Pipaluk Skrevet 8. september 2020 #21 Skrevet 8. september 2020 (endret) jeg kjenner godt til den angsten du snakker om. Man er redd for å bli negativt vurdert. En sosial angst. Men for å snu problemstillingen litt på hodet her. Er du en så interessant person at folk gidder å prate så mye bak din rygg? Har folk så lite å gjøre at du blir det største samtaleemnet i sosiale lag? Er det ikke mest sannsynlig at du og din person er noe som opptar svært få i hverdagen? Jeg tror de fleste ville blitt overrasket om de fant ut av hvor lite opptatt folk er av andre enn seg selv. og at de derfor ikke har lagt merke til deg i det hele tatt? Du er ikke sentrum av universet. Beklageligvis. Og om det er sånn at noen skulle nevne noe negativt om din situasjon. Det kan forekomme det, at noe blir ytret. Da må du huske på at de som snakker stygt om deg, også snakker stygt om alle andre. Mennesker som har behov for det, gjør det av ren vane. De skiller ikke på folk. Alle får gjennomgå. Kjenner veldig på det når, ved en bekjent som snakker så mye om andre folk, når de har gått derifra. Synes det er veldig ubehagelig, da jeg får hetta for hva hun sier om meg til andre. Men det får jeg jo ikke vite. Så opp med hodet!. Du har ingenting å skamme deg over. Fokuser på deg selv og eget liv, og forsøk å tenke mindre på hva andre måtte mene om det. Husk at rundt regnet 5 milliarder kinesere ikke bryr seg det aller minste om hva som foregår i ditt liv. Endret 8. september 2020 av Pipaluk 1
Gjest theTitanic Skrevet 8. september 2020 #22 Skrevet 8. september 2020 Dette er vanlige tanker som det bare er uvanlig mye av. De fleste lurer på om folk snakker om dem og hva som blir sagt. Slik har det vært i all tid. Før var det en ren mare for mange å måtte ta hensyn til feks "hva naboen måtte tenke om ditten og datten." Men de fleste nå har dette som tanker i forbifarten og ikke som så angstpreget og dominerende som du har. Det ærlige svar er : At du er psykisk syk og ikke har jobb feks blir sikkert nevnt blant annet. Er dette andres sak? - nei. Liker mennesker å snakke om andre og synes noe om ting de ikke har noe med? - ja. Men.. folk er ikke så opptatt av deg som du tror for de har somregel nok med seg og sitt. Du er nok ikke Den Store Snakkisen, men har du lagd noe rabalder så vil noen spørre hvem den fyren der er, er han i vater og hva driver han med? Og noen lurer kanskje på hvorfor du har så mye tid til rådighet. Og veldig mye mer spennende for folk flest er du sikkert ikke.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2020 #23 Skrevet 9. september 2020 Velg å vær sosial med noen få trygge personer. Bibelgruppe feks. De kan ikke svikte gud å snakke styggt om andre Anonymkode: 61308...b69 1
AnonymBruker Skrevet 9. september 2020 #24 Skrevet 9. september 2020 Du må bare være deg selv og la de like deg eller ikke. Det får være deres problem. Men for å være seg selv, må du vite hvem du er. Hvem er du? Kjenner du deg selv? Da anbefaler jeg deg å bli kjent med deg selv. Ett triks er feks: spør deg selv i hverdagen i ulike situasjoner som oppstår " hva føler jeg i denne situasjonen?" "hva syns jeg om dette?" svar deg selv. Bli kjent med deg. Da bryr du deg ikke om hva andre sier. Anonymkode: 61308...b69
AnonymBruker Skrevet 9. september 2020 #25 Skrevet 9. september 2020 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Velg å vær sosial med noen få trygge personer. Bibelgruppe feks. De kan ikke svikte gud å snakke styggt om andre Anonymkode: 61308...b69 Hahahahaha, nei. Hvis det er noen grupper som sladrer om andre så er det i kirkemiljø. Og slik om Warrior beskriver seg selv i andre tråder ville han nok fort blitt samtaleemne rundt kirkekaffen. Anonymkode: 709b2...44d 2
Repus Asserts Skrevet 9. september 2020 #26 Skrevet 9. september 2020 Behandlere har alltid sagt til meg at folk har mer enn nok med seg selv,at de ikke har tid til å tenke på meg. Som eksempel,kom en av mine tidligere behandlere med dette eksempelet: Det var en bruker som hadde sosial angst. Som øvelse skulle hun gå inn i den fulle kantinen,hente seg et glass vann,for så å miste glasset foran alle. Poenget var da,i følge behandleren,at ingen ville bry seg. Ingen ville lagt merke til det eller tenkt noe negativt om brukeren. De ville være så opptatt av seg selv. Personlig,tror jeg ingenting på denne teorien. Jeg er sikker på at i hvert fall noen ville snudd seg,og sikkert tenkt et eller annet (ikke nødvendigvis negativt). Jeg er helt sikker på at om jeg satt i kantinen og noen mistet et glass vann foran alle,ville jeg garantert merket det og snudd meg (ikke stirret), og ganske sikkert tenkt noe om situasjonen til vedkommende. Hadde ikke tenkt noe negativt om personen,men siden jeg selv har sosial angst og ikke liker oppmerksomhet,ville jeg tenkt «stakkars den personen,sååå pinlig..» Altså,personen ville garantert fått min oppmerksomhet,derfor tror jeg ingenting på at «ingen» ville lagt merke til det. Men jeg tror det er noe i den teorien. For eksempel at folk ikke nødvendigvis tenker så negativt om oss som vi gjør selv. Vi er veldig oppmerksomme på egen oppførsel,men andre folk legger som regel ikke merke til det. Jeg føler meg f.eks veldig ofte usikker,nervøs og overoppmerksom på min egen ukomfortabelhet (hvis det er et ord) når jeg er i sosiale settinger med nye folk. Føler at jeg kjenner veldig på at «nå er jeg rar,nå sa jeg noe rart,sa noe på en teit måte,nå fikler jeg veldig med håret,osv osv», i disse situasjonene,men i ettertid får jeg høre at dette ikke blir lagt merke til av andre,og jeg blir ikke oppfattet som usikker,ukomfortabel eller rar. Etter sosiale sammenkomster opplever jeg at jeg til tider fortsatt bruker vel mye tid til å analysere og overtenke ting jeg har sagt eller gjort,men jeg har lært meg å ikke henge meg alt for mye opp i det. Det er som regel bare jeg som sitter og tenker på det i retrospekt,de andre folkene lever sine daglige liv og har overhodet ikke tid til å tenke noe særlig over hva jeg sa eller gjorde. De bruker sannsynligvis (forhåpentligvis) mer av sin refleksjonstid til å reflektere over seg selv og sine liv. Det burde de i hvert fall. Om de har så mye tid til å tenke på meg,regner jeg med livene deres er perfekte, og at det i så fall virker lite givende all den tid de bruker så mye tid på meg og mitt. Om det faktisk er sånn at de bare sitter og tenker/snakker negativt om deg,sier jo det egentlig mest om dem og hvordan de er som mennesker.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå