Hvordan takle tenåringen?

[AnonymBruker]

Eldste sønnen min på 14 år har begynt å få en del tenåringsnykker og jeg sliter med å takle det. Jeg liker ikke meg selv om dagen, for det blir mye masing og kjefting, og slik vil jeg ikke ha det. Det sies så fint; «velg dine kamper», men det er ikke så lett.

Gutten min er egentlig en snill gutt som ikke har gjort mye galt til nå, men nå er det konflikter med meg daglig. Jeg har gitt etter på noe, men kan ikke gi etter på alt for husfreden heller. Kjenner jeg blir utslitt av dette. Jeg har delt omsorg for barna mine, men de er mest hos meg (ca 70%). Faren gir ofte etter/velger minste motstands vei, så det har alltid vært jeg som har måttet være den «strenge»/«ta kampen».

Noen eksempel på konflikter:

- Gutten ville slutte på den ene fritidsaktiviteten han drev med. Etter konstant masing hele sommerferien, gav jeg etter. Nå er det stort sett kun skjerm det går i på fritiden.

- Middag: Gutten er kresen og vil bare ha noen få retter. Jeg forlanger at barna mine smaker/spiser litt av det som blir servert og ikke klager. I dag nektet han å røre maten. Dette var en rett han likte før, men er lei av, derfor nektet han og ødela dermed stemningen ved bordet ved å surmule og demonstrere under hele måltidet og maste om å få noe annet, men jeg sa nei. Hans bror hadde valgt retten i dag (livretten hans). 

- Skole: Gutten slurver med lekser. Jeg oppdaget dette litt sent og han var da bakpå i enkelte fag. Nå vil han droppe ut av et fag, fordi det er vanskelig, men jeg sier nei. Skolen er viktig, mener jeg. Dette faget er et valgfag, så jeg sliter med å få ham til å gjøre en innsats. Jeg har tilbudt ham hjelp for å ta igjen etterslepet, men han nekter å la meg hjelpe. 

Hvordan håndterer dere tenåringene deres? Hvilke kamper er viktige og hvilke lar dere gå?

 

Anonymkode: ac871...3a7

[AnonymBruker]

Dette er vel stort sett en del av det å være tenåring, spør du meg. Vær tålmodig og rettferdig med han, så går det seg til med årene.

Anonymkode: 1602e...3e2

[AnonymBruker]

Strammer du ikke inn reglene nå, så blir det fort enda verre senere.
Men ikke la deg friste inn i krangler og surmuling - ikke bit på agnet han legger ut. Hold deg rolig og hold på dine regler. 

Og, det vil gå over, men det trenger ikke bli verre før det blir bedre heller 😉

Anonymkode: 9a4dd...972

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Har en på 16 og ei på 14. Det er så slitsomt og surt hjemme her til tider at jeg får lyst til å rømme.

Anonymkode: ef4b2...dce

[Sunnys]

Han er 14 år, full i hormoner.. ikke overvåk han og bestem fritidsaktiviteter. De fleste dabber av på den tiden med slike ting. 
med aller fleste 14 åringer (gutter) er mye på datan, der spiller de med vennene sine.. de trenger mer alenetid og gi han rom til det. 
ikke mas og kjeft.. men sett enkle krav. 
han er ikke et lite barn lenger, han begynner å bli ungdom. 
har selv en 14 åring, og ja.. han kan være urimelig til tider, men 90% av tiden har vi god stemning. Mas er det verste du kan gjøre mot de.. velg 2 ting du krever.. 

lekser 

bære ut klær/ tallerken fra rommet
 

det kan være nok 

 

[MarieLo]

Veldig mye kontrollering. Det var nesten ikke noe annet. Fordi man føler man mister kontrollen kanskje?

Og enkelte tror at løsningen er å stramme inn tøylene mer?

For et diktatur. Hvis hverdagene består av mange ulike kamper, så mange at man vet ikke hvilke man skal velge engang, så er det egentlig bare en kamp igjen.

Kanskje han er klar for å flytte ut?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MarieLo skrev:

Veldig mye kontrollering. Det var nesten ikke noe annet. Fordi man føler man mister kontrollen kanskje?

Og enkelte tror at løsningen er å stramme inn tøylene mer?

For et diktatur. Hvis hverdagene består av mange ulike kamper, så mange at man vet ikke hvilke man skal velge engang, så er det egentlig bare en kamp igjen.

Kanskje han er klar for å flytte ut?

Han er 14!!! 😮 Nei det er normalt at de tester foreldrene og grenser, de er fortsatt barn, de trenger å føle seg trygge, foreldre som ikke oppfører seg som foreldre nå gjør vondt verre. 

Anonymkode: ff458...a37

[MarieLo]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 14!!! 😮 Nei det er normalt at de tester foreldrene og grenser, de er fortsatt barn, de trenger å føle seg trygge, foreldre som ikke oppfører seg som foreldre nå gjør vondt verre. 

Anonymkode: ff458...a37

Foreldre som ikke oppfører seg som foreldre.

Det er ulike måter å være en forelder og det finnes ikke én sannhet.

Men det som er universalt, er at man må være trygg selv for å få andre til å føle seg trygge.

Og ved å bli desperat og prøve å kontrollere enda mer gir det motsatte av trygghet. Så i følge din fremgangsmåte så gjør det vondt verre jo, fordi det skaper mer frykt.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MarieLo skrev:

Foreldre som ikke oppfører seg som foreldre.

Det er ulike måter å være en forelder og det finnes ikke én sannhet.

Men det som er universalt, er at man må være trygg selv for å få andre til å føle seg trygge.

Og ved å bli desperat og prøve å kontrollere enda mer gir det motsatte av trygghet. Så i følge din fremgangsmåte så gjør det vondt verre jo, fordi det skaper mer frykt.

Huff...hva skjedde med deg?

Anonymkode: ff458...a37

[MarieLo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff...hva skjedde med deg?

Anonymkode: ff458...a37

❤

[AnonymBruker]

1 time siden, MarieLo skrev:

Veldig mye kontrollering. Det var nesten ikke noe annet. Fordi man føler man mister kontrollen kanskje?

Og enkelte tror at løsningen er å stramme inn tøylene mer?

For et diktatur. Hvis hverdagene består av mange ulike kamper, så mange at man vet ikke hvilke man skal velge engang, så er det egentlig bare en kamp igjen.

Kanskje han er klar for å flytte ut?

Enig

Anonymkode: e95be...013

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eldste sønnen min på 14 år har begynt å få en del tenåringsnykker og jeg sliter med å takle det. Jeg liker ikke meg selv om dagen, for det blir mye masing og kjefting, og slik vil jeg ikke ha det. Det sies så fint; «velg dine kamper», men det er ikke så lett.

Gutten min er egentlig en snill gutt som ikke har gjort mye galt til nå, men nå er det konflikter med meg daglig. Jeg har gitt etter på noe, men kan ikke gi etter på alt for husfreden heller. Kjenner jeg blir utslitt av dette. Jeg har delt omsorg for barna mine, men de er mest hos meg (ca 70%). Faren gir ofte etter/velger minste motstands vei, så det har alltid vært jeg som har måttet være den «strenge»/«ta kampen».

Noen eksempel på konflikter:

- Gutten ville slutte på den ene fritidsaktiviteten han drev med. Etter konstant masing hele sommerferien, gav jeg etter. Nå er det stort sett kun skjerm det går i på fritiden.

- Middag: Gutten er kresen og vil bare ha noen få retter. Jeg forlanger at barna mine smaker/spiser litt av det som blir servert og ikke klager. I dag nektet han å røre maten. Dette var en rett han likte før, men er lei av, derfor nektet han og ødela dermed stemningen ved bordet ved å surmule og demonstrere under hele måltidet og maste om å få noe annet, men jeg sa nei. Hans bror hadde valgt retten i dag (livretten hans). 

- Skole: Gutten slurver med lekser. Jeg oppdaget dette litt sent og han var da bakpå i enkelte fag. Nå vil han droppe ut av et fag, fordi det er vanskelig, men jeg sier nei. Skolen er viktig, mener jeg. Dette faget er et valgfag, så jeg sliter med å få ham til å gjøre en innsats. Jeg har tilbudt ham hjelp for å ta igjen etterslepet, men han nekter å la meg hjelpe. 

Hvordan håndterer dere tenåringene deres? Hvilke kamper er viktige og hvilke lar dere gå?

 

Anonymkode: ac871...3a7

Fritidsaktivitet bestemmer selv selvsagt 

mat: ingen tvan, det er ikke lurt

 

skole er det du burde ta tak i her

Anonymkode: e95be...013

[AnonymBruker]

Hvorfor må barnet ditt mase en hel sommer for å slutte med en aktivitet han ikke vil drive med? 🤔

Anonymkode: e055d...44a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må barnet ditt mase en hel sommer for å slutte med en aktivitet han ikke vil drive med? 🤔

Anonymkode: e055d...44a

Jeg synes mor har vært flink her! Skal barna gi opp fordi de blir leie? Det er sunt å gå på en fritidsaktivitet. Helt greit å sitte mye med dataen, men da må man trimme litt også.

Det verste er foreldre som bare lar barna sitte seg ihjel fremfor dataen, uten å oppmuntre og sette kompromiss om at fysisk aktivitet er en del av hverdagen. Det er en stor bjørnetjeneste og la kroppene deres begynne å rotne som 15-åringer.

Anonymkode: cba72...3dc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må barnet ditt mase en hel sommer for å slutte med en aktivitet han ikke vil drive med? 🤔

Anonymkode: e055d...44a

Fordi dette var en aktivitet han selv hadde valgt og den innebar kjøpt av dyrt utstyr. Da han begynte med aktiviteten gav jeg beskjed om at dette var noe som kostet masse og at han da ikke kunne gi opp med en gang det ble vanskelig. Dette lovet han dyrt og hellig, men det var glemt et halvt år etterpå. Jeg fikk ham til å fullføre året (aktiviteten følger skoleåret), og tenkte at en pause på sommeren kunne hjelpe på motivasjonen, noe det ikke gjorde. Han fikk dermed slutte før nytt år startet, da dette var en kamp jeg ikke orket å ta.

 

Anonymkode: ac871...3a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fritidsaktivitet bestemmer selv selvsagt 

mat: ingen tvan, det er ikke lurt

 

skole er det du burde ta tak i her

Anonymkode: e95be...013

Ja, han fikk slippe den fritidsaktiviteten, for den kampen orket jeg ikke.

Mat: Her ville poden bare spist pizza og MCDonalds om han fikk velge... Jeg tvinger dem ikke til å spise masse, bare at de smaker på det som blir servert og ikke klager. Det skaper veldig dårlig stemning når et av barna sitter og klager og forteller at maten smaker «piss» osv. I tillegg smitter oppførselen til tenåringen over på yngre søsken. Dette er et vanskelig tema i vår familie, da vi har tre kresne barn og de liker ikke det samme   Det finnes kanskje 2-3 retter som alle tre liker godt... 

Skole: Ja, der følger jeg mer med på lekser, prøver osv nå. Overgangen til ungdomsskolen ble litt tøff, men det har bedret seg etter at jeg kom mer på banen. Det er mest det ene faget som er problemet nå... Han vil droppe det, slik han har gjort med alle fritidsaktiviteter når de begynte å bli litt krevende, jeg ønsker at han fullfører og tilbyr hjelp, men det er ikke lett når motivasjonen hans er null.

Anonymkode: ac871...3a7

[AnonymBruker]

3 timer siden, MarieLo skrev:

Veldig mye kontrollering. Det var nesten ikke noe annet. Fordi man føler man mister kontrollen kanskje?

