Redd for å klikke, redd for å bli morder! :(

[AnonymBruker]

LITT clickbait brukte jeg, men det er sant. Jeg TROR jeg har OCD, men dette var ikke fokus når jeg var på dps og testet ut hvilke diagnoser jeg kunne ha. Jeg har Dystymi og ADD, for å nevne noen. 

De oppdaget tvangstanker og psykose hos meg. Ble sendt til spesialist på psykose, men skåret ikke høyt nok til å få psykosediagnose, noe jeg var lettet over. 
 

Men jeg har en generell uro som kommer når jeg ikke har noe spesielt å drive med. Jeg analyserer så fælt. Jeg føler at folk misliker meg, at jeg ikke har noen fremtid, og jeg får angst pga alle psykiske lidelsene blandt folk. Jeg leste en interessant artikkel her om dagen, der ei dame mente at psykisk helsehjelp og alt fokuset på diagnoser har blitt et problem. «Det virker som alle trenger å få en diagnose for å ha noe å definere seg som». Det er mye som blir sykeliggjort nå. At dette er dårlig gjort mot dem som virkelig har lidelsene. 
 

Greia nå er at jeg ikke vet hvordan jeg skal se på ting, hvis noen feks dreper eller gjør noe kriminelt, så kan jeg veksle mellom å bli sint på dem og å sympatisere med dem fordi de er offer for tvangshandlinger eller ikke vet hva de gjør.

Jeg er redd for at hjernen til folk plutselig skal klikke, inkludert min egen. Jeg har sittet på kafe/restaurant og hatt det hyggelig, men plutselig kommer tanken «hva hadde skjedd om jeg kjørte kniven i hodet ditt nå?». Jeg er ikke fristet, har ikke lyst, så det er ingen fare slik sett. Jeg har ikke trang til å drepe. Men tenk om jeg får det?? Jeg har smertelig fått erfare hvordan man kan miste kontrollen over sinnet. Aldri har det skjedd meg før, men i fjor så ødela jeg flere ting. Det er ting jeg går på, ikke levende vesener. 
Jeg tenker også at jeg kanskje en dag må i fengsel, men vet ikke for hva. Det som da gjør meg så sint er at mange andre har gjort mye verre ting enn meg. Hun som mobbet meg på videregående, kastet ting etter meg på åpen gate mens hun var sammen med noen venninner og ene venninna hadde med seg et lite barn på 5.. pga dette barnet kunne jeg liksom ikke ta igjen. For da tenkte jeg at jeg hadde blitt den som fikk straffen. 
 

Det andre er eksen til mamma. Han slo broren min. Når han var sånn 9-12 , jeg kunne bli sparket og klemt i armene. Jeg så ofte ut vinduet for å se om han kom hjem, for han var ofte ferdig før mamma. Så jeg han eller hørte han så løp jeg ut bakveien. Rakk jeg det ikke gjemte jeg meg under senga eller bak en sofa, fordi han alltid løp rundt i huset og inn på alle rom for å sjekke om noen var hjemme. Hvis jeg gikk ut uten å si noe så løp han etter og spurte hvor jeg skulle, men nei, jeg skulle gjøre lekser. Han ble etter hvert sur når han kom hjem «ja da går du når jeg kommer hjem».. broren min registrerte ofte ikke at han kom så jeg kom ofte hjem til krangling og der han ble slått. 
Han havnet aldri i fengsel han. Jeg tenker bare at hvis jeg begynte sånn så hadde jeg sikkert blitt satt i fengsel med en gang. 
Han virker ikke å ha angst over det han har gjort, og her må jeg gå og være redd for å klikke, være redd for at andre klikker. Så..er drap noe som bør straffes, eller er mordere offer for tvang eller en eller annen lidelse? 
Jeg går nå hele tiden og er redd for hva jeg kan bli.  jeg klarer ikke nyte tilværelsen. Jeg hater kveldene når jeg skal legge meg, jeg hater å ha fri for da får jeg tid for meg selv og tenke.... 

Anonymkode: a09ac...f24

[AnonymBruker]

Hei TS, går du fortsatt til DPS eller treffer noen som hjelper deg i det daglige med å lufte tanker/få ryddet opp i ting?
Jeg var innlagt i fjor og er også diagnostisert med dystymi og angstforstyrrelser, har opplevd en mild psykose men heldigvis ikke tilbakevendende (hittil anyway). Synes du det er vanskelig å være ærlig om hvordan du egentlig ser ting, hva du opplever slik som du skriver her?

Om du har noen du ser jevnlig, anbefaler jeg deg å skrive ut innlegget ditt eller skrive et brev der du forteller disse tingene, eller ta det med til fastlegen din slik at du får bedre hjelp i fremtiden. Det du beskriver er kjempeslitsomt, og du har med deg mye fra tidligere som det er helt tydelig at du ikke har sluppet eller kanskje ikke greier å slippe, som f.eks dette med stefaren din og vold du har opplevd. 

