Tung periode med angst

[AnonymBruker]

(Obs: Går ukentlig til terapi og får oppfølging av lege, så søker mest støtte.)

Jeg opplever en skikkelig tøff periode med angst, angst for angsten og generell nedstemthet. Det ble vel satt i gang av en periode med alt for mye jobb + lite søvn + hjertesorg. Ble satt på antidepressiva, men har lite virkning av disse (testet før ved lignende periode), så er av dem igjen.

Alt er så tungt — vet jo at eksponering er det jeg må jobbe med og som fungerer best, og det går jo fremover. Men kjenner at det tærer på, og sliter med å se «lyset i tunnelen» enkelte ganger. Ikke at jeg vil dø og/eller er suicidal, men er mer sånn: akk... Here we go again! 

Det jeg går rundt og frykter er jo å miste kontrollen over frykten, dvs. få panikk og kjenne på den grusomme følelsen. Men unngåelse får meg jo heller ikke fremover. Alt sitter i hodet, i tankegangen min, og det er jo så «enkelt», men så vanskelig.

Noen som har gode råd og har kommet seg gjennom slike perioder? Hvordan unngå å bli ordentlig deprimert i tillegg?

K26

Anonymkode: 44b32...2a5

[AnonymBruker]

I stedefor å eksponere deg og få mer angst, kan det være lurt å la deg selv få ro i kroppen. Prøv å slappe av og roe ned hjemme. Finn ei god bok, gjør noe som gir deg glede. Få i deg nok mat og regelmessig søvn. Angstperioder er knalltøffe, men de går over hver gang. Det er ofte de små tingen som gjør at det slipper taket. Å møte frykten når en ligger nede for telling gir mer frykt. Nå kommer det an på hvordan du er til vanlig uten angst. Er du i jobb? Sykmld? Da kan det være lurt å stikke innom jobben og si hei, være der en liten time og dra hjem igjen. 
møt en venn og gå tur hvis du orker. Det er tankene dine som gir deg angsten. Frykten for angst gir angst. Og det er forferdelig tungt. Prøv å aksepter at den er der, men at du er sterk og kroppen reagerer fordi du har forstrekt deg en periode. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg, det er veldig vanlig det du beskriver. Angst er veldig smertefullt psykisk og Uutholdelig. Sett deg små mål, og vær god med deg selv. 
bruk kognitiv terapi skjema og få tankene dine sortert. Har selv hatt slike perioder og selv om jeg erfarer gang på gang at det går over, er frykten over å forbli i dette angsthelvete skremmende. Men det er katastrofetanker. - ond sirkel 

Anonymkode: 55c81...de8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I stedefor å eksponere deg og få mer angst, kan det være lurt å la deg selv få ro i kroppen. Prøv å slappe av og roe ned hjemme. Finn ei god bok, gjør noe som gir deg glede. Få i deg nok mat og regelmessig søvn. Angstperioder er knalltøffe, men de går over hver gang. Det er ofte de små tingen som gjør at det slipper taket. Å møte frykten når en ligger nede for telling gir mer frykt. Nå kommer det an på hvordan du er til vanlig uten angst. Er du i jobb? Sykmld? Da kan det være lurt å stikke innom jobben og si hei, være der en liten time og dra hjem igjen. 
møt en venn og gå tur hvis du orker. Det er tankene dine som gir deg angsten. Frykten for angst gir angst. Og det er forferdelig tungt. Prøv å aksepter at den er der, men at du er sterk og kroppen reagerer fordi du har forstrekt deg en periode. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg, det er veldig vanlig det du beskriver. Angst er veldig smertefullt psykisk og Uutholdelig. Sett deg små mål, og vær god med deg selv. 
bruk kognitiv terapi skjema og få tankene dine sortert. Har selv hatt slike perioder og selv om jeg erfarer gang på gang at det går over, er frykten over å forbli i dette angsthelvete skremmende. Men det er katastrofetanker. - ond sirkel 

Anonymkode: 55c81...de8

Hei og takk for gode ord, det hjalp! Spesielt de tingene med at det går over, for de gjør jo det. Pluss det siste - katastrofetankene gjør at man tror det vil vare evig.

Jeg er på en måte «nødt» til å møte en del frykt hver dag, spesielt siden jeg bor hjemme en periode mens jeg er nettstudent - og frykter å være alene. Slike basic ting må jeg jo gjøre, andre kan ikke være «barnevakt». Har merket at desto mer jeg unngår, desto «mindre» blir min verden (ting jeg mestrer) i slike perioder, så det er bra møte frykten til en viss grad. 

takk ❤️ 

Anonymkode: 44b32...2a5