Arkana Skrevet 6. september 2020 #21 Skrevet 6. september 2020 Jeg kjenner meg ikke igjen i innlegget ditt overhodet. Vi har tre barn på ulike klassetrinn og har derfor hatt veldig mange forskjellige barn på besøk, og så har vi egne nevøer/nieser, venners barn osv. Jeg synes med svært få unntak at barna er høflige og hyggelige. De prater med oss, de spør pent når de trenger noe, de sitter ved bordet til alle barna er ferdige, de spiser det de får servert, de sier takk for maten osv. Jeg har vanskelig for å tro at akkurat de barna du omgir deg med er spesielt uhøflige, så jeg tror faktisk det er din bedømming av andres barn som er problemet. 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #22 Skrevet 6. september 2020 La meg gjette - du har ett barn? Vel, jeg har fire (blant annet tvillinger) og i blant har jeg bare ett barn hjemme eller med på aktiviteter og det er som å ligge i himmelen og hvile på skyer sammenlignet med hverdagen med alle fire. Anonymkode: 58029...307 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #23 Skrevet 6. september 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg er litt enig. Jobber i barnehage, merkelig hvordan alle barn klarer å sitte ved bordet en stund der mens hjemme er det mange som ikke får barna til å sitte ved bordet i det hele tatt nesten. Dette gjelder på mange områder. Viktig å huske på at foreldrene bestemmer, ikke barnet. Anonymkode: b023d...c58 Er du hjemme hos de sammebarna? Anonymkode: 5b699...da3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #24 Skrevet 6. september 2020 Kan ikke si jeg har merket meg så stor negativ endring på barn gjennom årtiene nei... Den der klaginga du ts kommer med derimot, den har vi hørt før, både i 1970 og 2000 og 2020. 😴 Det kommer alltid til å være vanlig å klage på "dagens oppdragelse" og "dagens ungdom". Og slike innlegg du skriver kommer med jevne mellomrom på KG. Anonymkode: 163bf...2b6 4
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #25 Skrevet 6. september 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg er litt enig. Jobber i barnehage, merkelig hvordan alle barn klarer å sitte ved bordet en stund der mens hjemme er det mange som ikke får barna til å sitte ved bordet i det hele tatt nesten. Dette gjelder på mange områder. Viktig å huske på at foreldrene bestemmer, ikke barnet. Anonymkode: b023d...c58 Det har ikke falt deg inn at det er litt mer sosialt og trivelig for barna å sitte rundt bordet i barnehagen enn hjemme med en bråkete lillebror og slitne foreldre? I tillegg er barna mer slitne rundt middag hjemme enn rundt lunsj i barnehagen (og som kjent - jo mer slitne, jo "dårligere" oppførsel). Jeg synes uansett det er litt banalt å måle oppdragelse opp mot hvorvidt barna sitter rundt bordet til alle er ferdige eller ei. Det er jo bare konstruert folkeskikk, og hvis dagens foreldregenerasjon mener det er uviktig så er det jo uviktig. Det gjør ikke barna til dårligere mennesker. Hva "folkeskikk" er endrer seg, det betyr ikke at oppdragelsen er dårlig, men at enkelte opplever en kulturkollisjon og foretrekker å sutre og bære seg over det i stedetfor å undre seg over hva som ligger bak endringene. Anonymkode: 163bf...2b6 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #26 Skrevet 6. september 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: La meg gjette - du har ett barn? Vel, jeg har fire (blant annet tvillinger) og i blant har jeg bare ett barn hjemme eller med på aktiviteter og det er som å ligge i himmelen og hvile på skyer sammenlignet med hverdagen med alle fire. Anonymkode: 58029...307 Ja, kan man ikke dra «har du barn?»-kortet, så drar man «du har kanskje ikke fire barn du????»-kortet. Anonymkode: 35aee...0a1 6
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #27 Skrevet 6. september 2020 Det er ikke slik med vennene til barnet mitt, men et unntak. De er høflige, sitter til alle er ferdige, aldri hørt noe æsj eller lignende, takker så pent for maten osv. Anonymkode: 20806...d2c
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #28 Skrevet 6. september 2020 Ja, foreldre er tragiske for tiden. Barna styrer hjemmet, og det settes ikke grenser. Barna tåler ikke motgang, for det blir for mye dulling. Anonymkode: 6fc1f...42e 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #29 Skrevet 6. september 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan ikke si jeg har merket meg så stor negativ endring på barn gjennom årtiene nei... Den der klaginga du ts kommer med derimot, den har vi hørt før, både i 1970 og 2000 og 2020. 😴 Det kommer alltid til å være vanlig å klage på "dagens oppdragelse" og "dagens ungdom". Og slike innlegg du skriver kommer med jevne mellomrom på KG. Anonymkode: 163bf...2b6 Vel, lærere merker stor forskjell, kan jeg hilse og si. Aldri vært så mange utfordrende barn som i dag. Anonymkode: 6fc1f...42e 3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #30 Skrevet 6. september 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vel, lærere merker stor forskjell, kan jeg hilse og si. Aldri vært så mange utfordrende barn som i dag. Anonymkode: 6fc1f...42e Ja, noen lærere vil nok si det. Andre klarer faktisk å holde elevene sine i ro. Enorm forskjell på klassen til barnet mitt med læreren de har nå og den de hadde før. Med tidligere lærer var det ro i klassen, elevene hørte på læreren og oppførte seg. Med ny lærere så er det mye mer bråkete og uro i klassen. Så ikke kom å si at det er bare barnas (foreldrenes) skyld, ikke alle burde vært lærer! Anonymkode: 20806...d2c 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #31 Skrevet 6. september 2020 55 minutter siden, AnonymBruker said: La meg gjette - du har ett barn? Vel, jeg har fire (blant annet tvillinger) og i blant har jeg bare ett barn hjemme eller med på aktiviteter og det er som å ligge i himmelen og hvile på skyer sammenlignet med hverdagen med alle fire. Anonymkode: 58029...307 Man er ikke nødvendigvis automatisk en bedre forelder om man har flere barn enn andre!! Anonymkode: bad60...76c 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #32 Skrevet 6. september 2020 30 minutter siden, AnonymBruker said: Ja, foreldre er tragiske for tiden. Barna styrer hjemmet, og det settes ikke grenser. Barna tåler ikke motgang, for det blir for mye dulling. Anonymkode: 6fc1f...42e Så mange som svarer i tråden her lyver? Anonymkode: 7d6cf...21d 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #33 Skrevet 6. september 2020 Jeg tenker at oppdragelse har endret seg i positiv forstand. Jeg liker at barnas venner snakker åpent og ærlig når de er på besøk her. Hva som er viktig for meg, er ikke det samme som var viktig for mine foreldre. Mine barn får gå fra bordet når de er ferdige å spise. Men de rydder av og takker for maten. De liker ikke alt, og det er helt greit for meg! Ingen tvinges til å spise noe her, men vi oppfordrer til å smake. Mat skal være en hyggelig greie. Det er ikke greit å si at andres mat er ekkel, men du har lov til å la være å spise. Så den type disiplin som bare handler om at voksne skal få dekket det gamle idealet om hva god oppdragelse er, har vi gått bort fra. Og det har alle andre foreldre jeg kjenner også. Barn skal ha sin egen vilje og egne meninger. Men de skal lære å behandle andre med respekt og fungere i en familie og i samfunnet. Jeg tenker at dette er en naturlig utvikling. Tidligere forberedte man barna på en skole og et arbeidsliv hvor det var viktig å være lydig og gjøre som man fikk beskjed om. Dagens arbeidsliv ønsker egenskaper som kreativitet, å tenke kritisk og selvstendig, og kunne samarbeide og finne nye løsninger osv. Vi forbereder barna på en annen verden enn den vi selv ble forberedt på gjennom oppdragelse. Anonymkode: 8fbf1...e66 3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #34 Skrevet 6. september 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Oooiiii😂😂😂 Det skulle selvsagt stå ingen musikk😂😂😂 Anonymkode: 16cd2...889 Det var en freudian slip Anonymkode: a61fe...3d1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #35 Skrevet 6. september 2020 Det er bedre at det har blitt løsere i stikken. Da jeg vokste opp gjorde jeg det meste feil og hadde ikke rett på noen egne meninger og hadde jeg noen så var de dagens vits. Anonymkode: a61fe...3d1 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #36 Skrevet 6. september 2020 47 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så mange som svarer i tråden her lyver? Anonymkode: 7d6cf...21d Ja, jeg ser ikke forbi det. Med en gang man snakker om uoppdragne barn så er det ikke en kjeft som innrømmer at barnet sitt kan være uoppdragen, allikevel så oppplever flere at barn er det. Så noe stemmer jo ikke. Og foreldre har jo overhodet INGEN innsikt når det kommer til egen oppdragelsemetode, de er jo verdensmestere! DERES barn er jo fantastiske i alt!!! Anonymkode: 76578...fb5
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #37 Skrevet 6. september 2020 Det jeg har reagert negativt på (dette gjelder 6-7 åringer), er at noen få tydeligvis ikke er vant til å høre/respektere et tydelig nei. Det gjelder enkle ting som at skjerm skal slås av etter avtalt spilletid er ferdig, at det ikke er lov å spise/drikke på pianoet, eller at det ikke passer at barnet spiser middag hos oss akkurat i dag. Tydelige beskjeder som blir ignorert, eller barnet fortsetter å mase om det samme. Ser også dette i lek/samspill, at noen (få) er lite fleksible og forventer å få viljen sin konstant. Ellers positivt at barn er generelt flinkere til å be om hva de trenger, og selvhevdelse er en viktig del av barneoppdragelse. Anonymkode: f3735...bff
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #38 Skrevet 6. september 2020 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg må faktisk lufte dette en plass for lurer på om jeg er den eneste som får bakoversveis? Altså nesten alle barn jeg er med i min vennekrets eier lite eller ingen form for oppdragelse. Det går an å oppdra et barn på en ok streng måte uten at barnet tar skade av det. Feks er det mange barn som ikke liker det og ikke det ang mat, liker kun usunn mat som pizza, burger og annen junkfood.. skjønner de jeg, de er barn og det er jo godt av og til med slik mat men når foreldrene gir etter på at de skal få det ofte pga det er det eneste de «liker» så ender det jo med at de ikke vil ha annet! ikke klarer de å ha rein folkeskikk å sitte med bordet, snakker om eldre barn og ikke 1 åringer.. de spiser opp maten sin å går fra bordet etter 2 min når vi andre såvidt har begynt uten at foreldrene sier noe på det.. de snakker frekt til foreldrene sine uten at de sier noe på det. Ikke vil de være kreative å finne på ting utenom å sitte forran skjermen (barn fra 5-9 år) pga foreldrene bare lar de sitte på skjermen dagen lang! Barna mister gradvis det sosiale i det virkelige liv og sin kreavitet av å ikke bli stimulert på andre måter enn en skjerm. Barn må få gå ut å mestre ting, lære å få bruke hjernen sin til å være kreativ. De klarer jo ikke å finne på noe og får abstinenser når de ikke har en tlf eller pad for hva skal de da finne på? De mister alt av det viktige et barn trenger for å utfolde seg. jeg har selv en sønn på 5 som jeg prøver å oppdra til å bli et Ok medmenneske med normal folkeskikk men det er vanskelig når så mange rundt han såvidt har noen rammer. Begynte tidlig med at man sitter med bordet til alle er ferdig og om vi sitter lenge går det an å si «takk for maten, kan jeg gå fra bordet?» han får alltid klar beskjed om å takke for maten uansett hvor vi er og sier det alltid både hjemme og på besøk. Ikke minst er jeg opptatt av at man smaker på ting før man sier man ikke liker ting og er han frekk i tonen med oss eller andre barn setter vi han på plass med en gang. Handler om å veilede de i riktig retning så de kan vokse opp med normal folkeskikk og gode moraler og verdier. jeg godtar IKKE at min sønn sier til den som har laget middag at maten er ekkel, går ifra bordet midt i middagen og er direkte ufordragelig. Jeg bryr meg ikke om at det er flere folk der han får beskjed! Og det er fordi jeg elsker gutten og vil han skal vite hvordan man oppfører seg mot og rundt andre, men det er vel ikke normalt lengre hos mange? Jeg er sjokkert og lurer på hvordan det skal bli når de skal ta over etter oss i samfunnet. Alle barn er forskjellig og alle oppdrar barn på den måten de føler er riktig men normal folkeskikk burde være en del av det uansett.. Anonymkode: 6ddbc...1ae Jeg har tenkt det samme, men jeg tenker på ingen måte at det er barns skyld, men foreldrenes. Det virker som om foreldre er livredde for at barna skal kjede seg et sekund og må tilby en skjerm, gjerne dere egen mobiltelefon eller andre ting ved hvert ledige øyeblikk. Jeg mener på ingen måte at foreldre skal tvinge i barnet mat som barnet ikke liker, eller kjefte mye på barn. Man kommer lagt med å snakke rolig, forberede barnet på hva som skal skje og hvilken oppførsel som forventes av barnet. Barns smaksløker er annerledes enn voksnes, det husker nok de fleste selv, men barn kan si nei takk, jeg likte ikke denne og legge det ned igjen på fatet, trenger ikke si æsj og gjøre store grimaser. Det er utfordrene for en del læere om mange barn i klassen mangler oppdragelse, det virker også som at foreldre tenker at barnehagen/ skolen skal oppdra barnet. Jeg er klar over at alle barn er ulike og at det er krevende å oppdra barn. Ingen foreldre/ voksen er perfekt. Men ved å la barn si æsj og gjøre grimaser, løpe fra bordet, og få mobil med en gang de kjerder seg så fratar foreldrene barnet muligheten til å lære å regulere seg. Det samme med å tilpasse seg andre, og det er en viktig egenskap når det kommer til sosial kompetanse. Disse barna skal ut i utdanning og arbeidsliv. Jeg sier på ingen måte at alle uoppdragne barn vil feile i utdanning og arbeidslivet, men det vil være tøffere for de når virkeligheten slår de i annsiktet, og det vil være lettere for de som har hatt det i ryggmargen hele veien som del av sin oppdragelse. Anonymkode: be3c2...170
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #39 Skrevet 6. september 2020 Jobber på 3-6 års avdeling i barnehage, og har et par eksempler fra den siste måneden på akkurat dette: - Et nytt barn på avdelingen gråt sånn hver gang vi satte oss til lunsj, men vi forsto ikke hvorfor. Hjemme hadde han fortalt at han ville ikke sitte stille, han ville løpe rundt og leke mens han spiste, det var grunnen til at han gråt. Moren kom og fortalte meg dette, og spurte helt seriøst om vi ikke bare kunne la han løpe rundt og leke mens de andre spiste, for da kom han ikke til å gråte. Jeg måtte da forklare at det ikke er mulig at et barn får leke under lunsjen, mens de andre 20 må sitte ved bordet. - Et annet nytt barn hadde tilvenning, og mor var tilstede. Barnet var tydeligvis ikke vant til å sitte ved bordet under måltider, og lagde veldig oppstyr. Hylte og skrek, og gikk for å gjemme seg i et hjørne under hele måltidet. Nektet å sitte ved bordet. Mor satt bare og smilte, og sa ingenting til barnet. Satte ingen som helst grenser for denne atferden. Jeg tenker at jeg blir forskrekket over hvor lite grenser så store barn har, det er ikke rart at vi får et samfunn hvor alle tenker på sine egne behov først, når man aldri må innrette seg etter andre. Anonymkode: 841c1...73c 3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #40 Skrevet 6. september 2020 Jeg er nok en av dem som ikke er så streng når det kommer til eksemplene dine. Prøver selvsagt å oppfordre til å spise opp, men jeg maser ikke. De får gå fra bordet når de er ferdige. Som regel pleier de å sitte en stund likevel. De har også hver sin iPad. De var rundt 2 da de fikk den 😳 Blir en del skjermtid før leggetid eller om morgenen i helgene, men jeg synes ikke at det er så ille egentlig 🤷♀️ De går på skole, fritidsaktivitet og er med venner i ukedagene. I helgene har vi også en del program. Vi er imidlertid strenge når det kommer til oppførsel. Vi tolererer ikke at de er stygge i munnen eller behandler andre urettferdig. De har mange venner og er godt likt, så en del har vi gjort riktig Anonymkode: daf23...17d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå