Orker ikke mer!

[gjest_______]

Hei. For ca akkurat ett år siden gikk jeg til fastlegen min for å få resept på p-piller. Gikk ut derfra med et evalueringsskjema for depresjon. 

I desember startet jeg hos en privatpraktiserende psykolog med avtale, og i januar etter 3. time sa hun at jeg virket bedre, trenger vel ikke gå dit lenger da. Hadde plutselig fått det for meg å flytte utenlands noen måneder senere, da måtte jeg jo ha det bra. Hadde ikke fått noe der annet enn å få forklart situasjonen min, menmen. Mistet all tiltro til terapi da. (Hadde også tilbudet om DPS, men måtte velge mellom de to, angrer nå).

Samtidig falt mye sammen rundt meg. Jeg prøvde å få det bedre, gikk fra samboeren min, kanskje han var problemet? Klarte ikke møte opp på universitetet. Klarte ikke konsentrere meg, klarte ikke stå opp, ingenting ble gjort. Så hele året gikk jeg uten å ta noen eksamener, jeg trodde jeg skulle klare det, men nå henger jeg etter med såpass mange studiepoeng at jeg ikke kan studere videre. Heldigvis? Har uansett ingen tro på meg selv at jeg skal klare noe igjen. Sa jo så klart ikke til noen i familien eller de få vennene jeg har på studiet at jeg sakte men sikkert falt fra. 

Hatt en hektisk jobbsommer, så jeg fungerer jo? Ikke alle som passer til utdannelse, si (har jo fått gode karakterer på universitetet før, så vet jo til en viss grad at jeg kan). Hodet mitt føles for det meste bare tomt akkurat nå, klarer ikke tenke noe særlig. Har ikke lyst/orker ikke snakke med noen. Tenker å slutte på antidepressiva, jeg er jo sikkert ikke deprimert uansett. Da jeg sluttet på det tidligere i sommer begynte jeg å tenke mye mer på å ta livet mitt og hvordan alt bare er håpløst, men det var jo sikkert bare jobbsituasjonen. Veldig ofte føler jeg at jeg ikke får puste.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. For det meste ønsker jeg bare å gi opp livet, men det er jo egentlig ingenting galt?

[gjest_______]

Føler generelt mye kroppslig ubehag, finner hele tiden "symptomer", men kanskje det bare er på grunn av at jeg overfokuserer på hvordan kroppen min føler seg fordi jeg ikke klarer å kjenne på noen følelser. Eller jeg bare har for lite å gjøre. Selv om jeg har jo egentlig mye jeg skulle gjort, men så bruker jeg heller mye tid på å gruble over ting som kanskje ikke er virkelig. 

skulle egentlig poste det første som anonymt, men får vel være det samme

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️ Kanskje be legen om en ny psykolog.. enkelte psykologer har større problem selv enn pasientene.. å dumpe deg ut etter 3 timer bare? Du hadde jo ikke startet en gang? Skjønner ikke hvorfor de tar inn folk om de ikke har en intensjon om å hjelpe? Det med skolen - kan du dokumentere det med sykemelding? Det lar seg nok gjøre å få til en løsning der? Men først burde du kanskje bare jobbet med psyken og fått en skikkelig psykolog som har lyst å hjelpe ? 

Anonymkode: 48045...f1a