Del et dikt du har skrevet eller som du liker

[MarieLo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har i alt skrevet over 300 dikt, noen gode, flere dårlige, og blitt mang en gang spurt om jeg tenker på å utgi noe av dette, men skriver ikke lenger dikt; føler på en måte at det ikke gir mening mer.

Men selv om jeg ikke lenger skriver dikt som dikt, setter jeg fortsatt pris på å skrive, og denne teksten kunne kanskje vært et langt dikt:

- Brian

Anonymkode: b4088...963

"Ikke gråt, min venn, ikke gråt ...
... for jeg vet hvordan du har det. Når vi lever i hverdagen, er vi i grunnen så usikre innerst inne, vi er så redde for å dumme oss ut; det er så mye vi gjerne skulle ha sagt, men som vi aldri sier fordi vi er så redde for at andre ikke skal forstå og gjøre narr av følelsene våre. Vi er så redde for at andre skal baksnakke og dømme oss; vi føler at verden er så overfladisk at vi ikke tør å si noe annet enn de tomme frasene vi har sagt tusen ganger før. Hvis vi hadde kunnet, skulle vi gjerne vært ærlige og vist andre hva vi egentlig føler, vi skulle så gjerne ha satt ord på tankene våre uten at noen kunne håne oss og såre åpenheten vår. Til slutt sitter vi der mutters alene med tårene våre, vi gråter ikke fordi vi vil det, men fordi vi føler at vi ikke har noe annet valg; vi tør ikke å åpne vinduet og rope så høyt vi bare kan: Forstå meg, vær så snill og prøv å forstå meg. "

Alle er ikke usikre da. Alle er ikke det innerst inne, men det er jo noen, og enkelte gjør alt de kan for å utnytte det.

Men alle lever ikke i frykt. En større andel av befolkningen lever ikke i frykt, og det er ulike små årsaker til hvorfor individer lever i frykt så man må jo se på hvert enkelt tilfelle. Kom kanskje ikke så godt frem hvor godt man vet hvordan andre som ikke lever i frykt har det.

[AnonymBruker]

Januarmorgen

Da snøen hadde stormet inn sammen med lyset, de sylskarpe solstrålene som gjorde allting så mye varmere enn det øverste hvite dekket i hagene, på biltakene, i bygatene.

Da kjente jeg det som en plutselig ro kom over meg.

Kanskje slik du hadde det.

De gangene du gikk ut til klessnoren og lot deg innfange av et mykt, blafrende dynetrekk tørkende i sommervinden.

En ro og en rasende glede.

Over det som har vært og ikke skal bli.

Nådeløst blå himmel.

Rene, hvite veier videre.

 

 

 

 

Anonymkode: f8c16...f6e

[AnonymBruker]

Jeg er hjemløs og deilig

Lever høyspent og løper som gal

Elektrisk hue slår elektrisk hjerteslag

Jeg er sjokkskada lobotoman

Høyspent elektrisk og deilig

 

Et moderne liv en moderne stil

Aksellererer på amfetamin

Hjemløs og deilig med piggtråd mellom beina

Høyspent og speeda maskin

 

Et helvetes liv en himmelsk orgasme

Høyspent og løper som gal

Under en svartsladda himmel en radioaktiv jord

Sjokkskada lobotoman

Anonymkode: 049b4...b3f

[PokemonGone]

Da øynene mine våknet dagen
dråper faller og våter kinnene
sumpete land dekket av liv
og livredd for ravne-tanker
Gi meg en pause, kjære eller trekk
Trekk i avtrekkeren og skyte, nådeløst
Jeg ber deg velge hva lykken min vil være
Jeg vil bare føle noe, for siste gang hvordan avslutte hva leppene dine allerede rørte ved?
la det komme fra deg, la det komme til meg

 

[PokemonGone]

I left the door open

Waiting for someone

To step a foot in

I left it open, you know

eventhough I knew that

I live alone, how silly

it is to leave it opened

Waiting for someone 

to step right in for me

The idea stays with me

as a door, as a foot, 

as you in front of me

wishing this could be

Not today, nor now really

but someday I dream

As I do, while I wait

I leave the doors open

and I wait for you 

to be here

 

 

 

Endret 19. september 2020 av PokemonGone

[PokemonGone]

Last week I saw children playing 

at the park, so innocent, having fun

and it made me think of you, oh my

a beautiful but small bird crossed

outside my window yesterday at night,

fighted succesfully against the cloudy sky,

couldn't avoid I to remind me of you,

And every pages I write turn my thoughts

into questions, where are you? 

How have you been? Do you sleep well? 

Is the morning coffe warm in the morning?

Does your hair fly with the wind when you go outside? 

What do you do on your free time? 

Are you happy? Is it hard to tell?

 

Endret 21. september 2020 av PokemonGone

[PokemonGone]

25grams, 50 grams, 100 grams

The more I ask for help,

the more I will have to buy

I miss the days where I was alive

Now my nights are taken in pills,

sleep depravation sits by my side

and in the morning a zombie lives

avoiding the lights, quetiapin,

sertralin, zoldipem, with a sip of water,

daily basis cocktel of my life

[AnonymBruker]

En stagnert økonomi med et godt alibi
- vi må ofre våre liv for en rettferdig krig
Men jeg hører ikke lenger på eventyr
Og jeg føler meg ikke lenger så primitiv

De forer oss med myter og falske symboler
Vi styres med makt og skjulte formasjoner
Den egentlige motsetning skjules bak en heading
Mens vi drømmer om "slemme" og "snille" nasjoner

Jeg venter på krigsrop en bråvakker dag
Jeg venter å våkne med hue i et krater
Og måtte velge mellom gass eller bomber og granater

 

Anonymkode: 049b4...b3f

[kunstnerfluen]

Mørket.
Her i mørket har jeg vandret.
Her har jeg funnet meg et hjem,
Her har jeg slått rot og blitt værende.
Alene i mørket men ikke ensom.
Gjømt bort fra lyset.
Gjømt bort fra alt det vonde.
Smerten i mitt bryst har vokst seg større, opplyst i lyset.
Jeg presser hver bit ned igjen, svelger gang på gang.
Trøkker det ned.
Her skal ingen lys igjennom.
Her i mørket skal det vokse.
En umettelig sult.
Sult etter frelse fra livet.

 

- dikt fra kunstneren Ravna Mørk.

Kilde- ( Instagram: @mednott)
Diktet handler om det å være psykisk syk og slite med depresjon.

[PokemonGone]

How do I keep clean?

Should i feel dirty first?

Then you ask and clap

Wake up, take me back

when I was just a child

surrounded by dirty hands

laying on the greenish grass

without demands, an hourglass

full of sand, time passes by

 take us there, please 

where sirens sing sweet lullabies

i won't give you the chance 

to use your common alibis

But i won't press you either

Be sincere, be kind, goodbye

 

[PokemonGone]

For what wasn't meant to be

I would like to accept finally

I am good without you, sadly

and you are fine without me

[AnonymBruker]

He tells her that the earth is flat —
He knows the facts, and that is that.
In altercations fierce and long
She tries her best to prove him wrong.
But he has learned to argue well.
He calls her arguments unsound
And often asks her not to yell.
She cannot win. He stands his ground.

The planet goes on being round.


-- Wendy Cope

Anonymkode: 67def...2de

[PokemonGone]

Now it comes clear what gods wanted

to be our last chance to set aside plans

that treated us unfairly and unwanted

Is good to say we made our ways out of

the dangerous roads we once founded

but here, much more graceful, I stand

receiving the words all this years planted

your unmerciful soul, more hurted than I

on the contemplating retrospective, i had

seen inconviniences around your demand

This years I accept my mistakes and learn

to be better for myself, then kind to others

but a pardon from you, is hard to tell

what could swell your heartless hate

which demon makes this resentment  

impossible to faint, or to dilute

I hope you cure yourself

 

[Sanjar]

Lytt til det som
finnes overalt
Sikadenes nynnende tone
Rusling gjennom skogbunns løv
og til elvebrus!
Lytt og forstå at du er i helvete

Endret 18. oktober 2020 av Sanjar

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sanjar skrev:

Lytt til det som
finnes overalt
Sikadenes nynnende tone
Rusling gjennom skogbunns løv
og til elvebrus!
Lytt og forstå at du er i helvete

Gratulerer.

Og dersom man vil ut av helvete, så bør man ikke distrahere seg, late som noe er bra eller bare "gjøre det beste ut av det" før man har kommet seg ut av helvete igjen.

Anonymkode: 6c0d1...3c1

[Sanjar]

 

[Frida]

He sits Down on the Floor of a school for the Retarded

I sit down on the floor of a school for the retarded,
a writer of magazine articles accompanying a band
that was met at the door by a child in a man’s body
who asked them, “Are you the surprise they promised us?”

It’s Ryan’s Fancy, Dermot on guitar,
Fergus on banjo, Denis on penny-whistle.
In the eyes of this audience, they’re everybody
who has ever appeared on TV. I’ve been telling lies
to a boy who cried because his favorite detective
hadn’t come with us; I said he had sent his love
and, no, I didn’t think he’d mind if I signed his name

to a scrap of paper: when the boy took it, he said,
“Nobody will ever get this away from me,”
in the voice, more hopeless than defiant,
of one accustomed to finding that his hiding places
have been discovered, used to having objects snatched
out of his hands. Weeks from now I’ll send him
another autograph, this one genuine
in the sense of having been signed by somebody
on the same payroll as the star.
Then I’ll feel less ashamed. Now everyone is singing,
“Old MacDonald had a farm,” and I don’t know what to do
about the young woman (I call her a woman
because she’s twenty-five at least, but think of her
as a little girl, she plays the part so well,
having known no other), about the young woman who
sits down beside me and, as if it were the most natural
thing in the world, rests her head on my shoulder.

It’s nine o’clock in the morning, not an hour for music.
And, at the best of times, I’m uncomfortable
in situations where I’m ignorant
of the accepted etiquette: it’s one thing
to jump a fence, quite another thing to blunder
into one in the dark. I look around me
for a teacher to whom to smile out my distress.
They’re all busy elsewhere, “Hold me,” she whispers. “Hold me.”

I put my arm around her. “Hold me tighter.”
I do, and she snuggles closer. I half-expect
someone in authority to grab her
of me: I can imagine this being remembered
for ever as the time the sex-crazed writer
publicly fondled the poor retarded girl.
“Hold me,” she says again. What does it matter
what anybody thinks? I put my arm around her,
rest my chin in her hair, thinking of children,
real children, and of how they say it, “Hold me,”
and of a patient in a geriatric ward
I once heard crying out to his mother, dead
for half a century, “I’m frightened! Hold me!”
and of a boy-soldier screaming it on the beach
at Dieppe, of Nelson in Hardy’s arms,
of Frieda gripping Lawrence’s ankle
until he sailed off in his Ship of Death.

It’s what we all want, in the end,
to be held, merely to be held,
to be kissed (not necessarily with the lips,
for every touching is a kind of kiss.)

Yet, it’s what we all want, in the end,
not to be worshiped, not to be admired,
not to be famous, not to be feared,
not even to be loved, but simply to be held.

She hugs me now, this retarded woman, and I hug her.
We are brother and sister, father and daughter,
mother and son, husband and wife.
We are lovers. We are two human beings
huddled together for a little while by the fire
in the Ice Age, two thousand years ago.

 Alden Nowlan

[PokemonGone]

Hvorfor?
Er ikke dette så nødvendig nå?
Livet mitt er så ekkelt å fortsette
Som en nesten kollapset lunge
Jeg røyker mine giftige minner
 
 

[PokemonGone]

Forgive me, Father, for I have sinned

I neglected myself and abandoned

my deepest wishes, threw everyone

on the border of my weak trustiness

and broke apart my flesh, I disobeyed

those who want our best, I've lost again.

I expect nothing but a severe punishment

[PokemonGone]

Shall we do it? Maybe not

The same day happens, my dear

but those feelings I sadly forgot

as you try and try to give me all,

it confuses me. Oh miss, why?

How could I be the one you wish

and I, dumb toy of a ventriloquist

Sense your pain, feel my heart beat

Avoid your anger and sorrow, miss

No empathy you will find on this land

On this tragicomedy where we live

Close the courtains and clean yourself

By tomorrow morning, this massive

show will start again, smile and pray