Angrer du på noe?

[AnonymBruker]

Hva angrer du på i livet, og skulle sett det som ugjort og kommet deg på et langt tidligere tidspunkt videre i livet, uten det hengende etter. 

Anonymkode: 3456a...4c4

[AnonymBruker]

Angrer ikke på så mye lengre. Er snart midt i livet og det meste jeg har angra på har gått over og er glømt.

Anonymkode: 88025...b4a

[AnonymBruker]

Nei, vi gjør alle feil her og der og tar ikke alltid de beste valgene til enhver tid. Jeg gjør alltid mitt beste ut ifra det ståstedet jeg er på med den kunnskap, erfaring og situasjon jeg er i der og da. Det er derfor ingen vits i å angre på noe. Jeg velger heller å akseptere det, ta konsekvensene av det og se etter hva jeg kan lære til neste gang jeg er i en lignende situasjon.

Anonymkode: e949d...d7e

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg valgte å flytte til det jeg skulle tro var kjærligheten i mitt liv, med barn for deretter å bli sviktet på det groveste... Aldri følt på den slags smerte noen gang.. 

Men lært av det har jeg, men mye som skulle vært ugjort.. 

Anonymkode: d2258...421

[AnonymBruker]

Har mange ganger tenkt at jeg har angret på at det ble slutt med min nesten første kjærlighet. Men er glad for at jeg i hvert fall har fått opplevd tiden med ham i 2 fantastiske år.

Men muligens hadde det ikke gått uansett, så er fornøyd med slik livet er blitt.

 

Anonymkode: e1f0a...21a

[youcancallmejune]

Jeg angrer på at jeg ikke prøvde å omgås flere barn da jeg var ung. Da hadde jeg kanskje innsett at det jeg trodde var feil, altså at jeg slett ikke hatet barn likevel. Det trodde jeg nemlig, og jeg var fast bestemt på at jeg aldri ville ha noen. Hvis jeg hadde gitt unger en sjanse litt før kunne jeg hatt en større barneflokk enn jeg har i dag. Jeg angrer også på et par forhold. De gav meg absolutt ingenting og kunne godt vært droppet.

[AnonymBruker]

At jeg tok ECT behandling, hukommelsen er nærmest ødelagt nå

Anonymkode: 8c246...9f5

[AnonymBruker]

Angrer på et par ting, den største er at jeg skulle ønske jeg slapp inn barndomsvenninnen min. For vi satt der med samme problemer, samme frykter og plager (psykiske diagnoser). Vi ble begge utsatt for omssorgssvikt og mishandling hjemme. Vi satt der, vegg i vegg i vært vårt hjem med samme problemer i livet. Uten at vi hjalp hverandre på noen som helst måte. Det var som om at vi ignorerte det ekte og alt med følelser og slikt, uten å ha avtalt det på forhånd. Har ikke et eneste minnet av at vi snakket om det vanskelige. Selv da vi opplevde traumatiske ting sammen, så snakket vi aldri om det. Vi var sammen hver dag fra og med fødsel av til vi var 16. Hver dag, lå over til hverandre ukentlig, allikevel så snakket vi aldri, ikke en eneste gang om det som var vanskelig å tøft. 
På ungdomskolen så hørte jeg og så at hun kom nærmere innpå to nye bekjente. Det gjorde vondt, og førte til at jeg trakk meg mer unna og vennskapet døde ut. 
Om jeg bare var mer åpen og villig til å slippe hun innpå meg fra starten av, så hadde jeg hatt en venn for livet. Nå er det alt for seint og jeg er helt alene i verden. 

Angrer også på at jeg ikke ble gravid med vilje da jeg var 16-18. For jeg tror om jeg kunne ha hatt en reell grunn til isolasjon på den tiden (altså prioritere barn fremfor normale ungdoms-bullshit) så hadde jeg kanskje slitt så mye den gang heller. 

Anonymkode: 9f480...475

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer på at jeg valgte å flytte til det jeg skulle tro var kjærligheten i mitt liv, med barn for deretter å bli sviktet på det groveste... Aldri følt på den slags smerte noen gang.. 

Men lært av det har jeg, men mye som skulle vært ugjort.. 

Anonymkode: d2258...421

jeg føler med deg, vet hvordan det kjentes. Bra du har lært det er det viktigste! 

