Hvordan lever dere nå?

[AnonymBruker]

Hvordan lever dere nå?

I våres så satt jeg stiv av skrekk og turte ikke være sammen med nær familie eller nære venner på annet enn flere meters avstand ute (bor alene),, det var jo mye snakk om at Man måtte holde Lang avstand til alle man ikke bor med. 
det er jo helg umulig å etterleve i lang tid, så jeg omgås nå familie og venner ganske normalt. Dvs, nær familie kan je besøke og spise middag med, sitte i bil med, og være ganske avslappa med inne, og gi en normal klem osv. 
venner klemmer jeg ikke men kan omgå snormslt ved at vi kna møtes innendørs, spise sammen eller spille spill. 
hva tenker dere? 
Er på jobb,  tar bare kollektiv når jeg må, kan gå innom butikker hvis jeg må ha noe.

så føler livet er ganske normalt. Tett på fremmede i offentligheten er jeg sjelden uansett. 

vasker jo hendene ekstremt ofte og er bevissst på hvor jeg tar. Er også bevisst på avstand selv om det ikke kan etterleves slik det ble gjort i mars. Hva tenker dere?

Anonymkode: e7071...7a2

[AnonymBruker]

Som normalt. Med unntak av klemming og utenlandsturer. Er i kontorlandskap, har vært i bryllup, er ute å spiser, har vennemiddager, rusler litt i butikker, har tatt fly en handfull ganger, skal på helgetur i Norge denne uka. 

God handhygiene hadde jeg fra før, men spriter om butikken jeg er i har sprit ved døra av respekt for at de ønsker dette, og respekter avstandsreglene. 

 

Anonymkode: 8ce74...eec

[AnonymBruker]

Jeg lever som normalt og har gjort det hele veien.

Anonymkode: 457b4...117

[AnonymBruker]

Har levd normalt hele tiden, med unntak av hjemmekontor. Tar kollektiv i fritiden, treffer venner, reiser. 

Anonymkode: 16f2b...97b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan lever dere nå?

I våres så satt jeg stiv av skrekk og turte ikke være sammen med nær familie eller nære venner på annet enn flere meters avstand ute (bor alene),, det var jo mye snakk om at Man måtte holde Lang avstand til alle man ikke bor med. 
det er jo helg umulig å etterleve i lang tid, så jeg omgås nå familie og venner ganske normalt. Dvs, nær familie kan je besøke og spise middag med, sitte i bil med, og være ganske avslappa med inne, og gi en normal klem osv. 
venner klemmer jeg ikke men kan omgå snormslt ved at vi kna møtes innendørs, spise sammen eller spille spill. 
hva tenker dere? 
Er på jobb,  tar bare kollektiv når jeg må, kan gå innom butikker hvis jeg må ha noe.

så føler livet er ganske normalt. Tett på fremmede i offentligheten er jeg sjelden uansett. 

vasker jo hendene ekstremt ofte og er bevissst på hvor jeg tar. Er også bevisst på avstand selv om det ikke kan etterleves slik det ble gjort i mars. Hva tenker dere?

Anonymkode: e7071...7a2

Var stiv av skrekk i vår. Men avslappet nå.

Jeg lever ikke som før. Vi har begge hjemmekontor og handler 1 gang i uken. Jeg klemmer en venn utenom mann og barn, 1,5 meter avstand til alle andre. 

Min mann har en klemmevenn og klemmer også sine foreldre.

Vi går ikke i middagsbesøk (høy smittefare), men en kopp kaffe med håndsprit og sitte på avstand gjør vi.

 

Datteren vår har samme innendørs lekevenn som hun har hatt hele tiden, de andre leker hun med ute.

Anonymkode: fcf3f...20c

[KvinneguidenBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan lever dere nå?

I våres så satt jeg stiv av skrekk og turte ikke være sammen med nær familie eller nære venner på annet enn flere meters avstand ute (bor alene),, det var jo mye snakk om at Man måtte holde Lang avstand til alle man ikke bor med. 
det er jo helg umulig å etterleve i lang tid, så jeg omgås nå familie og venner ganske normalt. Dvs, nær familie kan je besøke og spise middag med, sitte i bil med, og være ganske avslappa med inne, og gi en normal klem osv. 
venner klemmer jeg ikke men kan omgå snormslt ved at vi kna møtes innendørs, spise sammen eller spille spill. 
hva tenker dere? 
Er på jobb,  tar bare kollektiv når jeg må, kan gå innom butikker hvis jeg må ha noe.

så føler livet er ganske normalt. Tett på fremmede i offentligheten er jeg sjelden uansett. 

vasker jo hendene ekstremt ofte og er bevissst på hvor jeg tar. Er også bevisst på avstand selv om det ikke kan etterleves slik det ble gjort i mars. Hva tenker dere?

Anonymkode: e7071...7a2

Blir litt nysgjerrig. Har du regnet på hvor mange som må i karantene om du tester positivt? Og er du komfortabel med det tallet selv?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, KvinneguidenBruker skrev:

Blir litt nysgjerrig. Har du regnet på hvor mange som må i karantene om du tester positivt? Og er du komfortabel med det tallet selv?

Jobben min får jeg ikke gjort noe med. Privat så er det snakk om å møte familien kanskje en gang annenhver helg og venner slik jeh beskriver 1-2 g i mnd.

 

Anonymkode: e7071...7a2

[AnonymBruker]

Lever som normalt. Håndvask har jeg vert flink med siden jeg var barn ☺️
Er ikke redd for å gå ut blandt folk heller

Anonymkode: 0c565...067

[AnonymBruker]

13 minutter siden, KvinneguidenBruker skrev:

Blir litt nysgjerrig. Har du regnet på hvor mange som må i karantene om du tester positivt? Og er du komfortabel med det tallet selv?

Kun mannen. Tross flytur, jobb i åpent kontorlandskap, vinsmaking, restaurantbesøk..

Og så blir nok alle på kontoret (30-60 stk) som har vært inne samme dag som meg bedt om å jobbe fra hjemmekontor i karanteneperioden. Vi registrerer når vi er på kontoret for å kunne innføre slike tiltak. 

Men er jo ikke karanteneplikt om man har vært på samme fly, samme bryllup, samme restaurant, som en smittet. Så lenge avstandsbegrensninger er overholdt. 

Anonymkode: 8ce74...eec

[AnonymBruker]

Som ufør har ikke noe endret seg for min del. Mye håndsprit på sykehuset, men thats it. 

Livet mitt i korona er det samme som før korona. 

Anonymkode: 5930c...690

[AnonymBruker]

Helt som normalt vel. Men nå har vi aldri brydd oss om corona heller her i huset. 

Anonymkode: 25d96...513

[AnonymBruker]

Jeg er til tider veldig engstelig. Er ikke redd for å bli syk selv, men er engstelig for at jeg skal påføre hele familien karantene eller være den som bringer smitte videre til andre.

Ellers er livet forholdsvis normalt nå. Drar på jobb i kontorlandskap, reiser kollektivt, men slipper heldigvis rushtida. Har med munnbind for sikkerhets skyld. Men har foreløpig ikke hatt behov for det på t-banen.
Handler i butikker når jeg vil. Spriter hender på vei inn og ut av butikker. 
Barna trener og spiller kamper, men vi går ikke alltid lov til å være publikum pga koronabegrensninger. 
Er ikke den mest sosiale utover det, men treffer foreldrene våre og kan omgås dem. Men klemmer ikke. Har møtt venninner og. Det går finfint.
Men oppsøker selvsagt ikke steder med mye folk. Er nøye på avstand i alle sammenhenger, jobbet noe hjemme og vasker alltid hender med en gang vi kommer inn døra hjemme.

Anonymkode: f9188...dda

[AnonymBruker]

Jeg lever som normalt. Og det gjør mann og barn også. Klart jeg savner å reise, men har et vakkert land jeg/vi har reist mye i den siste tiden. Klarer meg fint uten store forsamlinger/arrangementer - er egentlig bare deilig å slippe sånt 😊

Anonymkode: 65fc9...027

[AnonymBruker]

Jeg lever så normalt jeg kan. Finnes ikke redd, men kan jo ikke bryte loven heller. Opplevde nettopp å bli pålagt karantene pga nærkontakt. Kjempe fint å sitte 10 dager hjemme når man har negativ test og er helt frisk. Det opplegget det legges opp til nå er ikke holdbart i lengden.

Jeg hadde korona i mars, fikk det rett før alt ble stengt ned så smittet ingen. Jeg var forkjølet i noen dager. Dette er et hysteri hinsides alt vi noen gang har opplevd. På tide at noen begynner å protestere så vi kan ta hverdagen tilbake. 

Anonymkode: f4682...31f

[AnonymBruker]

Det stemmer at for de aller fleste vil korona arte seg som en mild forkjølelse, men vi har jo regler om karantene og smittesporing som gjør at hvert tilfelle likevel koster samfunnet dyrt pga. alle som må være borte fra jobb i karantene, og kostnaden for smittesporing. Det er derfor viktig at vi gjør absolutt alt for å forhindre spredning av viruset, så vi unngår å lamme økonomien med omfattende karantener.

Anonymkode: 5f5df...e67

[AnonymBruker]

Lever som normalt. Vi går på kino,VilVite,bowling å andre arrangment for barn. Går lett på kjøpesenter for å shoppe bare fordi det er gøy når jeg har barnefri. Vi  har venner på besøk som normalt og er ofte på besøk hos besteforeldrene. Vi har også vært ofte på besøk hos farmoren min på 87 år. Hun sier at hun heller vil dø av corona enn å måtte sitte alene pga hun ikke kan ta imot besøk. Så da skal hun selvsagt slippe å sitte alene. 

Anonymkode: ca842...034

[AnonymBruker]

Prøver å leve så normalt som mulig, men jeg klarer det ikke. Sikkert ikke innafor å si men jeg føler nesten at jeg har litt "traumer" etter i våres. Alt er fortsatt ubehagelig, følger nøye med situasjonen i vår kommune, heldigvis har vi bare hatt noen spredte tilfeller her og der siden april, i tillegg bor jeg i utkanten av kommunen så føler meg relativt trygg her. Men har et barn i barnehage og hvis jeg det blir noe oppblussing i kommunen tar jeg barnet ut med engang siden jeg har mulighet til det. Jeg treffer kun det aller nærmeste av familie, det vil si moren og tanten min. Fått en del kjeft om at jeg ikke har kommet i bursdagen til fadderbarnet mitt, bryllup og lignende, men jeg klarer ikke å være komfortabel med det enda. Jeg drar heller ikke for å treffe venner, går ikke ut å spiser og jeg holder meg unna butikker og steder med mye folk. Blir det oppblussing av smitte her blir det tilbake til kolonial. Jeg hater at jeg er blitt sånn, og jeg håper at jeg kan slappe av. Jeg er bare i slutten av 20årene dog med overvekt, men etter flere samtaler med fastlegen har vi konkludert at jeg ikke er i noe risikosone og bør leve som normalt med de reglene som er. Men jeg får det ikke til. Jeg er skikkelig sliten og føler meg utrygg, fått et utslett på hele kroppen som begynner å blø hvis jeg tar for mye på det. Kommer visst av stress. 

Anonymkode: 192b4...aad

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt hjemmekontor, men har en dag eller to på kontoret pr uke. I teorien. Akkurat nå er det likevel hjemmekontor i tilsammen tre uker fordi jeg har vært litt forkjølt, og fordi jeg har vært på besøk i Bergen.

Jeg tar bil der jeg tidligere ville tatt buss, og noen ganger kjører jeg sønnen min til skolen så han skal slippe å ta buss i rushet.

I sommer har vi møtt venner og familie på helt normal måte, og vært på hytta sammen med familiemedlemmer i flere uker.

Men nå har jeg ikke sett verken foreldre eller svigerforeldre på lenge, fordi smitten er i ferd med å øke og vi har vært forkjølte og de er nøye med å beskytte seg mot smitte. Vi holdt oss vekke fra familieselskap nylig for ikke å eksponere svigerforeldrene mine for smitte da vi var forkjølte. Jeg fyller rundt tall om noen dager, men det blir verken fest eller familieselskap pga meteren.

Jeg forteller barna at vi må være forberedte på at ting vil bli avlyst eller må droppes på kort varsel denne høsten, og at vi kan få skuffelser slik som det var i vår.

Jeg har flydd og prøvd munnbind for første gang, og tenker at det var litt ubehagelig men jeg er åpen for å bruke det i andre situasjoner der man ikke kan overholde meteren.

Livet er mer normalt nå enn i vår, men mindre enn i sommer, og det kjennes som det strammes til litt og blir mer begrensninger nå. 

Anonymkode: 68f37...692

[AnonymBruker]

Lever som normalt. Bare med litt mer fokus på håndhygiene og avstand. Er sosial og har vært på både konserter og andre arrangementer. Den viktigste forskjellen jeg merker er at det ikke er innafor å mingle når man er syk. Noe som burde ha vært standard for lenge siden spør du meg. Har alltid irritert meg grenseløst av nedsylta folk som hoster og snørrer meg opp i ansiktet. 

Anonymkode: 0e7a4...6e4

[AnonymBruker]

Lever som normalt og har gjort det hele veien.

Jeg er en av dem som synes hele situasjonen er ekstremt hauset opp. 

Anonymkode: 295d7...f51