Psykopat mor, har du erfaring?

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli voksen for å endelig forstå hva jeg har vært igjennom i min oppvekst, 29 år i dag.

Det føles som en krim/thriller film jeg har levd, da det er en mistenksom sak som man skal finne ett svar på, også finner man mange skyldige/årsaker som vi tror er svaret. Men helt til slutten av filmen, så viser det seg å være en person som du aldri hadde sett for deg sto bak alt sammen. Du finner puslespill brikker her og der og til slutt har du alle brikkene. Alt er langt ifra det du så for deg.

Ofte er det hovedpersonen som vet alt, men ingen tror på. Alle vil gå imot hovedpersonen og støtte den skyldige. 

Jeg er hovedpersonen.

Min situasjon:

Jeg har blandene følelser, jeg har hatt små grine utbrudd i disse 2 ukene jeg fikk greie på alt. Jeg griner kun i noen sekunder også stopper jeg. Det er flere ganger om dagen, men varer bare i noen sekunder. Renner bare noen tårer også ett lite pustedrag.

Samboeren min er bekymret. Han syns det er rart at jeg plutselig, helt uten videre bare begynner å små hulke.

Denne situasjonen er svært vanskelig for meg å snakke om, for det er ingen som vil forstå. Jeg ønsker ikke fortelle dette til min samboer. Mamma et død nå og jeg vil ikke at han skal tenke vondt om henne. 

Jeg har fortalt at det er vonde minner ifra oppveksten som dukker opp. Men burde jeg fortelle han alt sammen? Jeg er redd for at han skal såre meg for dette også, si noe feil eløer bruke det i mot meg senere i en krangel. Vet ikke hva som er lurt.

Men jeg sliter med forkjellig ting i dag pga mamma. Dette merkes i forholdet også, noen situasjoner er veldig vanskelig med oss. Jeg kan få kraftige og sterke vonde følelser noen ganger. Det er så ubeskrivelig vondt, som ett anfall. Det kan komme når vi diskuterer og han oppfører seg på en måte som gir meg flash back ifra oppveksten. Der og da er alt helt helt svart for meg. 

Denne oppveksten var preget av psykisk misshandlig, noe som var veldig sjult for andre. Jeg fikk noen ganger nåkk og fikk kraftig reaksjoner, noe som var helt naturlig iforhold til mishandlingen. Men da ble jeg sett på som gal/drama/umulig unge. Hun fikk alle til å tro det også.  Ingen tørde å si henne i mot. Hun vant alltid. Hun klarte å få en lærer oppsagt fra jobben. Hun var ekspert på manipulering. Hun kunne latterliggjøre meg foran mange. Reagerte jeg, da var jeg "hårsår", "Overfølsom".

Jeg var syndebukken og fikk gjennomgå mye vondt. Ikke bare av henne, men av alle som var manipulert av henne. De fikk hun på lag mot meg. Min søster som var gullunge fikk alle goder, hun ble heiet opp og jeg fikk daglig høre noe lignende "se på din søster hvor flink hun er"...  

Etter mor døde, tok min søster over rollen hennes, men som en skjult narsissist. Hun forsatte å ødelegge for meg i mange år. Det var hun jeg først fant ut av, også fallt alle brikkene på plass etter en stund.

Jeg lurer på hva som er best for meg nå. Skal jeg leve med denne hemmeligheten og tenke at det ikke var min skyld, prøve å jobbe med meg selv og min selvfølelse.

Eller skal jeg dele dette med noen. Kansje oppsøke psykolog, snakke ut om alle vonde ting og få hjelp?

Hva er lurest nå? Jeg er så alene nå med disse tingene. Ingen vil tro meg eller forstå.

Anonymkode: b8dea...6ed

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp er mitt beste råd, kjenner meg veldig godt igjen i hva du leser. Ingenting har funket for meg, men og snakke med noen har hjulpet på det verste. Jeg går til sak mot kommunen for unnlatt omsorgsovertakelse. Håper jeg vinner og får bekreftet at det ikke bare er «meg» og kan endelig avslutte det. Nå levde jeg under rusmisbruk også da, men rusen gjorde at hun oppførte seg akurat som du beskrev. Og det kan høres lite ut for mange, men og leve sånn hele livet. Det unner jeg ingen. Jeg er lært opp til ting son at alt er min feil f.eks. Og når man har lært det i så mange år er det ikke noe og bare legge vekk. Man blir så ekstremt psykisk utslitt. Håper du finner ut av hva som kan hjelpe deg ❤️ Masse lykke til ❤️
 

 

Anonymkode: 5a510...f1b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppsøk hjelp er mitt beste råd, kjenner meg veldig godt igjen i hva du leser. Ingenting har funket for meg, men og snakke med noen har hjulpet på det verste. Jeg går til sak mot kommunen for unnlatt omsorgsovertakelse. Håper jeg vinner og får bekreftet at det ikke bare er «meg» og kan endelig avslutte det. Nå levde jeg under rusmisbruk også da, men rusen gjorde at hun oppførte seg akurat som du beskrev. Og det kan høres lite ut for mange, men og leve sånn hele livet. Det unner jeg ingen. Jeg er lært opp til ting son at alt er min feil f.eks. Og når man har lært det i så mange år er det ikke noe og bare legge vekk. Man blir så ekstremt psykisk utslitt. Håper du finner ut av hva som kan hjelpe deg ❤️ Masse lykke til ❤️
 

 

Anonymkode: 5a510...f1b

Takk. Jeg skal skaffe hjelp...❤

Anonymkode: b8dea...6ed

[Kalevala]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men burde jeg fortelle han alt sammen? Jeg er redd for at han skal såre meg for dette også, si noe feil eløer bruke det i mot meg senere i en krangel. Vet ikke hva som er lurt.

Har du erfaring med at han bevisst sårer deg og bruker ting mot deg i krangler?  I så fall, ville jeg heller valgt noen andre å dele det med. 

[Kalevala]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er lurest nå? Jeg er så alene nå med disse tingene. Ingen vil tro meg eller forstå.

Det er viktig at du snakker med noen om dette. 

Du kan være helt trygg på at noen vil tro deg og forstå.  Jeg tror deg, selv om jeg ikke kjenner deg.  Det vil andre også gjøre.
Det at du skriver her, er et steg i prosessen mot å få det bedre. Du kommer til å ta neste steg når du er klar, og du kommer til å få bedre dager. Det jeg helt sikker på.   

Jeg heier på deg, ønsker deg alt godt, og lykke til.

[AnonymBruker]

Altså, det er veldig deilig å få hjelp med sånn dritt som det her. Det anbefales virkelig.

Anonymkode: 3fb18...2f0

[AnonymBruker]

Modern var psykopat ,slem og voldelig. Jeg  prata mye med partner fordi jeg måtte høre om opplevelsene og tankene mine var normale eller ikke. Fikk opp øynene og fikk litt hjelp hos psykolog.   Tror det er viktig at du finner noen du kan stole på og åpne deg til. Gjerne en faglært.  Hjulpet meg til å forstå henne og meg selv.

Anonymkode: 6c6cd...c0d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Modern var psykopat ,slem og voldelig. Jeg  prata mye med partner fordi jeg måtte høre om opplevelsene og tankene mine var normale eller ikke. Fikk opp øynene og fikk litt hjelp hos psykolog.   Tror det er viktig at du finner noen du kan stole på og åpne deg til. Gjerne en faglært.  Hjulpet meg til å forstå henne og meg selv.

Anonymkode: 6c6cd...c0d

Har du det bedre i dag etter du fikk hjelp? Jeg får så mye rare følelser og tanker. Tenker plutselig "tenk om jeg tar feil?", men så må jeg tvigne meg selv til å tro på det igjen. Føler meg litt gal der og da. Men det er noe jeg har vokst opp med som liten og det er mamma. Det er utrolig trist å tenke tilbake på ting hun gjorde. Også vondt å se pappa som hadde det vondt pga henne. 

 

 

Anonymkode: b8dea...6ed

[AnonymBruker]

Litt bedre ja. Voksen og har lært meg hva som er innenfor det normale. Tok lang tid å skjønne at modern faktisk var den som var syk og ikke jeg

Anonymkode: 6c6cd...c0d