Behandling uten utredning i psykiatrien?

[Kat3714]

Hei

Jeg hår nå i snart 2 år gått til psykolog på en dps. Jeg har grunnet mye traumer, både i oppvekst og i senere tid, veldig tillitsproblemer og tilknytningsvansker. De siste samtalene har psykologen min lagt vekt på at hun føler hun ikke kommer ordentlig inn på meg og har ved flere anledninger tatt opp om det er behov for behandling, når jeg har vansker med å åpne meg opp og slippe hun helt inn på med med en gang en nytt tema kommer opp. 

Jeg har som sakt gått der i snart 2 år, men jeg har enda ikke fått noen utredelse. Alt jeg får er "trekk" og "forenlig med", som feks "paranoide trekk", "symptomer forenelig med ptsd" +++ men likevell mener hun at jeg ikke har utbytte av behandlingen jeg får hos henne..

Er det bare jeg som overtenker/overreagerer eller er det ikke greit å få en utredelse og gjerne noen diagnoser eller lignende slik at man har et utgangspunkt for behandlingen? Og burde ikke en psykolog være vandt med, eller i det minste klare å forholde seg til at noen pasienter er veldig lukket og bruker lengre tid enn andre på å bygge tillitt og åpne seg?

[AnonymBruker]

Hvis du har gått der i to år og fremdeles ikke klart å åpne deg så er det kanskje ikke noe poeng i å fortsette behandlingen. Du klarer ikke å nyttiggjøre deg av behandlingen skikkelig hvis du ikke åpner deg, noe du har hatt god tid til å gjøre. Det er dog rart at du ikke har blitt utredet, man skal i utgangspunktet få en eller flere diagnoser når man går til DPS. 

Anonymkode: 2416b...3ce

[Kat3714]

Burde kanskje nevnt det i innlegget, men pga mye fravær fra hennes side, så har jeg kun hatt rundt 25 timeavtaler siden sommer 2018, ofte med lange perioder mellom timene (som feks 4mnd "pause" i fjord høst). Så selv om hun vet mye mer enn alle andre og jeg føler jeg har åpnet meg i stor grad, så har jeg ikke klart å få den stabile tryggheten pga de lange oppholdene. Og hovedproblemer er ikke at jeg ikke snakker med henne, men mer det at jeg ikke bretter ut om alt fra første sekund et emne vi ikke har vært inne på kommer opp. 

Er vandt til det at man går gjennom utredelser hos psykisk helsevesen fra tidligere. Fikk diagnosert depresjon, angst og spiseforstyrrelse da jeg første gang ble henvist til psykiatrien for 10-12 år siden, og ble diagnosert med akutt suicidalitet(eller hva dem enn kalte det) for noen år tilbake da jeg plutselig befant meg på legevekten, men hos henne er det nærmeste jeg kommer en utredning vært å svare på et skjema om ptsd, der det heller ikke ble satt diagnose, selv når hun skriver at symptomene er forenelig med ptsd..

Endret 30. august 2020 av Kat3714

[AnonymBruker]

Fuck dps-systemet. Psykologene har hastverk og tidsnød pga hvordan systemet virker. Å ha tillitsproblemer er ikke noe rart, men istedetfor å gi deg mer tid så prøver hun å skvise deg ut av behandlinga.... Google Jørgen Flor, han er psykologspesialist som prøver å si noe om hvor dårlig psykisk helsevern fungerer i Norge. 

 

TS, du har all min sympati. Det må finnes et bedre system snart.

Anonymkode: b8cd9...d63

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt om å bytte behandler på dps. Med begrunnelse at du har vanskelig med å føle tillit til henne, noe som også er påvirket av at hun har hatt mye fravær. Da får du litt mer tid også. 

Det at du ikke har fått klar diagnose er nok fordi du ikke oppfyller alle kravene til en konkret diagnose. Men mer «symptomer forenelig med», «trekk fra det og det» osv. Jeg syns det er flott at du har gått gå der likevel:) 

Anonymkode: f2d82...254

[AnonymBruker]

Bytt heller til en privat psykolog med avtale fremfor behandlere hos dps!

