Gå til innhold

Underernæring og psyken. Hjelp og erfaring


Fremhevede innlegg

Skrevet

Skal prøve å unge å tråden blir lang. Men jeg har noen medfødte diagnoser, som var vanskelig å oppdage pga jeg er jente. Så jeg gikk gjennom skolen uten hjelp og medisin. Jeg slet sosialt og med skolearbeidet. Dette har fått konsekvenser for voksenlivet. 
 

Så hopper vi frem til nå. Problemene baller på seg og foreldrene min blir bekymret. Vi må oppsøke hjelp. Hår gjennom flere tester og utelukker ting. Jeg fikk diagnoser og noen kan medisineres. 
 

Så til nå. Jeg har ikke vært i arbeidslivet på 3 år. Jeg har jobbet frivillig og tjent penger på tilkallingsjobber, men har ikke hatt noe fast. Har hatt fulltidsjobber før og flere jobber. Men diagnosene har vært med å ødelegge. 
Nå skal jeg snart ut igjen og ser frem til det. 
Jeg tok tester hos legen for 1 år siden og da var min bmi 17, tror jeg. Undervekt grad 2. Jeg har alltid kunnet spise hvor mye jeg ville uten å legge på meg. Og har enda ikke lagt på meg. Men greia er nå etter jeg startet på medisin så spiser jeg sjelden før kl 18 om kvelden. Slik har det vært lenge nå. Men jeg spiser, og noen dager klarer jeg å tvinge i meg mat. Jeg sulter meg ikke med vilje. Jeg trener også, for jeg trenger fysisk aktivitet. 

Kan dette være symptom på underernæring?
Jeg får vrangforestillinger om at folk er «ute etter meg», men vet det ikke er sant. Jeg liker ikke å gå i butikk fordi jeg føler folk glor og tenker stygt om meg, fordi jeg er tynn bl.a. 
 

Jeg føler folk ser ned på meg fordi jeg er deprimert og har vært så lenge uten jobb. 
 

Jeg klarer ikke ta avgjørelser. Selv å bestemme seg for mat er vanskelig. Eller hvilke klær jeg skal bruke. 
 

Jeg er irritabel hele dagen. Hjernen koker rett og slett. Jeg er alltid livredd for å virke sur mot folk så jeg hilser og viser ikke at jeg er irritert. Men det er vondt å være så sint hele dagen. En generell uro. Trenger ikke være sinne heller, men bare en generell uro. Jeg føler hele meg er feil. Jeg har ikke lov å ha det godt. Jeg føler meg overfladisk fordi en parfymerduft gjør meg glad!! Da straffer jeg meg og tenker at jeg heller bør være glad for at jeg ikke har sykdom (kreft feks). 
 

Jeg føler meg ufresh. Munnen stinker forråtnelse (har ikke kjent lukten av andre ting enn råttent egg altså så VET ikke om det er riktig beskrivelse) Fordi jeg drikker (koffeinfri) kaffe og ikke spiser. Dette passer jeg seff på når jeg er ute blandt folk. Men går ikke nær folk heller da. 
 

Jeg klaret ikke vurdere om jeg ser sunn ut heller. For meg er jeg vanlig, men tror jeg er blind. Jeg er ikke redd for å bli feit, men har fått sjokk når jeg har sett meg på bilder. Jeg er tynnere enn jeg tror... 

 

Noen som vet om dette er symptomer på underernæring?

Anonymkode: 76255...982

Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skal prøve å unge å tråden blir lang. Men jeg har noen medfødte diagnoser, som var vanskelig å oppdage pga jeg er jente. Så jeg gikk gjennom skolen uten hjelp og medisin. Jeg slet sosialt og med skolearbeidet. Dette har fått konsekvenser for voksenlivet. 
 

Så hopper vi frem til nå. Problemene baller på seg og foreldrene min blir bekymret. Vi må oppsøke hjelp. Hår gjennom flere tester og utelukker ting. Jeg fikk diagnoser og noen kan medisineres. 
 

Så til nå. Jeg har ikke vært i arbeidslivet på 3 år. Jeg har jobbet frivillig og tjent penger på tilkallingsjobber, men har ikke hatt noe fast. Har hatt fulltidsjobber før og flere jobber. Men diagnosene har vært med å ødelegge. 
Nå skal jeg snart ut igjen og ser frem til det. 
Jeg tok tester hos legen for 1 år siden og da var min bmi 17, tror jeg. Undervekt grad 2. Jeg har alltid kunnet spise hvor mye jeg ville uten å legge på meg. Og har enda ikke lagt på meg. Men greia er nå etter jeg startet på medisin så spiser jeg sjelden før kl 18 om kvelden. Slik har det vært lenge nå. Men jeg spiser, og noen dager klarer jeg å tvinge i meg mat. Jeg sulter meg ikke med vilje. Jeg trener også, for jeg trenger fysisk aktivitet. 

Kan dette være symptom på underernæring?
Jeg får vrangforestillinger om at folk er «ute etter meg», men vet det ikke er sant. Jeg liker ikke å gå i butikk fordi jeg føler folk glor og tenker stygt om meg, fordi jeg er tynn bl.a. 
 

Jeg føler folk ser ned på meg fordi jeg er deprimert og har vært så lenge uten jobb. 
 

Jeg klarer ikke ta avgjørelser. Selv å bestemme seg for mat er vanskelig. Eller hvilke klær jeg skal bruke. 
 

Jeg er irritabel hele dagen. Hjernen koker rett og slett. Jeg er alltid livredd for å virke sur mot folk så jeg hilser og viser ikke at jeg er irritert. Men det er vondt å være så sint hele dagen. En generell uro. Trenger ikke være sinne heller, men bare en generell uro. Jeg føler hele meg er feil. Jeg har ikke lov å ha det godt. Jeg føler meg overfladisk fordi en parfymerduft gjør meg glad!! Da straffer jeg meg og tenker at jeg heller bør være glad for at jeg ikke har sykdom (kreft feks). 
 

Jeg føler meg ufresh. Munnen stinker forråtnelse (har ikke kjent lukten av andre ting enn råttent egg altså så VET ikke om det er riktig beskrivelse) Fordi jeg drikker (koffeinfri) kaffe og ikke spiser. Dette passer jeg seff på når jeg er ute blandt folk. Men går ikke nær folk heller da. 
 

Jeg klaret ikke vurdere om jeg ser sunn ut heller. For meg er jeg vanlig, men tror jeg er blind. Jeg er ikke redd for å bli feit, men har fått sjokk når jeg har sett meg på bilder. Jeg er tynnere enn jeg tror... 

 

Noen som vet om dette er symptomer på underernæring?

Anonymkode: 76255...982

Har selv bmi som er veldig lav. Man behøver ikke å være undervektig av den grunn. Bli på 17 kan være helt fint det😀

Anonymkode: a5141...c89

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv bmi som er veldig lav. Man behøver ikke å være undervektig av den grunn. Bli på 17 kan være helt fint det😀

Anonymkode: a5141...c89

Men igjen. Hva er egentlig problemet ditt  ? Er du deprimert og går på medisiner som gjør at du mister matlysten eller har du ADHD? 0

Anonymkode: a5141...c89

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men igjen. Hva er egentlig problemet ditt  ? Er du deprimert og går på medisiner som gjør at du mister matlysten eller har du ADHD? 0

Anonymkode: a5141...c89

Ehm, begge. 
Men hvorfor er jeg så sint noen ganger? 
:( jeg straffer meg selv for å ha det bra. Straffer meg selv for å irritere meg over andre og. 

Anonymkode: 76255...982

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehm, begge. 
Men hvorfor er jeg så sint noen ganger? 
:( jeg straffer meg selv for å ha det bra. Straffer meg selv for å irritere meg over andre og. 

Anonymkode: 76255...982

ADHD medisiner gjør at man mister matlyst veldig. Har selv ADHD så kjenner meg noe igjen. 

Man blir sint når man ikke har det bra. Så enkelt er det. Kanskje du burde teste ut psykolog.

Anonymkode: a5141...c89

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...