Anonymkode: 3456a...4c4

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg trollet på nettet og nesten politianmeldt

Anonymkode: 01f4e...e91

[Forundret..]

Jeg angrer på at jeg så og si aldri gjorde en lekse, at jeg ikke satset høyere når det kom til utdanning. At jeg ikke gadd å jobbe for å bli noe. At jeg bare tok til takke med noe enkelt. 

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg la på meg mange kilo igjen, etter at jeg holdt meg slank i 4 år. Det påvirker selvtilliten min i stor grad. 

Anonymkode: b9943...b69

[AnonymBruker]

Min eneste anger er at jeg ikke la inn mer effort i studiene. Ellers gidder jeg ikke bruke så mye energi på anger. Det har null nytteverdi.

Anonymkode: c53b6...648

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg ikke fulgte den indre stemmen med tanke på studier og jobb, men foreldrene mine sine. Det ble mye unødvendig mistrivsel i studier og by jeg ikke likte. Sitter kun igjen med studielån. 

Anonymkode: b4db4...7ec

[AnonymBruker]

På 7.9.2020 den 16.27, AnonymBruker skrev:

At jeg tok ECT behandling, hukommelsen er nærmest ødelagt nå

Anonymkode: 8c246...9f5

Oi! Seriøst? Er dette en vanlig bivirkning? Ble du informert på forhand? Hadde du mange behandlinger?

 

-- Svar til HI: Nei, det er nok ikke mye jeg går rundt å angrer på. Det er ting jeg gjerne vil forbedre med livet mitt, men å ønske bort årsaken(e) til at ting har blitt som de har blitt vil jeg nok fortsatt ikke.. jeg er vel stort sett fornøyd, antar jeg..

Anonymkode: 1a488...54e

[AnonymBruker]

Ja, det er mye jeg angrer på. Men anger er faktisk en stor del av livet. Det er fortiden, du får ikke reversert det. Men jeg tror det er mye man kan lære av det, og således bli et bedre menneske. Er det noe man angrer dypt og hellig på så passer man forhåpentlegvis på at det samme eller lignende ting ikke skjer igjen. Kanskje har du såret et menneske som betød mye for deg, til det punktet at han eller hun ikke vil vite av deg lenger. Da er dette noe du antageligvis kommer til å tenke på neste gang du får en person inn i livet ditt som du blir enormt glad i og som du ikke vil miste. Det er slik vi lærer. Det er dette livet handler om. 

Anonymkode: 1dc6b...586

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg var slem mot en jente på barneskolen... tror hun trodde vi var venninner, og vi var tidvis det, men tidis var jeg slem mot henne... Vi er i dag FB-venner, og hun liker og kommenterer men jeg føler vel aldri at jeg har fått sagt skikkelig unnskyld, og er red for å rippe opp i ting for henne hvis jeg tar det opp nå, mange år etterpå...

Anonymkode: b9b8c...4c4

[AnonymBruker]

Det er mye jeg sikkert kunne gjort annerledes, men det er bare noen få ting jeg virkelig angrer på- fordi de får konsekvenser for meg i dag. Barna, og utdannelsen blant annet angrer jeg virkelig på. Valg av mann også tror jeg, men jeg er alt for glad i han/ han har for mange gode sider til at jeg ønsker å skilles- selv om han sliter meg ut... Alternativet er nok å være singel, ingen menn er perfekt tror jeg.

Anonymkode: 85fa3...08b

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg har latt meg bli dårlig behandlet, og holdt fast på "venner" som ikke var bra for meg. Det var deilig å sette en grense for seg selv og ikke ha de i livet mitt lenger.

 

 

Anonymkode: cef9a...60d

[AnonymBruker]

Angrer veldig på at jeg begynte å røyke igjen 3 uker etter en heavy operasjon. Da hadde jeg vært røykfri også to uker før. Har forsøkt absolutt alt innen røykeslutt, aldri klart det, og det er vel fordi jeg innerst inne egentlig ikke ønsker å slutte.  Så min gylne anledning kasta jeg vekk. Jeg blir rett og slett gal i hodet bare tanken på å slutte, og røyker bare enda mer...Har gitt opp.

Anonymkode: 8bcc1...fb7