AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #1 Del Skrevet 2. september 2020 Så har vi det igjen, det med at folk ikke skjønner en sørger dyr. Har mistet kattepusen. Påkjørt for ett par dager siden. Og når jeg nå begynner fortelle folk får jeg rare tilbakemeldinger. En spøkte faktisk 😳😔😔 Jeg trenger at noen forstår. Er det noen dyreelskere der ut som kan bekrefte det jeg føler? Blir nærmest forvirra av at de rundt meg ikke forstår. Jeg er i sjokkmodus. Høres mulig overdrevet ut. Men det er som det er. En velger ikke det. Tenkte ikke lage en debatt her. Trenger bare litt medfølelse og mulig noen som forstår: at en katt kan stjele ens hjerte og mere til. Anonymkode: 63151...873 10 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #2 Del Skrevet 2. september 2020 Helt forvirra. Svært ubehagelig ønsket folk en god dag. Anonymkode: 63151...873 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #3 Del Skrevet 2. september 2020 Klart det er lov å bli lei seg når man mister et dyr! Katten blir jo en del av familien. Har selv gått igjennom en "sorg-prosess" hver gang jeg har mistet et dyr fordi det er så trist Anonymkode: 81539...9e1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #4 Del Skrevet 2. september 2020 Takk Anonymkode: 63151...873 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #5 Del Skrevet 2. september 2020 Kondolerer 💔 Jeg har to små som jeg elsker veldig høyt. Kommer definitivt til å bli knust den dagen de dør. Katter er fantastiske kjæledyr og meget godt selskap. Anonymkode: 9e124...a2c 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #6 Del Skrevet 2. september 2020 Takk 😭💕 Anonymkode: 63151...873 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #7 Del Skrevet 2. september 2020 Jeg ser ned på mennesker som ser på dyr som «bare» et dyr. Jeg mistet katten min gjennom 15 år for et par år siden og jeg var helt knust. Han var jo en veldig stor del av livet mitt i mange år. Jeg gråt i flere dager, og gråt plutselig omtrent hele det første året hvis jeg plutselig savnet han. Sorgen går selvsagt over med tiden, men jeg tenker fortsatt på han nesten daglig med minner og husker morsomme ting han gjorde osv. Han var jo en del av familien Ikke bry deg om de negative kommentarene, de sier mer om dem enn om deg. Anonymkode: 49d89...0f6 14 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #8 Del Skrevet 2. september 2020 Jeg hadde vært knust 😞 hu er jo jenta mi ❤️ Folk som begynner å spøke om slik, som sier at det «bare» er en katt, de har jeg ikke mye til overs for og det er en fare for at vennskapet hadde visnet. Anonymkode: 2d93f...a1c 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #9 Del Skrevet 2. september 2020 ❤️ Anonymkode: 63151...873 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #10 Del Skrevet 2. september 2020 Takk Anonymkode: 63151...873 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #11 Del Skrevet 2. september 2020 Lend Me A Kitten I will lend to you for a while a kitten, God said. For you to love while he lives, and mourn when he's dead. Maybe for twelve or fourteen years, or maybe for two or three. But will you, 'till I call him back, take care of him for me? He'll bring his charms to gladden you and should his stay be brief You'll always have his memories as solace for your grief. I cannot promise he will stay, since all from earth return. But there are lessons taught below I want this kitten to learn. I've looked the whole world over in search of teachers true. And from the folk that crowds life's land I have chosen you. Now will you give him all your love, nor think the labor vain? Nor hate me when I come to take my kitten home again? My heart replied, " My Lord, Thy will be done " For all the joys this kitten brings the risk of grief I'll run. We'll shelter him with tenderness; we'll love him while we may. And for the happiness we've known, forever grateful stay. But should you call him back much sooner then we planned. We'll brave the bitter grief that comes, and try to understand. If, by our love we've managed your wishes to achieve. Then in memory of him, who we loved, please help us while we grieve. When our cherished kitten departs this world of strife, Please send