Eier få barn oppdragelse i disse tider???

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber på 3-6 års avdeling i barnehage, og har et par eksempler fra den siste måneden på akkurat dette:

- Et nytt barn på avdelingen gråt sånn hver gang vi satte oss til lunsj, men vi forsto ikke hvorfor. Hjemme hadde han fortalt at han ville ikke sitte stille, han ville løpe rundt og leke mens han spiste, det var grunnen til at han gråt. Moren kom og fortalte meg dette, og spurte helt seriøst om vi ikke bare kunne la han løpe rundt og leke mens de andre spiste, for da kom han ikke til å gråte. Jeg måtte da forklare at det ikke er mulig at et barn får leke under lunsjen, mens de andre 20 må sitte ved bordet.

- Et annet nytt  barn hadde tilvenning, og mor var tilstede. Barnet var tydeligvis ikke vant til å sitte ved bordet under måltider, og lagde veldig oppstyr. Hylte og skrek, og gikk for å gjemme seg i et hjørne under hele måltidet. Nektet å sitte ved bordet. Mor satt bare og smilte, og sa ingenting til barnet. Satte ingen som helst grenser for denne atferden.

Jeg tenker at jeg blir forskrekket over hvor lite grenser så store barn har, det er ikke rart at vi får et samfunn hvor alle tenker på sine egne behov først, når man aldri må innrette seg etter andre.

Anonymkode: 841c1...73c

Jeg må bare få si at det kan være svært vanskelig å være med på tilvenning med første barnet. Man vet ikke hvordan man skal være, er det sånn at jeg kan steppe inn eller vil personalet gjøre det osv. Og det kan være en merkelig og kjip situasjon for barnet. Som kanskje ikke ville sitte ved bordet akkurat da for å prøve å bestemme noe i denne absurde situasjonen.

Jeg vet jo ingenting om de konkrete barna du beskriver, jeg vil bare minne om at tilvenning, og hvordan hverdagen er i barnehager, er veldig kjent for deg. Men veldig nytt for nye foreldre og barn. Og jeg syns det er leit at du dømmer deres evne som foreldre på bakgrunn av hva som skjer på tilvenningsdagene. Mtp at du er profesjonell mener jeg.

Anonymkode: 8fbf1...e66

[AnonymBruker]

Jeg tenker du mener mye, men har lite erfaring kanskje.. barn som ikke liker, gjør det ikke for å vær vanskelig , det er faktisk pyton å være foreldre til barn som sliter med mat fordi så mange foreldre bare dømmer..

 

vi har absolutt ingen regel om at barn må sitte til alle er ferdig , ser ikke poenget med det

Anonymkode: 5b699...da3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare få si at det kan være svært vanskelig å være med på tilvenning med første barnet. Man vet ikke hvordan man skal være, er det sånn at jeg kan steppe inn eller vil personalet gjøre det osv. Og det kan være en merkelig og kjip situasjon for barnet. Som kanskje ikke ville sitte ved bordet akkurat da for å prøve å bestemme noe i denne absurde situasjonen.

Jeg vet jo ingenting om de konkrete barna du beskriver, jeg vil bare minne om at tilvenning, og hvordan hverdagen er i barnehager, er veldig kjent for deg. Men veldig nytt for nye foreldre og barn. Og jeg syns det er leit at du dømmer deres evne som foreldre på bakgrunn av hva som skjer på tilvenningsdagene. Mtp at du er profesjonell mener jeg.

Anonymkode: 8fbf1...e66

Forstår at det er en ny situasjon for både forelder og barn, men man får jo et informasjonsskriv om hvordan tilvenningen skal foregå. Tenker at det er foreldrenes ansvar at de forbereder barnet sitt , og snakker om hva som skal skje før man drar i barnehagen. På den måten føler barna at de har litt kontroll over situasjonen også.

Hvis det da skjer at barnet slår seg helt vrang, så er det jo foreldrenes ansvar å prøve å roe situasjonen. Hadde man latt barnet sitt skrike og hyle på en restaurant mens andre satt og spiste f.eks? Man må jo sette grenser for barna uansett hvor man er, eventuelt dra hjem tidligere da, hvis man ser at tilvenningen ikke går som man hadde håpet.

Tenker absolutt ikke at det er å være dømmende når man ser med egne øyne hvordan foreldrene ikke setter noen grenser for barna, og når man da ser barnas atferd i tillegg som en konsekvens av dette.

Mitt råd er å ikke være redd for å sette tydelige grenser, alle barn trenger det!

Anonymkode: 841c1...73c

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg ser ikke forbi det. Med en gang man snakker om uoppdragne barn så er det ikke en kjeft som innrømmer at barnet sitt kan være uoppdragen, allikevel så oppplever flere at barn er det. Så noe stemmer jo ikke. 

Og foreldre har jo overhodet INGEN innsikt når det kommer til egen oppdragelsemetode, de er jo verdensmestere! DERES barn er jo fantastiske i alt!!!

 

Anonymkode: 76578...fb5

Det kan være så enkelt som at de foreldrene som sliter med å oppdra barna/gir blaffen ikke svarer i tråder som dette.

Anonymkode: 7d6cf...21d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, noen lærere vil nok si det. Andre klarer faktisk å holde elevene sine i ro. 

Enorm forskjell på klassen til barnet mitt med læreren de har nå og den de hadde før. Med tidligere lærer var det ro i klassen, elevene hørte på læreren og oppførte seg. Med ny lærere så er det mye mer bråkete og uro i klassen. Så ikke kom å si at det er bare barnas (foreldrenes) skyld, ikke alle burde vært lærer! 

Anonymkode: 20806...d2c

Og ikke alle burde vært foreldre! 

Anonymkode: 67574...161

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og ikke alle burde vært foreldre! 

Anonymkode: 67574...161

Det er jeg heeeeelt enig i. 

Anonymkode: 20806...d2c