Anonymkode: 24148...961

[AnonymBruker]

13 timer siden, Kat3714 skrev:

Hei

Jeg hår nå i snart 2 år gått til psykolog på en dps. Jeg har grunnet mye traumer, både i oppvekst og i senere tid, veldig tillitsproblemer og tilknytningsvansker. De siste samtalene har psykologen min lagt vekt på at hun føler hun ikke kommer ordentlig inn på meg og har ved flere anledninger tatt opp om det er behov for behandling, når jeg har vansker med å åpne meg opp og slippe hun helt inn på med med en gang en nytt tema kommer opp. 

Jeg har som sakt gått der i snart 2 år, men jeg har enda ikke fått noen utredelse. Alt jeg får er "trekk" og "forenlig med", som feks "paranoide trekk", "symptomer forenelig med ptsd" +++ men likevell mener hun at jeg ikke har utbytte av behandlingen jeg får hos henne..

Er det bare jeg som overtenker/overreagerer eller er det ikke greit å få en utredelse og gjerne noen diagnoser eller lignende slik at man har et utgangspunkt for behandlingen? Og burde ikke en psykolog være vandt med, eller i det minste klare å forholde seg til at noen pasienter er veldig lukket og bruker lengre tid enn andre på å bygge tillitt og åpne seg?

Har du tenkt tanken på å bytte behandler? Jeg byttet og byttet til jeg fant en jeg endelig klarte å åpne meg for. 

Anonymkode: ae06c...6b8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fuck dps-systemet. Psykologene har hastverk og tidsnød pga hvordan systemet virker. Å ha tillitsproblemer er ikke noe rart, men istedetfor å gi deg mer tid så prøver hun å skvise deg ut av behandlinga.... Google Jørgen Flor, han er psykologspesialist som prøver å si noe om hvor dårlig psykisk helsevern fungerer i Norge. 

 

TS, du har all min sympati. Det må finnes et bedre system snart.

Anonymkode: b8cd9...d63

dette er ikke nødvendigvis psykologenses skyld at de har dårlig tid. det har blitt mer og mer rapportskriv i dette yrket og flere psykologer er forbannet nettopp frodi de må bruke så mye tid på dette istedet for å bruke tid på pasientene

Anonymkode: 19995...4ab

[AnonymBruker]

Når du ikke gidder å snakke med psykologen om hva som er problemet, så er det jo faktisk helt umulig for henne å utrede deg. her må du ta deg selv i nakken og snakke om tema selv om du syns det er vanskelig, ellers er det jo ingen grunn til å gå der. 

Anonymkode: 879ce...2c0

[AnonymBruker]

Hvis du ikke klarer å snakke om det som er vanskelig, skriver du det ned i et brev som du gir psykologen. Det er det vi andre gjør med ting som er vanskelig å være åpen om. Man bruker ikke to år på å åpne seg på dps når man er voksen, og faktisk ønsker hjelp da.

Anonymkode: f2d82...254

[AnonymBruker]

Høres ut som meg. Jeg har heller ikke fått noe diagnose, snart to år. Tanker som kan knyttes til spiseforstyrrelser, en del følelse av angst, symptomer på ptsd. Jeg vet ikke helt jeg, føler liksom ikke jeg kommer noen vei. 

Anonymkode: baafa...4ed

[Sunnys]

Stå opp for deg selv og snakk!! 
Si til henne at pga din oppvekst og erfaringer sliter du med både tillitt og det å åpne deg. Dette er jo en del av sykdomsbildet. si også at pga lang tid mellom timene så begynner dere litt på nytt hver gang. Kan også spørre hvilket behandlingsprogram hun bruker med deg? Har hun en plan? Når hun har prøvd denne planen og det ikke funker for hennes del, så må hun prøve noe annet. Har du fått tilbud om emdr? Får du oppgaver du skal gjøre hjemme? Kognitiv terapi? 
still spørsmål til henne. Fortell at du trenger behandling. Men du må også jobbe mellom timene, og gjøre en innsats selv. 
skriv Mail til henne der du beskriver hva du trenger hjelp til og hva du trenger. 
 

[Kat3714]

På 31.8.2020 den 13.42, AnonymBruker skrev:

Jeg ville søkt om å bytte behandler på dps. Med begrunnelse at du har vanskelig med å føle tillit til henne, noe som også er påvirket av at hun har hatt mye fravær. Da får du litt mer tid også. 

Det at du ikke har fått klar diagnose er nok fordi du ikke oppfyller alle kravene til en konkret diagnose. Men mer «symptomer forenelig med», «trekk fra det og det» osv. Jeg syns det er flott at du har gått gå der likevel:) 

Anonymkode: f2d82...254

Jeg har hatt lyst å bytte lenge, men dps'en gjør det bare utrolig vanskelig om jeg spør dem om det..

Og vet jeg oppfyller alle kravene til hvertfall noen av tingene, men har fått beskjed om at hun ikke vil sette diagnose uten ordentlig utredning, men blir alltid lovet at vi snart skal starte utredning for å få orden på det hele, men blir aldri gjort..

[Kat3714]

På 31.8.2020 den 13.43, AnonymBruker skrev:

Bytt heller til en privat psykolog med avtale fremfor behandlere hos dps!

Anonymkode: 24148...961

Desverre så strekker ikke økonomien til for øyeblikket til å kunne bytte..

[Kat3714]

På 31.8.2020 den 13.43, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt tanken på å bytte behandler? Jeg byttet og byttet til jeg fant en jeg endelig klarte å åpne meg for. 

Anonymkode: ae06c...6b8

Jeg har prøvd å bytte før og fortalte avdelingslederen eller hva hun enn var på dps'en at dette var fordi jeg følte at meg og behandler bare ikke klarte helt å få riktig connection.. jeg fikk pent beskjed om at jeg måtte bare ta meg sammen og gi psykologen et nytt forsøk.. etter den samtalen ble jeg også ringt av psykologen som begynte å spørre om hvorfor jeg bille bytte henne ut og det hele ble egentlig bare utrolig ubehagelig.. 

[Kat3714]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du ikke gidder å snakke med psykologen om hva som er problemet, så er det jo faktisk helt umulig for henne å utrede deg. her må du ta deg selv i nakken og snakke om tema selv om du syns det er vanskelig, ellers er det jo ingen grunn til å gå der. 

Anonymkode: 879ce...2c0

Kan jeg spørre om når jeg sa at jeg "ikke gidder å snakke med psykologen om hva som er problemet"? Om du faktisk hadde lest hva som ble skrevet så har jeg sakt at psykologen vet mer om meg og hvordan jeg tenker og føler enn alle andre. Det er ikke slik at trust issuesene mine gjør at jeg ikke snakker med henne om noe, men heller at jeg gjerne trenger en time ekstra før jeg åpner meg 100%, istedenfor feks 60% om et tema.. så jeg åpner meg om alt til henne fordi jeg er så innstilt på å få hjelp, men det er ikke alltid gjort på en dag, men jeg tenker jo det at som psykolog så burde ikke dette være en hindring for hennes del. Hun ser at jeg prøver og jeg åpner meg fortere nå enn i starten, så ser ikke hvorfor hun ikke heller feks hjelper meg med å senke garden som tillitsproblemene har satt opp rundt meg

[Kat3714]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke klarer å snakke om det som er vanskelig, skriver du det ned i et brev som du gir psykologen. Det er det vi andre gjør med ting som er vanskelig å være åpen om. Man bruker ikke to år på å åpne seg på dps når man er voksen, og faktisk ønsker hjelp da.

Venligst les alt før du blir passiv agressiv... jeg klarer å snakke med henne om vanskelige temaer, jeg bruker bare gjerne en time ekstra. Når man har sterke tillitsproblemer og tilknytningsvansker så er det ikke alltid man klarer å bli trygg på folk tilslutt. Jeg har også en del andre ting som påvirker relasjonen med folk rundt meg. Så 2 år med så mye fravær hun har hatt er faktisk ikke sååå mye. Jeg snakker som nevnt over om ting som plager meg, men synes selv etter 2 år at det er litt vanskelig å bare brette ut om alt sekundet hun spør.. noen ganger kommer gjerne ikke fulle svaret før timen etter.

Men når du skriver "det er det vi andre gjør med ting som er vanskelig å være åpen om", motsier ikke du deg selv litt da like nedenfor når du skriver "Man bruker ikke to år på å åpne seg på dps når man er voksen, og faktisk ønsker hjelp da."? Jeg har aldri vært så tilbakeholden med henne at det å skrive til henne er eneste løsning, så om det må til for din del for å klare å åpne deg om ting så kan det jo se ut som at jeg faktisk har lettere for å være åpen med behandler

[Kat3714]

22 timer siden, Sunnys skrev:

Stå opp for deg selv og snakk!! 
Si til henne at pga din oppvekst og erfaringer sliter du med både tillitt og det å åpne deg. Dette er jo en del av sykdomsbildet. si også at pga lang tid mellom timene så begynner dere litt på nytt hver gang. Kan også spørre hvilket behandlingsprogram hun bruker med deg? Har hun en plan? Når hun har prøvd denne planen og det ikke funker for hennes del, så må hun prøve noe annet. Har du fått tilbud om emdr? Får du oppgaver du skal gjøre hjemme? Kognitiv terapi? 
still spørsmål til henne. Fortell at du trenger behandling. Men du må også jobbe mellom timene, og gjøre en innsats selv. 
skriv Mail til henne der du beskriver hva du trenger hjelp til og hva du trenger. 
 

Jeg har fortalt henne flere ganger om tingene som har skjedd meg i oppveksten, og da hun tok opp dette med at jeg brukte tid på å åpne meg forklarte jeg hvilke av disse tingene som hadde påvirket meg på det området.. jeg også føleg at dette ikke burde vært en hindring for henne.. hadde vi jobbeg med tingene jeg sliter meg og tingene jeg har gått igjennom så hadde kanskje denne biten løsnet litt også..

Jeg prøvde å bytte behandler for en stund siden og begrunnet med at jeg ikke klarte å få riktig connection til henne og sa også da at det hadde en del med avlyste timer pga fravær som gjorde at det gikk for lang tid mellom til at jeg klarte å fortsette der vi slapp forrige time på å bygge tillit.. den begynte alltid å gå litt tilbake igjen mellom timer.

Litt usikker på hvilken behandlingsmåte hun bruker, men kan se ut som det bare er helt "standard" samtaleterapi.. ingen emdr eller kognitiv terapi, kun noen få stressavløsningsøvelser som mindfulness og pusteteknikker..

Pga jeg har vært somatisk syk en periode får jeg ikke oppgaver hjemme fordi hun mener det vil være for slitsomt. Jeg har spurt henne om dette mange ganger og sakt at jeg ikke er for sliten. Jeg synes det er mer slitsomt å plutselig sitte å gråte en hel dag uten å vite helt hvorfor enn å faktisk kunne jobbe litt med ting for å tilslutt kunne bli bedre..

Jeg føler veldig at jeg ikke blir ordentlig hørt når jeg selv tar opp ting ved behandlingsmåtene som jeg ser at ikke funker eller som jeg ønsker endring på. Jeg vil jobbe ordentlig med ting, også hjemme, men får nærmest avslag på det hele..

[Sunnys]

41 minutter siden, Kat3714 skrev:

Jeg har fortalt henne flere ganger om tingene som har skjedd meg i oppveksten, og da hun tok opp dette med at jeg brukte tid på å åpne meg forklarte jeg hvilke av disse tingene som hadde påvirket meg på det området.. jeg også føleg at dette ikke burde vært en hindring for henne.. hadde vi jobbeg med tingene jeg sliter meg og tingene jeg har gått igjennom så hadde kanskje denne biten løsnet litt også..

Jeg prøvde å bytte behandler for en stund siden og begrunnet med at jeg ikke klarte å få riktig connection til henne og sa også da at det hadde en del med avlyste timer pga fravær som gjorde at det gikk for lang tid mellom til at jeg klarte å fortsette der vi slapp forrige time på å bygge tillit.. den begynte alltid å gå litt tilbake igjen mellom timer.

Litt usikker på hvilken behandlingsmåte hun bruker, men kan se ut som det bare er helt "standard" samtaleterapi.. ingen emdr eller kognitiv terapi, kun noen få stressavløsningsøvelser som mindfulness og pusteteknikker..

Pga jeg har vært somatisk syk en periode får jeg ikke oppgaver hjemme fordi hun mener det vil være for slitsomt. Jeg har spurt henne om dette mange ganger og sakt at jeg ikke er for sliten. Jeg synes det er mer slitsomt å plutselig sitte å gråte en hel dag uten å vite helt hvorfor enn å faktisk kunne jobbe litt med ting for å tilslutt kunne bli bedre..

Jeg føler veldig at jeg ikke blir ordentlig hørt når jeg selv tar opp ting ved behandlingsmåtene som jeg ser at ikke funker eller som jeg ønsker endring på. Jeg vil jobbe ordentlig med ting, også hjemme, men får nærmest avslag på det hele..

Det er ditt liv, din helse, og din framtid. Du må få det du trenger, og hun må respektere det. Si det til henne, at du ikke føler deg hørt. Ka skje er hun fornærmet fordi du ville bytte behandler? Men det er hennes problem.. hvis hun ikke føler hun kommer videre med deg, så må hun revurdere standard terapi og prøve en annen vinkling. Det er hennes jobb. 

[Sunnys]

1 time siden, Kat3714 skrev:

Jeg har fortalt henne flere ganger om tingene som har skjedd meg i oppveksten, og da hun tok opp dette med at jeg brukte tid på å åpne meg forklarte jeg hvilke av disse tingene som hadde påvirket meg på det området.. jeg også føleg at dette ikke burde vært en hindring for henne.. hadde vi jobbeg med tingene jeg sliter meg og tingene jeg har gått igjennom så hadde kanskje denne biten løsnet litt også..

Jeg prøvde å bytte behandler for en stund siden og begrunnet med at jeg ikke klarte å få riktig connection til henne og sa også da at det hadde en del med avlyste timer pga fravær som gjorde at det gikk for lang tid mellom til at jeg klarte å fortsette der vi slapp forrige time på å bygge tillit.. den begynte alltid å gå litt tilbake igjen mellom timer.

Litt usikker på hvilken behandlingsmåte hun bruker, men kan se ut som det bare er helt "standard" samtaleterapi.. ingen emdr eller kognitiv terapi, kun noen få stressavløsningsøvelser som mindfulness og pusteteknikker..

Pga jeg har vært somatisk syk en periode får jeg ikke oppgaver hjemme fordi hun mener det vil være for slitsomt. Jeg har spurt henne om dette mange ganger og sakt at jeg ikke er for sliten. Jeg synes det er mer slitsomt å plutselig sitte å gråte en hel dag uten å vite helt hvorfor enn å faktisk kunne jobbe litt med ting for å tilslutt kunne bli bedre..

Jeg føler veldig at jeg ikke blir ordentlig hørt når jeg selv tar opp ting ved behandlingsmåtene som jeg ser at ikke funker eller som jeg ønsker endring på. Jeg vil jobbe ordentlig med ting, også hjemme, men får nærmest avslag på det hele..

Spør henne også om hva som er målet for behandlingen. Å ha hjemmelekser og kognitiv terapi er jo ikke utmattende i det hele tatt. Det er jo et verktøy som hjelper deg å se realistisk på situasjonen framfor å overtenke. Det er jo det du trenger - mange psykologer som burde hatt psykolog selv.. eller som er så late og tiltaksløse at de ikke gidder å ta tak.. etter 30 timer med karting så er terapien over..