Og enkelte tror at løsningen er å stramme inn tøylene mer?

For et diktatur. Hvis hverdagene består av mange ulike kamper, så mange at man vet ikke hvilke man skal velge engang, så er det egentlig bare en kamp igjen.

Kanskje han er klar for å flytte ut?

Han har mye frihet. Han får stort sett sitte på rommet sitt og «game» når han vil, men må legge seg innen rimelig tid på kvelden før skoledager.  Han sover lenge i helgene. Husarbeidet han bidrar med er å rydde sin egen tallerken av bordet og kanskje rydde/støvsuge på rommet (skjer ikke ofte). Han får ukepenger han råder over selv og kan besøke/gå på besøk til venner når han vil. 

Problemet er at så snart noe ikke passer ham/blir vanskelig, så nekter han å prøve. Jeg kan oppmuntre, tilby hjelp eller belønning, true, men ingenting nytter. Det er null vilje til å prøve. Skal jeg bare la han få viljen sin hver gang noe ikke passer ham? Hvordan blir dette for yngre søsken da? De oppfatter det som urettferdig om han f.eks aldri må gjøre lekser, aldri spise fisk osv.

Anonymkode: ac871...3a7

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sunnys skrev:

Han er 14 år, full i hormoner.. ikke overvåk han og bestem fritidsaktiviteter. De fleste dabber av på den tiden med slike ting. 
med aller fleste 14 åringer (gutter) er mye på datan, der spiller de med vennene sine.. de trenger mer alenetid og gi han rom til det. 
ikke mas og kjeft.. men sett enkle krav. 
han er ikke et lite barn lenger, han begynner å bli ungdom. 
har selv en 14 åring, og ja.. han kan være urimelig til tider, men 90% av tiden har vi god stemning. Mas er det verste du kan gjøre mot de.. velg 2 ting du krever.. 

lekser 

bære ut klær/ tallerken fra rommet
 

det kan være nok 

 

Ja, jeg vet det er mye hormoner ute og går.

Prøver å unngå masing, men det er ofte som å snakke til en vegg. Null respons.

Det er ikke mye mer enn det du foreslår jeg krever + grei oppførsel ved middagsbordet (eneste måltid hele familien spiser i lag).

Akkurat nå er det måltidene og skolen konfliktene dreier seg rundt, resten prøver jeg å se gjennom fingrene med.

Anonymkode: ac871...3a7

[MarieLo]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har mye frihet. Han får stort sett sitte på rommet sitt og «game» når han vil, men må legge seg innen rimelig tid på kvelden før skoledager.  Han sover lenge i helgene. Husarbeidet han bidrar med er å rydde sin egen tallerken av bordet og kanskje rydde/støvsuge på rommet (skjer ikke ofte). Han får ukepenger han råder over selv og kan besøke/gå på besøk til venner når han vil. 

Problemet er at så snart noe ikke passer ham/blir vanskelig, så nekter han å prøve. Jeg kan oppmuntre, tilby hjelp eller belønning, true, men ingenting nytter. Det er null vilje til å prøve. Skal jeg bare la han få viljen sin hver gang noe ikke passer ham? Hvordan blir dette for yngre søsken da? De oppfatter det som urettferdig om han f.eks aldri må gjøre lekser, aldri spise fisk osv.

Anonymkode: ac871...3a7

Gjør som du vil.

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Det er ufattelig slitsomt. Vi har det også sånn hjemme for tiden, og det er alltid meg de går utover, ikke mannen min. Jeg er den fæle og masete som vekker henne om morgenen, som må si fra igjen og igjen når hun ikke har stått opp og det er en halv time til skolen begynner, det er MIN feil at vi ikke har akkurat det eneste pålegget hun har lyst på i dag, og det er MIN feil at hun ikke finner pennalet sitt.... Av og til vil jeg bare flytte i egen leilighet, og være helt alene.....

Anonymkode: e9f2e...1dd