Sliter masse selv med hvor vanskelig det er å vise hva man egentlig synes, tenker og hva man kanskje er kapabel til, så kjenner meg igjen der. Jeg vil bare være i fred og later mye som at alt er greit så lenge "ingen plager meg", men pirker noen borti blir det en del sinne, irritasjon og sorg. Unner deg å finne en bedre løsning der du slipper å kverne og bekymre deg for hva du selv er i stand til å gjøre. Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 5b751...df6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS, går du fortsatt til DPS eller treffer noen som hjelper deg i det daglige med å lufte tanker/få ryddet opp i ting?
Jeg var innlagt i fjor og er også diagnostisert med dystymi og angstforstyrrelser, har opplevd en mild psykose men heldigvis ikke tilbakevendende (hittil anyway). Synes du det er vanskelig å være ærlig om hvordan du egentlig ser ting, hva du opplever slik som du skriver her?

Om du har noen du ser jevnlig, anbefaler jeg deg å skrive ut innlegget ditt eller skrive et brev der du forteller disse tingene, eller ta det med til fastlegen din slik at du får bedre hjelp i fremtiden. Det du beskriver er kjempeslitsomt, og du har med deg mye fra tidligere som det er helt tydelig at du ikke har sluppet eller kanskje ikke greier å slippe, som f.eks dette med stefaren din og vold du har opplevd. 

Sliter masse selv med hvor vanskelig det er å vise hva man egentlig synes, tenker og hva man kanskje er kapabel til, så kjenner meg igjen der. Jeg vil bare være i fred og later mye som at alt er greit så lenge "ingen plager meg", men pirker noen borti blir det en del sinne, irritasjon og sorg. Unner deg å finne en bedre løsning der du slipper å kverne og bekymre deg for hva du selv er i stand til å gjøre. Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 5b751...df6

Ja jeg er redd for hvordan folk kan reagere om jeg er ærlig om hvordan jeg ser ting. Folk er så paranoide. Jeg kan påpeke at jeg ikke kommer til å gjøre noe, eller har lyst, men så fort man nevner «er redd jeg kan bli morder» så tror de jo at du er en fare. 
Det var ikke fokus på ocd eller tvangstanker. Selv om jeg skåret. Det ble mer fokus på ADD og Dystymien. Men jeg var ikke et deprimert barn? Men pappa var en veldig deprimert mann...er depresjon bare noe som lå kodet i genene mine og ville slå til uansett? Jeg vet bare at det går igjen mange problemer i den slekta...så det er åpenbart arv her. Men det gjør ting enda mer demotiverende...at genene styrer det meste. Jeg har faktisk erfart det. Du kan bremse en prossess, men ligger det i genene så vil det (ikke) skje uansett. Jeg skulle vært et overvektig barn, men det ligger bare ikke i mine gener å legge på meg. Akkurat DET er positivt, men tanken på det andre også. Og at jeg tenker på folk som får sykdommer bare fordi det ligger i genene. Ei dame jeg vet, lever sunt, trener moderat, fjellturer, gjør yoga...fikk hjerteinfarkt og har måttet kutte ut mye av det hun var vant med, mens mannen hennes som både drikker, drikker og spiser usunt går helt frisk. Så ukontrollerbart er dette med gener. 
Tenk om jeg bare plutselig gjør noe... jeg føler noen ganger at jeg har skadet andre uten å helt vite det. Påtar meg skyld for at folk har det vondt osv.

Anonymkode: a09ac...f24

[AnonymBruker]

Gi slipp. Det som skjer det skjer. Man må bare stole på seg selv og håpe på det beste. 

Anonymkode: 762fd...e09

[Gjest theTitanic]

Drap bør alltid straffes fordi det er galt. Det er galt å skade andre uansett hva årsaken er. Ikke tenk på hva mordere tenker. De har gjort noe galt og skal sone sin straff. Kanskje har de selv blitt behandlet dårlig. Likevel er det ulovlig å skade og å drepe. Hvorfor tror du at du kan komme til å drepe? Fordi du er så sint inni deg?

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, theTitanic said:

Drap bør alltid straffes fordi det er galt. Det er galt å skade andre uansett hva årsaken er. Ikke tenk på hva mordere tenker. De har gjort noe galt og skal sone sin straff. Kanskje har de selv blitt behandlet dårlig. Likevel er det ulovlig å skade og å drepe. Hvorfor tror du at du kan komme til å drepe? Fordi du er så sint inni deg?

 

Jeg snakket med en psykolog som sa at de aller fleste mennesker er innom tanken om «tenk om jeg dreper denne personen», det som skiller de friske fra de med OCD er at friske blir ikke redd av eller henger seg opp i tanken, mens de med OCD gjør det, nettopp fordi de er redd for det, ikke fordi de faktisk har lyst. 

Anonymkode: 84e18...36e

[Gjest theTitanic]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakket med en psykolog som sa at de aller fleste mennesker er innom tanken om «tenk om jeg dreper denne personen», det som skiller de friske fra de med OCD er at friske blir ikke redd av eller henger seg opp i tanken, mens de med OCD gjør det, nettopp fordi de er redd for det, ikke fordi de faktisk har lyst. 

Anonymkode: 84e18...36e

 Du får bare større reaksjoner fordi tanken er om drap. Det blir ett veldig "dette må jeg ikke tenke" fokus som blir til at det er nettopp dette du tenker og henger deg opp i. Tanken er så forbudt at du ikke burde tenke den, ingen må oppdage at du tenker den og du føler allerede skyld for å tenke den. Du har noe å skjule som kan bli avslørt. Egentlig kunne du vel like gjerne blitt straffet med en gang så du ble ferdig med det..  du må tenke at det bare er tankene dine som lurer deg, for du har jo ikke gjort noe galt og har ingen grunn til å gjøre det heller. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, theTitanic skrev:

 Du får bare større reaksjoner fordi tanken er om drap. Det blir ett veldig "dette må jeg ikke tenke" fokus som blir til at det er nettopp dette du tenker og henger deg opp i. Tanken er så forbudt at du ikke burde tenke den, ingen må oppdage at du tenker den og du føler allerede skyld for å tenke den. Du har noe å skjule som kan bli avslørt. Egentlig kunne du vel like gjerne blitt straffet med en gang så du ble ferdig med det..  du må tenke at det bare er tankene dine som lurer deg, for du har jo ikke gjort noe galt og har ingen grunn til å gjøre det heller. 

Men så har vi at jeg alltid legger skylden på ting. Jeg har så jævla dårlig samvittighet for at jeg er avhengig av snus! Men den er faktisk høydepunktet mitt om dagen. Fant igjen noen bokser jeg hadde glemt eksisterte her om dagen, fra i fjor en gang. Kjøpt på taxfree. Jeg blir noen ganger plutselig veldig sur, hissig, smådeppa når jeg har gått uten et par dager...men kan ikke være helt sikker på at det er dette for har ikke vært slik før når jeg har gått uten snus. Men jeg bare merker jeg blir blidere og hyggeligere å ha med å gjøre når jeg får det. Men så føler jeg meg altså som en narkoman da. Det er vel egentlig ingen forskjell? Bare at det her er lovlig... 😕 folk har ikke råd til mat i verden:... jeg bruker snus

Anonymkode: a09ac...f24

[Gjest theTitanic]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så har vi at jeg alltid legger skylden på ting. Jeg har så jævla dårlig samvittighet for at jeg er avhengig av snus! Men den er faktisk høydepunktet mitt om dagen. Fant igjen noen bokser jeg hadde glemt eksisterte her om dagen, fra i fjor en gang. Kjøpt på taxfree. Jeg blir noen ganger plutselig veldig sur, hissig, smådeppa når jeg har gått uten et par dager...men kan ikke være helt sikker på at det er dette for har ikke vært slik før når jeg har gått uten snus. Men jeg bare merker jeg blir blidere og hyggeligere å ha med å gjøre når jeg får det. Men så føler jeg meg altså som en narkoman da. Det er vel egentlig ingen forskjell? Bare at det her er lovlig... 😕 folk har ikke råd til mat i verden:... jeg bruker snus

Anonymkode: a09ac...f24

At noen ikke har råd til mat i verden betyr ikke at ikke du kan unne deg noe. Avhengighet er en uting, men kanskje snus er noe som hjelper deg i denne vanskelige perioden. Du kan heller ha som mål å slutte med snus i en god periode. Akkurat nå så virker det som om du trenger den. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, theTitanic skrev:

At noen ikke har råd til mat i verden betyr ikke at ikke du kan unne deg noe. Avhengighet er en uting, men kanskje snus er noe som hjelper deg i denne vanskelige perioden. Du kan heller ha som mål å slutte med snus i en god periode. Akkurat nå så virker det som om du trenger den. 

Ja altså jeg blir litt mer avslappa i tankene når jeg tar den. Bruker ikke mye, sånn 3 priser pr dag. Kan heller ikke ta når som helst på dagen. Bør spise først og få en kopp kaffe.. tar heller ikke hvis jeg føler meg Ok.. 

Anonymkode: a09ac...f24

[Gjest theTitanic]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja altså jeg blir litt mer avslappa i tankene når jeg tar den. Bruker ikke mye, sånn 3 priser pr dag. Kan heller ikke ta når som helst på dagen. Bør spise først og få en kopp kaffe.. tar heller ikke hvis jeg føler meg Ok.. 

Anonymkode: a09ac...f24

Ta snusen din. Og slapp av. Du er en helt normal person med normale følelser. Du er sympatisk og kommer ikke til å drepe noen ut av det blå selv om tanken får et lite oppheng.