burde vi oppbevare det i en bankboks. Det jeg tenker på er at når boka er skrevet ut, så legg den inn i en bankboks. Det må vel være sikkert nok?

Jeg skriver ned alt det jeg føler for på pc, men jeg lagrer det på diskett. Vet ikke om det er sikkert nok.

Bare ta vare på dine bøker. Synes ikke du skal makulere dem. For deg er de viktig! Kan du ikke forandre så mye på navn, og steder at ingen kjenner igjen?

Lykke til med å finne en sikker gjemmested!! :o

[Annie]

Boka handler om de mest intime hendelsene i livet mitt, de største hemmelighetene mine. Ting som både jeg - og de personene det er skrevet om - kan ta stor skade av, om det ved et "uhell" blir lest av andre.

Om det er SÅ intime detaljer kan du vel skrive deler av boka på nytt og "skjule" navn og mildne litt på hendelsene. Stikkord er ofte nok til at du husker hva som har stått i orginalen, men som andre ikke skjønner.

Hva er vitsen med å skrive en dagbok, om du skal gå resten av livet å være nervøs for at andre skal lese den? Må da bli forferdelig slitsomt å leve sånn???

[orakel]

Hva i alle dager er det du skriver om som er så hemmelig da??? Er det snakk om kriminalitet, dopbruk, prostitusjon, utroskap eller hva? De er ihvertfall de eneste grunnene jeg kan komme på. Kan ødelegge for flere familier????

Jeg kan skjønne at det vil være flaut, pinlig om andre leser en dagbok som inneholder ens innerste tanker og følelser, men det kan da ikke være SÅ ille??

Bare spør jeg, fordi jeg ikke helt skjønner tankegangen.

Hadde selvfølgelig selv hemmeligheter for mine foreldre da jeg bodde hjemme hos hu mor, men det var da ganske så uskyldige ting.

[Fakse]

Her er en tråd der det finnes flere elektroniske dagbok-alternativer som kan låses med passord: http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...ighlight=dagbok

Kikk også på denne tråden: http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...ighlight=dagbok

En ide er jo å lagre dagboken på pc, og brenne ut en cd med sikkerhetskopi (så man ikke mister alt) en gang i ny og ne. Siden dagboken uansett er beskyttet med passord er det jo ikke nødvendig å være så veldig nøye med hvor man gjemmer backup-cd'en.... Dette burde løse alle problemer

[Gjest eminel]

Har skrevet dagbok siden jeg var 8 år, altså i 10 år. De siste 4 årene har jeg skrevet på data. Er også livredd for at noen skal lese de, for der står det alt jeg føler og tenker, i den tar jeg ikke hensyn til andre (i og med at ingen andre enn meg skal lese den). Husker en gang jeg var 12 år og kjempeforelska i en som bestevenninna mi også var forelska i, men hun visste det ikke (hun ble nemlig forelska i han først og han var liksom hennes ) Jeg hadde lagt dagboken min under puta mi i senga og mens hun var på besøk en gang, så var jeg oppe og spiste middag mens hun satt på rommet mitt. Hun leste dagboka mi og var sur og såret fordi jeg ikke hadde sagt noe. Jeg var bare forbanna fordi hun leste dagboka mi! Har også tatt frem gamle dagbøker mange ganger, og minner tilbake. Husker hver dag som om det var i går fra det jeg har skrevet!! Vil aldri slutte å skrive dagbok!

[Gjest Anonymous]

Kjenner problemet med dagbøker ganske godt selv. Skriver ikke lenger, men jeg var en ivrig dagbokskribent før.

For noen år siden skrev jeg også om alt jeg tenkte og følte - av godt og vondt. Jeg hadde en kjæreste og skrev ganske ufordelaktig om ham i dagboka. Det var jo ikke meninga at han skulle se det. En dag kikket han i den likevel og leste en ganske stygg beskrivelse av seg selv. Forholdet vårt ble ikke helt det samme etterpå. Han var redd for at jeg skulle gjøre det slutt, og jeg var dritsur for at han hadde våget å kikke i mine private saker.

Nå, flere år senere, har jeg et annet problem. Jeg har et par dagbøker der flere eks-kjærester er omtalt. Jeg har vel skrevet om hva vi har gjort sammen og om hvor stormende forelsket jeg har vært.

Jeg har ikke lyst til å kaste bøkene selv om dette er forhold som er tilbakelagt for lengst, men det vil være krise - og da mener jeg virkelig krise - hvis min nåværende samboer leser dem.

Jeg har lagt bøkene på et sted som jeg selv mener er lurt, men vi bor jo tross alt sammen, så sjansen for at han skulle støte på bøkene er jo til stede.

Jeg tror kanskje jeg skal makulere dem - slik jeg også har gjort med bilder og brev fra ekser.

[Salina]

Ikke ødelegg dagboken din! Det gjør godt å kunne "gå tilbake i tid" når man leser i den. Du får finne en plass hvor ingen kan finne boken din... Jeg tror ikke jeg hadde klart å holde på alle hemmelighetene om jeg ikke hadde skrevet dem ned. Etterpå har jeg nemlig ikke noe behov for å fortelle hemmelighetene vidre.

Så ta vare på dagboken din, og gjem den!! Hvis den kan ødelegge for andre er det ekstra viktig at du gjemmer den godt. Men jeg tror du har godt av å skrive ned disse hendelsene...

Alle har godt av å få ut følelsene sine, få fortelle om minnene...

Når jeg leser hva jeg har skrevet husker jeg. Følelsene kommer tilbake, hendelsene husker jeg, men man har lett for å glemme følelsene!

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dagboka mi!

:D

Ta vare på den... :blunke:

[Gjest Zalomine]

Selv skriver jeg ikke dagbok nå, men gjorde det mye før. Har aldri sett på det som et problem å gjemme den. Jo, når jeg var 14 år, hadde dagbok med lås, bror på 12 som leste og mobba, da gjemte jeg. Mine foreldre ville aldri lest den, men min bror gjorde selvsagt det.

Nå har jeg en samboer. Har skrevet dagbok etter at jeg ble sammen med ham, og har aldri gjemt den for ham. Var dog delvis fordi vi flytta sammen at jeg slutta. Ikke fordi jeg var redd han skulle finne den, men fordi det ble rent upraktisk, så jeg glemte det (jeg har alltid hatt for vane å skrive på senga før jeg sovner, det er lett å glemme når man er to).

Det faller meg ikke inn at han ville lese dagboka mi (den gamle fra tiden sammen med eksen ligger vel på soverommet vårt en plass). Hvorfor skulle han lese den? (nå bør det vel legges til, han lurer aldri på hva jeg tenker på, for alle mine tanker, de ramler ut av hodet mitt straks de faller meg inn. Han ville neppe finne så mange overraskelser om han leste dagboka mi.. som jeg altså ikke fører. Det ble litt rot, men dere skjønner?

Uansett, jeg skriver ikke om ting som kunne ødelegge familier, da ville jeg antakelig gjemt den bedre, men jeg kan ikke tenke meg noe jeg kunne skrevet som kunne være SÅ alvorlig. Men, ta vare på dagboka, den er noe som er kjekt å ha. Lese i gamle dagbøker er koselig det. Mimretid

[Gjest Minnie Emmerdale]

Til Dere sin skriver dagbok som kan "ødelegge hele familier". Jeg tror dere har overdoset på tv-serier som Sunset Beach og Passions. Ingen normale mennesker ville skrive dagbok enten for hånd eller på PC for så å bekymre seg for resten av sitt liv om noen ville komme til å lese den.

Dette er 100% latterlig.

Milla

[Gjest Janna]

Overdose av tv-serie er en annen debatt Milla

Men jeg er enig, dersom det kan ødelegge hele familier så hadde jeg nok revet ut og brent et par sider ja...

Mine "mørke hemmeligheter" er ikke fullt så alvorlige for andre enn meg selv, vil nå ikke hemme utviklingen av mitt eget liv heller da.

Klem fra Vinga

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg tror nok mange ønsker å skape seg ett spennede liv, fullt av hemmelige elskere, ukjente barn, fedre som ikke er ferde til barnet de oppdrar som sitt eget, aborter... osv osv.

"Hvis noen for vite dette vil det ødelegge hele familier- jeg må gjemme dagboken, men hvor??? Jo, under PUTA!!!!"

Jeg tror jeg dør!

Milla

[vilja]

Om det er skikkelige saker, så gi ut en bok om hendelsene. (Endre på nav og geografi)

kan bli en bestselger!!!