Hvordan takle tenåringen?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han fikk slippe den fritidsaktiviteten, for den kampen orket jeg ikke.

Mat: Her ville poden bare spist pizza og MCDonalds om han fikk velge... Jeg tvinger dem ikke til å spise masse, bare at de smaker på det som blir servert og ikke klager. Det skaper veldig dårlig stemning når et av barna sitter og klager og forteller at maten smaker «piss» osv. I tillegg smitter oppførselen til tenåringen over på yngre søsken. Dette er et vanskelig tema i vår familie, da vi har tre kresne barn og de liker ikke det samme   Det finnes kanskje 2-3 retter som alle tre liker godt... 

Skole: Ja, der følger jeg mer med på lekser, prøver osv nå. Overgangen til ungdomsskolen ble litt tøff, men det har bedret seg etter at jeg kom mer på banen. Det er mest det ene faget som er problemet nå... Han vil droppe det, slik han har gjort med alle fritidsaktiviteter når de begynte å bli litt krevende, jeg ønsker at han fullfører og tilbyr hjelp, men det er ikke lett når motivasjonen hans er null.

Anonymkode: ac871...3a7

Å ikke tvinge i dem mat er ikke det samme som å la dem velge fritt hva de skal spise. Enten så spiser de det som blir servert, eller så kan de ta seg noen brødskiver. Hvis ikke blir det ikke noe mat. Han spiser når han blir sulten, enten om det er maten han er lei av eller om det er noen brødskiver. Det kan hende det blir litt demonstrering i starten, men da må du bare holde hodet kaldt og ikke gi etter eller gå inn i noen krangler. Han har fått tilbud om mat, og da er det hans egen feil om han går rundt sulten. 

Hvis det er et valgfag han ikke trenger synes jeg det blir for dumt å presse på at han skal fullføre det. Det er mye bedre at han får et godt grunnlag i fag som matematikk og norsk, der man ikke kan ha noen hull senere for å prestere bra. 

Dette er for øvrig en helt vanlig tid der folk enten dropper ut eller velger å satse på fritidsaktiviteten sin. De fleste dropper ut, og det er ikke noe i veien med det. Det blir jo folk av dem også. Det er heller ikke noe uvanlig at en 14-åring bruker mye tid på skjerm og spilling. Viktig med annen stimuli også, men det er jo litt her du må velge dine egne kamper. 

Nå som han er tenåring er det litt viktig å begynne å ansvarliggjøre han litt. 

Anonymkode: 824d9...d7b

[Sunnys]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet det er mye hormoner ute og går.

Prøver å unngå masing, men det er ofte som å snakke til en vegg. Null respons.

Det er ikke mye mer enn det du foreslår jeg krever + grei oppførsel ved middagsbordet (eneste måltid hele familien spiser i lag).

Akkurat nå er det måltidene og skolen konfliktene dreier seg rundt, resten prøver jeg å se gjennom fingrene med.

Anonymkode: ac871...3a7

Det er en krevende periode dette der.. de små barna våre blir plutselig sure tenåringer. Og det er utrolig uvant som forelder å forholde seg til og vite hvor grensene går, hvor mye kan du kreve osv. 
hører en del på podcastene til Hedvig Montgomery og peder kjøs. De har mange gode tips til tenåringsforeldre. Og det har fått meg til å senke skuldrene. 
du får bare holde ut- det blir bedre. 
 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hvordan du har det. Det er ufattelig slitsomt. Vi har det også sånn hjemme for tiden, og det er alltid meg de går utover, ikke mannen min. Jeg er den fæle og masete som vekker henne om morgenen, som må si fra igjen og igjen når hun ikke har stått opp og det er en halv time til skolen begynner, det er MIN feil at vi ikke har akkurat det eneste pålegget hun har lyst på i dag, og det er MIN feil at hun ikke finner pennalet sitt.... Av og til vil jeg bare flytte i egen leilighet, og være helt alene.....

Anonymkode: e9f2e...1dd

Høres ut som mitt barn og min situasjon... 🙈🤯😅

Anonymkode: 694f3...c0d