us yet another needing soul for us to love all his life. Anonymkode: 9e124...a2c 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #12 Del Skrevet 2. september 2020 Jeg hadde blitt knust hvis min katt (baby) døde, så kondolerer så mye ❤️ Det er de som ikke forstår, som er unormale. Anonymkode: 1045b...41e 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #13 Del Skrevet 2. september 2020 Takk så mye begge to Så vakkert. Takk. Anonymkode: 63151...873 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #14 Del Skrevet 2. september 2020 Føler med deg ❤️ Uansett hva slags vesen det er, så har du mistet en venn, og det er vondt 🌷 Anonymkode: 3cbcb...21b 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #15 Del Skrevet 2. september 2020 Takk 😭 ja det er vondt så snille dere er her Takk Anonymkode: 63151...873 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #16 Del Skrevet 2. september 2020 Jeg har ikke katt, men en hund. Han bringer veldig mye lykke og lys i livet mitt. Jeg har vært gjennom mye de siste 1,5 årene, blant annet økonomisk trøbbel grunnet uforutsette utgifter, separasjon, ny kjæreste som bodde i et annet land det første halve året, mye stress på jobb, tenåringer som utagerer mot meg, små barn som trenger oppfølging, hjemmekontor kombinert med hjemmeskole og hjemmebarnehage, liten depresjon og migreneanfall. Det hjalp veldig mye å grave fingrene ned i den varme myke pelsen, stryke på det store hode med de myke pelsete ørene, se hundene i øyne, løpe tur med ham, kose med ham i sofaen. Han følger oss og vil kose/være med oss, leker med ungene, gjør masse morsomme ting. Hvis han døde uventet, ville jeg selvfølgelig sørget. En stor del av meg ville ha dødd sammen med hunden. Så jeg forstår deg veldig godt, og forstår ikke folkene som sier at dette er "bare en katt". Klem. Anonymkode: f2578...508 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #17 Del Skrevet 2. september 2020 Klart man blir glad i dyrene sine og gråter når man mister dem. Hadde en katt som ble påkjørt selv for et par år siden, noen snille mennesker hadde funnet han og levert han hos en dyreklinikk hvor de sjekket chipen og ringte meg. Brøyt helt sammen i telefonen. Men man har mennesker som mangler evnen til å bli glad i dyr og det er som lirer av seg ufølsomheter. Stooor klem til deg ❤️ Anonymkode: f0b44...97e 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #18 Del Skrevet 2. september 2020 Jeg har lite fravær på jobb, men jeg vet jeg hadde måttet ta ut egenmelding hvis jeg mistet katten min. Muligens sykemelding også. Jeg ble tidligere diagnostisert med borderline pf, så hendelser som dette ville satt meg helt ut av drift for en periode. Jeg hadde gått i kjelleren. Anonymkode: 1045b...41e 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #19 Del Skrevet 2. september 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke katt, men en hund. Han bringer veldig mye lykke og lys i livet mitt. Jeg har vært gjennom mye de siste 1,5 årene, blant annet økonomisk trøbbel grunnet uforutsette utgifter, separasjon, ny kjæreste som bodde i et annet land det første halve året, mye stress på jobb, tenåringer som utagerer mot meg, små barn som trenger oppfølging, hjemmekontor kombinert med hjemmeskole og hjemmebarnehage, liten depresjon og migreneanfall. Det hjalp veldig mye å grave fingrene ned i den varme myke pelsen, stryke på det store hode med de myke pelsete ørene, se hundene i øyne, løpe tur med ham, kose med ham i sofaen. Han følger oss og vil kose/være med oss, leker med ungene, gjør masse morsomme ting. Hvis han døde uventet, ville jeg selvfølgelig sørget. En stor del av meg ville ha dødd sammen med hunden. Så jeg forstår deg veldig godt, og forstår ikke folkene som sier at dette er "bare en katt". Klem. Anonymkode: f2578...508 Anonymkode: 1045b...41e 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #20 Del Skrevet 2. september 2020 Takk. Takk for medfølelsen og for det dere deler alle sammen Tror jeg skal pause litt å fortelle flere rundt meg. Ble bare verre. Må takle dem også.. Føler det er noe galt med meg og ikke dem ( typisk for meg) Så takk for all bekreftelse.💕 Anonymkode: 63151...873 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå