Føler jeg ikke sørger nok

[AnonymBruker]

Jeg mistet farmor i natt. Det var en brå dødsfall. Alle griner, mens jeg føler meg helt likegyldig. Jeg får ikke helt til å grine. Det er bare et stort sjokk alt sammen.

reaksjonen så langt er noe kasting av ting i veggene. Alt rett etter jeg fikk vite dette. Felt noen små tårer. Andre dødsfall har vært helt annerledes, da har jeg grått masse, men i dag har jeg bare stirret i en vegg og vært den som har stått for humor i denne tragedien.

nå vurderer jeg nesten å gå ut å lete etter farmor. Andre reaksjoner jeg har hatt er at jeg har bestemt meg for å legge om på kosthold, trene mer, jeg vil hoppe strikk en av de nærmeste dagene. Med andre ord, jeg er mer opptatt av å holde meg opptatt med noe. 
 

jeg vil kjenne på følelsene, men vet ikke hvordan 

Anonymkode: bf3b7...dc6

[Gjest Melis123]

Først og fremst kondolerer❤️
ikke stress med dette, vi sørger alle forskjellig til forskjellig tid, så ikke bry deg om hva alle andre rundt deg holder på med!

Dagen etter faren min døde, var jeg aller mest opptatt av å gi leiligheten min en skikkelig rundvask, men det betydde jo ikke at jeg ikke var lei meg😊

Det at du tenker på strikkhopp og omlegging av kosthold, er jo ikke så unaturlig når man står midt opp i noe som viser hvor kort vei det er mellom død og liv.

Det er godt å få grått skikkelig når du er lei deg, så håper du får til det etterhvert, men kanskje det ikke helt har gått opp for deg enda, og så kommer det når du er klar.  Bare gi det litt tid😊

Alt godt❤️

[AnonymBruker]

Alle sørger på forskjellige måter, det finnes ikke noen «feil» måte å sørge på. Sjokk og apati er veldig vanlig i begynnelsen - for noen kommer tårene og alle følelsene med en gang, for noen kommer sinne og frustrasjon, mens andre kan få følelsen av likegyldighet, apati, sjokk, fornektelse.. Man kan ikke noe for det man føler eller ikke føler, det bare kommer. Hodet ditt er bare kanskje ikke helt klar for å slippe inn alle følelsene enda, kanskje har det ikke gått helt opp for deg enda? Så du må bare ta den tiden det trenger. 

Anonymkode: f9862...ab5

[Rumle]

❤

[Silva Pluvialis]

Det er vanlig å reagere med nummenhet og sjokk i en slik situasjon. Reaksjonen din er ikke unormal. Folk reagerer forskjellig og ingenting er feil.

Kondolerer så masse. ❤️
 

 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så mye redd også. Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Men nå har jeg jo opplevd ganske nært hvor kort vei det kan være til døden. Jeg er redd for alle rundt meg. En dag så er det meg som skal miste mine foreldre. Slike tanker gjør at jeg vil dø før de. For jeg vet ikke om jeg er i stand til å takle sånt egentlig. 

Jeg er bekymra for farfar. Nå er han alene. Jeg føler et ansvar over å passe han fremover. Han må ha det kjempe vanskelig. Jeg synes livet er noe skumle greier. En gang så sier man hade til noen for siste gang uten å selv vite det. Jeg er så redd 

Anonymkode: bf3b7...dc6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg så mye redd også. Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Men nå har jeg jo opplevd ganske nært hvor kort vei det kan være til døden. Jeg er redd for alle rundt meg. En dag så er det meg som skal miste mine foreldre. Slike tanker gjør at jeg vil dø før de. For jeg vet ikke om jeg er i stand til å takle sånt egentlig. 

Jeg er bekymra for farfar. Nå er han alene. Jeg føler et ansvar over å passe han fremover. Han må ha det kjempe vanskelig. Jeg synes livet er noe skumle greier. En gang så sier man hade til noen for siste gang uten å selv vite det. Jeg er så redd 

Anonymkode: bf3b7...dc6

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Jeg mista faren min for to mnd siden og har vært mye redd både på egne vegne og for andre rundt meg. Det finns ikke noe fasitmåte å takle sorg på, men med tiden så tar den andre former. Du er ikke så redd mer, men mer trist . Og så går det i bølger; når det har gått eg stund tillater man seg selv og tenke på andre ting, smile og le . Og så plutselig uten forvarsel kommer tårene og tankene tilbake. Slik vil det nok bli en stund, kanskje flere år framover. Men hele tiden vil det gå litt lenger tid mellom hver gang tanker, redsel og tårer kommer. Og hele tiden vil det gå kortere tid før det normaliserer seg igjen. 

Snakk med noen om tankene dine, venner, familie eller en lege. Det hjelper ofte å si det høyt i stedet for at det bare skal kverne i hodet. Tiden leger alle sår, heter det, og tiden lindrer mye. Man må bare la det ta den tiden det tar. 

Klem fra meg ❤️

Anonymkode: 7370e...44c

[WhiteSwan]

Kanskje det ikke har gått helt opp for deg enda, det er vanlig at det kan ta litt tid når det kommer brått på.