Å sørge over dødsfall når partner strever med sitt

[AnonymBruker]

Ja..

jeg mistet en av mine søsken veldig brått. Det har gått litt tid siden dødsfallet, men i perioder kommer sorgen skikkelig over meg, og alt jeg vil ha da er trøst. Å bli holdt. 

(Altså aller helst skulle jeg ønske noen kunne holde meg så jeg bare kan la meg selv knekke sammen og hylgrine i armene dems, men jeg holder det såklart inne).

Men så er det sånn at samboeren min har en depresjon. Jeg har også hatt det før, og vet jo at man har lite kapasitet til å se andre og stille opp for dem. Kanskje man glimter til litt innimellom, men ikke over en lengre periode. Og nettopp sånn er det her. Jeg kan evt be han om å holde meg, og da gjør han selvfølgelig det.

Utover det blir jeg overhodet ikke «sett» på det området. Har på et tidspunkt sagt til han at jeg trenger å bli spurt om hvordan det går mtp dødsfallet, for jeg vil ikke legge den byrden til andre, ved å snakke om dødsfallet når de ikke er klare for det. Men det skjer aldri. Så jeg holdet det inne og hylgriner når jeg kjører bil alene.

Så nå er vi i en situasjon der jeg ikke har det jeg trenger, mens han føler seg enda mer i kjelleren fordi han ikke strekker til.

Det føles som en håpløs situasjon. Er det noen som har vært i noe lignende som har tips?

Anonymkode: 069f4...41c

[solmåneogstjerner]

Har ikke vært i samme situasjon (heldigvis). 

Først og fremst, så trist å høre om søskenet ditt. Det er virkelig ikke rart at du trenger trøst, å bli sett og få lov til å sørge sammen med din livspartner.

Han høres ganske egoistisk ut. Jeg har full forståelse for at depresjon gjør at man ikke fungerer som man bør. Men når samboeren mister en nær person, da er det virkelig på tide å ta seg sammen og være der. Og ikke synes synd på seg selv fordi man 'ikke klarer det'. 

Forstår det slik at du ikke kan 'ta det helt ut' med resten av familien? Håper du har en venninne du kan snakke med. Jeg ville satt noen krav til samboeren. Du er tålmodig med ham, kanskje for tålmodig? Han må ta seg sammen. Alt handler ikke om ham. 

❤

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke om dødsfallet med vennene dine. Sannsynligvis lurer de veldig på hvordan du har det. Samtidig anerkjenner de at du kanskje synes det er godt med litt fri fra det, og ikke snakke om det hele tiden.

Det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg rundt en som sørger. Har selv mistet et søsken veldig brått og alt for tidlig. Likevel er jeg usikker på hva jeg skal gjøre for andre som sørger, for det siste jeg vil er å være invaderende.

Anonymkode: 11dab...185

[AnonymBruker]

Selv om man er i en desperat situasjon kan man ikke forvente at alle rundt en reagerer og handler slik man skulle ønske. I en depresjon har man nok med sitt eget , man blir selvsentrert. Slik er det bare. Du må be om det du vil ha, ikke forvente. Men gå til fastlege eller en psykolog, du får mer hjelp der. Kanskje det finns sorggrupper eller andre man kan snakke med? 

Anonymkode: c7a6c...dfb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal snakke om dødsfallet med vennene dine. Sannsynligvis lurer de veldig på hvordan du har det. Samtidig anerkjenner de at du kanskje synes det er godt med litt fri fra det, og ikke snakke om det hele tiden.

Det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg rundt en som sørger. Har selv mistet et søsken veldig brått og alt for tidlig. Likevel er jeg usikker på hva jeg skal gjøre for andre som sørger, for det siste jeg vil er å være invaderende.

Anonymkode: 11dab...185

Jeg er enig der. Jeg er selv i sorg og har god erfaring med å selv snakke om det med venner og være åpen. Si at du trenger noen å snakke med, drikke kaffe med, gå tur med. Noen å være sammen med. Da vet de hvor de har deg og at du vil snakke om det. 

Anonymkode: c7a6c...dfb