Merkelig kommentar av en psykolog

[AnonymBruker]

Dette er lenge siden.. men lyst å dele det. 
jeg gikk til psykolog for mange år siden. Sleit med angst. 
4 år etter jeg avsluttet behandlingen ble jeg mamma. Vi prøvde i over 1 år på å bli gravid. Jeg var ferdig med utdannelsen min og hadde fått meg fast jobb, kjøpt hus sammen med mannen og var veldig stolt førstegangsmamma. 
så møtte jeg tilfeldigvis denne tidligere psykologen på et kjøpesenter. Sa hei, og fortalte stolt at jeg hadde blitt mamma. 
så svarer hun: får Håpe barnet var ønsket da.. jeg: barnet var veldig ønsket da vi har prøvd en stund. 
hun: du var vel engstelig for fødselen? 
jeg: nei, jeg var faktisk ikke det, jeg gledet meg. Og fødselen var en stor og fin opplevelse som gikk kjempefint. 
hun: jeg må gå, har det travelt 

jeg ble så skuffet og sjokkert.. hadde forventet: gratulerer liksom.. 

for en unormal kommentar å si? 
de aller fleste sier jo gratulerer, ååh så koselig osv. 
jeg ble rett og slett fornermet! 

 

Anonymkode: a4edc...625

[Silva Pluvialis]

Ja. Det hørtes høyest unormalt ut. Psykologen må ha manglet noen sosiale antenner om dette er sant. Ikke innafor.

 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Ja. Det hørtes høyest unormalt ut. Psykologen må ha manglet noen sosiale antenner om dette er sant. Ikke innafor.

 

 

Jeg husker da jeg gikk til henne at hun ikke hadde helt sosiale antenner. Hun var flink som psykolog, men ikke som menneske husker jeg. Hun var både kald og usympatisk. Rett på sak, og ikke noe god helg eller ha en fin dag videre o.l etter timen. 
 

Anonymkode: a4edc...625

[AnonymBruker]

«Møtte» også denne psykologen på flyplassen da jeg var på vei hjem fra ferie. Mannen hennes satt på samme fly som oss. 
da vi satt i mottaket der å ventet på bagasjen (svært liten flyplass) sto hun å flørtet med 2 menn, lo og pratet. Mannen sto rett bak og holdt på med bagasjen.. da han ene mannen spurte hvor mannen hennes var.. såg hun ser forvirret rundt og latet som hun ikke visste.. jeg såg alt dette da jeg satt rett ved. Men hun la ikke merke til meg. Husket jeg ble skremt.. er hun så falsk? Hun jeg stolte på og delte alt med 😱

Anonymkode: a4edc...625

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Ja. Det hørtes høyest unormalt ut. Psykologen må ha manglet noen sosiale antenner om dette er sant. Ikke innafor.

 

 

«Hvis dette er sant».. ? 

det sier noe om hvor unormalt denne kommentaren var. Glad for at du skrev dette, da dette ikke er noe bare jeg synes var ubehagelig.. 

Anonymkode: a4edc...625

[Ritter]

Du møtte henne tilfeldig, og tok kontakt med henne fire år etter at du avsluttet behandling? Får en følelse av at hun ikke kjente deg igjen, eller forvekslet deg med en annen. Det er enkelt for deg å gjenkjenne henne, men hun har mange pasienter og klarte muligens ikke å plassere deg. Og et kjøpesenter er ikke noe egnet sted for å "friske opp igjen" forhistorien deres.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Chaya skrev:

Du møtte henne tilfeldig, og tok kontakt med henne fire år etter at du avsluttet behandling? Får en følelse av at hun ikke kjente deg igjen, eller forvekslet deg med en annen. Det er enkelt for deg å gjenkjenne henne, men hun har mange pasienter og klarte muligens ikke å plassere deg. Og et kjøpesenter er ikke noe egnet sted for å "friske opp igjen" forhistorien deres.

Hun kjente meg igjen. Derfor hun sa hei og vi begynte å snakke. Hadde blitt mamma 3 uker før, så var naturlig for meg å si at jeg hadde blitt mamma. Det har vel Ingenting med forhistorien å gjøre. 

Anonymkode: a4edc...625

[Ritter]

Det kom ikke frem av innlegget ditt hvem som tok kontakt/hilste først (skjønt jeg vil tro at det var deg siden hun kun kjenner deg i kraft av sin stilling som psykolog). Dere har ikke hatt kontakt på fire år, det var et rent profesjonelt forhold dere hadde da du gikk til behandling hos henne, og hun hadde kanskje tenkt kun å hilse, ikke å snakke med deg. Ut fra det andre du skriver, virker det heller ikke som om du er så positivt innstilt, så da er det vel bare greit å la dette ligge. Selv om man går til behandling hos lege eller psykolog, betyr ikke det at man er "bestevenner" og at det er naturlig for en lege/psykolog å stoppe opp og snakke sammen med pasienten på fritiden.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Chaya skrev:

Det kom ikke frem av innlegget ditt hvem som tok kontakt/hilste først (skjønt jeg vil tro at det var deg siden hun kun kjenner deg i kraft av sin stilling som psykolog). Dere har ikke hatt kontakt på fire år, det var et rent profesjonelt forhold dere hadde da du gikk til behandling hos henne, og hun hadde kanskje tenkt kun å hilse, ikke å snakke med deg. Ut fra det andre du skriver, virker det heller ikke som om du er så positivt innstilt, så da er det vel bare greit å la dette ligge. Selv om man går til behandling hos lege eller psykolog, betyr ikke det at man er "bestevenner" og at det er naturlig for en lege/psykolog å stoppe opp og snakke sammen med pasienten på fritiden.

Positivt innstilt? Hva mener du med la det ligge? Delte bare en merkelig historie her inne.. bestevenner?? Er normalt i mitt hode å snakke med folk en møter, om det er bekjente, nære eller fjerne mennesker. Når en nettopp har blitt mamma og en møter en gammel «bekjent» som sier hei. Var det helt naturlig for meg å si at jeg hadde blitt mamma.. 

det er ikke poenget i HI mitt.. poenget var det hun svarte tilbake. Ikke hvordan jeg sa jeg hadde blitt mamma eller hvem som sa hei først 

Anonymkode: a4edc...625

[Ritter]

Men spiller det så stor rolle egentlig?

Nei, det er ikke vanlig at en lege eller en psykolog stopper og snakker med pasienter som om de er "bekjente". Din psykolog hadde et profesjonelt forhold til deg, du var en som ble henvist til henne for behandling. I tillegg var dette for fire år siden.

Jeg tror at den noe "beklemte" situasjonen skriver seg fra at hun ikke hadde tenkt å snakke med deg, kun hilse. Og, kanskje hun er det usympatiske mennesket som du vil ha det til, hva er da poenget med å snakke med henne?

Hvis jeg møter kirurgen som opererte meg for et par år tilbake, og som jeg hadde oppfølging hos og en veldig god tone med, ville det likevel ikke falt naturlig for meg å stoppe opp for å starte en samtale med vedkommende på et kjøpesenter. Det var jobben hans å behandle meg, ikke noe mer. Min faste tannlege har jeg gått til gjennom en årrekke, og vi hilser selvfølgelig på hverandre om vi møtes, men jeg har aldri stoppet opp for å snakke med ham.

[AnonymBruker]

Du sier hun var en flink psykolog, men virket alltid så kald og rett på sak. Da har du svaret. Hun bare var kald og rett på sak da hun møtte deg på kjøpesenteret. Husk på at hun kan ha sine egne problemer også. 

Anonymkode: 6568c...874

[AnonymBruker]

5 timer siden, Chaya skrev:

Men spiller det så stor rolle egentlig?

Nei, det er ikke vanlig at en lege eller en psykolog stopper og snakker med pasienter som om de er "bekjente". Din psykolog hadde et profesjonelt forhold til deg, du var en som ble henvist til henne for behandling. I tillegg var dette for fire år siden.

Jeg tror at den noe "beklemte" situasjonen skriver seg fra at hun ikke hadde tenkt å snakke med deg, kun hilse. Og, kanskje hun er det usympatiske mennesket som du vil ha det til, hva er da poenget med å snakke med henne?

Hvis jeg møter kirurgen som opererte meg for et par år tilbake, og som jeg hadde oppfølging hos og en veldig god tone med, ville det likevel ikke falt naturlig for meg å stoppe opp for å starte en samtale med vedkommende på et kjøpesenter. Det var jobben hans å behandle meg, ikke noe mer. Min faste tannlege har jeg gått til gjennom en årrekke, og vi hilser selvfølgelig på hverandre om vi møtes, men jeg har aldri stoppet opp for å snakke med ham.

Det betyr ikke at andre ikke kan gjøre det på andre måter! Blir dessuten litt merkelig å sammenlikne kirurgen med en terapeut. Sistnevnte får man som regel en helt annen relasjon til! Det er opp til den enkelte psykolog og pasient/person å finne ut av hva slags «form» de skal ha i relasjonen - både under og etter behandling! 
Min nåværende (private) psykolog har en så stor plass i livet mitt, at mange ville reagert. Men han har drøftet alt med sin forening og fått godkjenning. Da snakker vi om å inneha litt andre roller i livet også. Det handler ikke om intime/seksuelle forhold, så det er sagt. 
poenget mitt er at det blir litt dumt å snakke på vegne av andre og hva du syntes er riktig og feil. 

Anonymkode: 5b6c7...758

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

«Møtte» også denne psykologen på flyplassen da jeg var på vei hjem fra ferie. Mannen hennes satt på samme fly som oss. 
da vi satt i mottaket der å ventet på bagasjen (svært liten flyplass) sto hun å flørtet med 2 menn, lo og pratet. Mannen sto rett bak og holdt på med bagasjen.. da han ene mannen spurte hvor mannen hennes var.. såg hun ser forvirret rundt og latet som hun ikke visste.. jeg såg alt dette da jeg satt rett ved. Men hun la ikke merke til meg. Husket jeg ble skremt.. er hun så falsk? Hun jeg stolte på og delte alt med 😱

Anonymkode: a4edc...625

Hva så? Hvordan så du for deg at hun skulle være privat? Helt perfekte standarder  og oppførsel? Kanskje greit å se at psykologer er helt som andre mennesker, og at det er greit. Det viktigste er at de gjør jobben sin. Du skriver at hun var flink som psykolog. Det er det viktigste og egentlig det eneste som betyr noe. 

Anonymkode: 64a2f...f2f

[AnonymBruker]

Tror du bare skal glede deg over at du ikke fikk en regning i posten for samtalen.

Anonymkode: b9161...2ff

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du bare skal glede deg over at du ikke fikk en regning i posten for samtalen.

Anonymkode: b9161...2ff

😂😂😂😂

Anonymkode: 352f5...ec0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun kjente meg igjen. Derfor hun sa hei og vi begynte å snakke. Hadde blitt mamma 3 uker før, så var naturlig for meg å si at jeg hadde blitt mamma. Det har vel Ingenting med forhistorien å gjøre. 

Anonymkode: a4edc...625

Behandlere har ikke lov til å ta kontakt med pasienter ute, det er pasienten som i isåfall skal innlede kontakt. Tar Behandler kontakt er det brudd på taushetsplikten.

Anonymkode: 0d3de...380

[AnonymBruker]

Ikke vits å gruble noe over dette. Mulig hun innså at kommentaren hennes var merkelig og ville plutselig gå fordi hun ble flau

Anonymkode: 3acd4...e53

[AnonymBruker]

6 timer siden, Chaya skrev:

Men spiller det så stor rolle egentlig?

Nei, det er ikke vanlig at en lege eller en psykolog stopper og snakker med pasienter som om de er "bekjente". Din psykolog hadde et profesjonelt forhold til deg, du var en som ble henvist til henne for behandling. I tillegg var dette for fire år siden.

Jeg tror at den noe "beklemte" situasjonen skriver seg fra at hun ikke hadde tenkt å snakke med deg, kun hilse. Og, kanskje hun er det usympatiske mennesket som du vil ha det til, hva er da poenget med å snakke med henne?

Hvis jeg møter kirurgen som opererte meg for et par år tilbake, og som jeg hadde oppfølging hos og en veldig god tone med, ville det likevel ikke falt naturlig for meg å stoppe opp for å starte en samtale med vedkommende på et kjøpesenter. Det var jobben hans å behandle meg, ikke noe mer. Min faste tannlege har jeg gått til gjennom en årrekke, og vi hilser selvfølgelig på hverandre om vi møtes, men jeg har aldri stoppet opp for å snakke med ham.

Man får en helt annen type relasjon til psykologen enn til tannlegen. Noen av oss synes det er hyggelig å slå av en kort prat med en tidligere psykolog vi kanskje har møtt hver uke over lang tid. Spesielt når de har hjulpet oss til å få et bedre liv. Ingenting unormalt med det. Vil tro de fleste psykologer synes det er hyggelig å høre at det går bra med en tidligere pasient.

Anonymkode: 2d136...4c9

[AnonymBruker]

8 timer siden, Chaya skrev:

Men spiller det så stor rolle egentlig?

Nei, det er ikke vanlig at en lege eller en psykolog stopper og snakker med pasienter som om de er "bekjente". Din psykolog hadde et profesjonelt forhold til deg, du var en som ble henvist til henne for behandling. I tillegg var dette for fire år siden.

Jeg tror at den noe "beklemte" situasjonen skriver seg fra at hun ikke hadde tenkt å snakke med deg, kun hilse. Og, kanskje hun er det usympatiske mennesket som du vil ha det til, hva er da poenget med å snakke med henne?

Hvis jeg møter kirurgen som opererte meg for et par år tilbake, og som jeg hadde oppfølging hos og en veldig god tone med, ville det likevel ikke falt naturlig for meg å stoppe opp for å starte en samtale med vedkommende på et kjøpesenter. Det var jobben hans å behandle meg, ikke noe mer. Min faste tannlege har jeg gått til gjennom en årrekke, og vi hilser selvfølgelig på hverandre om vi møtes, men jeg har aldri stoppet opp for å snakke med ham.

Hvorfor er du så aggressiv? Det er stor forskjell på en tannlege, og en psykolog du har delt det innerste med over lang tid. 
jeg jobber i barnehage, og slår gjerne av en prat med både barn og foreldre jeg har hatt som nå har gått over i skolen. 
ikke mer enn en uke siden jeg møtte ei mor til et barn jeg hadde for 4-5 år siden, Da fortalte hun meg hvordan det gikk på skolen, og med venner osv. Synes faktisk det er hyggelig at de snakker med meg og forteller. Det viser noe om hva jeg og barnehagen har betydd for de. Og det er fint å høre hvordan det går med barna videre. De fleste jeg jobber sammen med synes det er fint, og deler det gjerne på jobb i etterkant. 
jeg tok i mot dette barnet i barnehagen i 5 år, og samtaler med foreldrene. Klart det betyr noe. Å late som en ikke kjenner foreldrene, eller ikke vise interesse når mor forteller hvordan det går, er for meg helt ulogisk. Men det er meg da.. 

det handler om respekt for jobben sin, medmenneskelighet og antenner. 

 

Anonymkode: a4edc...625

[AnonymBruker]

Du møtte ikke hun i sin profesjon, du møtte privatpersonen. Du får tåle at hun ikke er interessert i å dulle med folk på privaten. Du møtte altså "navn" og ikke psykologen. Folk som tror man skal opptre profesjonelt hele tiden er blåst i hodet. 

Anonymkode: 96f5f...83d