Plutselig ekstrem angst! Hjelp?!

[mammaemma]

Jeg er ung og mammaen til gutter på 2 og 3 år. Jeg har gått hjemme med begge til de ble 2 år, da jeg ikke ville at de skulle begynne i barnehagen før de ble 2 år (Han yngste begynte nettopp i barnehagen.)
Jeg har nok lenge slitt en del psykisk og veldig mye med stress, men har hele tiden undertrykt det. Jeg begynte å jobbe i klesbutikk for snart 3 uker siden og det har egentlig gått helt ok. Plutselig igår når jeg var på vei til butikken, skulle trene etterpå, og så på jobb, begynte jeg å stresse veldig helt uten grunn. Jeg begynte å overtenke og fikk plutselig helt angst. Tvang meg selv til å gå inn på butikken hvor jeg var nær å løpe ut for jeg følte meg så dårlig. Så dro jeg til treningssenteret - et sted jeg ALLTID føler meg trygg. Når jeg gikk på 3D-mølla, da kom angsten for fullt. Jeg ble nummen i kroppen, svimmel, men tvang meg selv til å fortsette. Styrken jeg skulle trene etter intervallene, måtte jeg bare droppe. Jeg skjente plutselig at jeg bare MÅTTE komme meg hjem. Når jeg kom hjem brast jeg ut i gråt. Følte meg ikke trygg i meg selv og ingen steder. Jeg prøvde å ringe alle i familien og kun stefaren min tok telefonen. Han fikk roet meg litt ned, samtidig som jeg følte meg ganske trygg hjemme. Jeg gråt og gråt og klarte faktisk ikke å dra på jobb. Jeg sa til sjefen min at jeg hadde blitt syk og ikke kunne komme. Det føltes ikke bra, samtidig som det føltes bra å få konsentrere seg om psyken min. Etter igår har angsten vært der hele tiden. Var nær å få et anfall på vei til barnehagen idag, tørr ikke dra på treningssenteret og kan ikke forstå hvordan jeg skal klare jobb. Blir stressa bare av at barna mine er i barnehagen akkurat nå. Hva har skjedd med meg?! Jeg er helt knust. Noen som har råd? Har time med legen imorgen, skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gå dit nå heller. Dette er helt krise da jeg akkurat har begynt i ny jobb og vi har dårlig økonomi. All hjelp tas imot!

Endret 25. august 2020 av mammaemma

[AnonymBruker]

Bra du har time hos legen allerede i morgen. Håper du får den hjelpen du trenger. Be om ny time i hånda når du drar. 

Anonymkode: eb947...98d

[Sunnys]

Kanskje det er overgangen av å være hjemme med barn, til å plutselig levere de i barnehagen.. og plutselig fokusere på deg selv. Å begynne i ny jobb kan være overveldende selv om du trives og synes det går bra. Det er en stor forandring i livet å starte på jobb etter to år, og levere de små i barnehage som du er vant til å være sammen med hele dagen. 
kanskje en reaksjon på alt som har skjedd de siste ukene? 
angst anfall er så jævlig, vondt og skremmende 

[mammaemma]

3 timer siden, Sunnys skrev:

Kanskje det er overgangen av å være hjemme med barn, til å plutselig levere de i barnehagen.. og plutselig fokusere på deg selv. Å begynne i ny jobb kan være overveldende selv om du trives og synes det går bra. Det er en stor forandring i livet å starte på jobb etter to år, og levere de små i barnehage som du er vant til å være sammen med hele dagen. 
kanskje en reaksjon på alt som har skjedd de siste ukene? 
angst anfall er så jævlig, vondt og skremmende 

Ja helt sikkert en reaksjon på det. Jeg bare tenker, jeg kan jo ikke ha angst i en ny jobb. De I butikken trenger jo bare en som kan gjøre jobben og de tar jo garantert ikke noe mer hensyn enn det, så lenge de ikke har opplevd angst selv osv. Tenker jeg kanskje heller bør prøve å finne meg en jobb hvor de har mer forståelse for angst osv for da er det også lettere å ikke få så sterke anfall? Nå vet jeg jo heller ikke om det kommer til å vare eller fort bli mye mildere. Vanskelig altså...

Endret 25. august 2020 av mammaemma

[Heihola]

Det er sånn det er å leve med angst - man tror alt er fint for en periode og plutselig så skjer angsten. Uten forvarsel, uten noe logisk grunn. Uten noe mulighet til å forsvare seg. Man tror man bare må "gi seg over", men det må man ikke. Man må kjempe mot angsten. Som onkl-p kaller den; styggen på ryggen. Angsten er din venn og din fiende. Han er din fiende når det kommer til å isolere deg fra stedene du elsker mest, men den må være vennen din fordi du må holde den nærme. 

Vi vet at den beste behandlingen mot angst er eksponering. Fordi når du utsetter deg for en situasjon du gruer deg til, innser kroppen din at situasjonen var helt ufarlig. Det kan skje momentant den ene gangen, eller det kan kreve flere "behandlinger"/turer dit. Så du skal fortsette å gå på treningssenteret, du skal fortsette å gå på jobb... men du skal ta hensyn til deg selv også, så klart. Du skal ta vare på deg selv, og du må gjerne snakke med en lege om det. 

Men du skal vite at du er ikke alene, vi er mange i samme båt og vi vet nøyaktig hvor lammende og fæl denne lidelsen kan være. Du er heldig da, du er i en posisjon der du er ganske "ny" i gamet, angsten har ikke satt seg i kroppen din over mange år, så du kan fint kurere den ved å eksponere deg. Hva er det verste som kan skje? At du blir redd for høy puls? Du besvimer ikke - det er veldig uvanlig pga. at blodtrykket øker litt når man har angst. Så det verste som kan skje er nettopp det - at du blir redd og føler for å "flykte". Men det er i disse tilfellene nøyaktig at du må VELGE å ikke flykte... det er det som er medisinen din.

Husk å få nok søvn, egenpleie og tid til deg selv. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Heihola skrev:

Det er sånn det er å leve med angst - man tror alt er fint for en periode og plutselig så skjer angsten. Uten forvarsel, uten noe logisk grunn. Uten noe mulighet til å forsvare seg. Man tror man bare må "gi seg over", men det må man ikke. Man må kjempe mot angsten. Som onkl-p kaller den; styggen på ryggen. Angsten er din venn og din fiende. Han er din fiende når det kommer til å isolere deg fra stedene du elsker mest, men den må være vennen din fordi du må holde den nærme. 

Vi vet at den beste behandlingen mot angst er eksponering. Fordi når du utsetter deg for en situasjon du gruer deg til, innser kroppen din at situasjonen var helt ufarlig. Det kan skje momentant den ene gangen, eller det kan kreve flere "behandlinger"/turer dit. Så du skal fortsette å gå på treningssenteret, du skal fortsette å gå på jobb... men du skal ta hensyn til deg selv også, så klart. Du skal ta vare på deg selv, og du må gjerne snakke med en lege om det. 

Men du skal vite at du er ikke alene, vi er mange i samme båt og vi vet nøyaktig hvor lammende og fæl denne lidelsen kan være. Du er heldig da, du er i en posisjon der du er ganske "ny" i gamet, angsten har ikke satt seg i kroppen din over mange år, så du kan fint kurere den ved å eksponere deg. Hva er det verste som kan skje? At du blir redd for høy puls? Du besvimer ikke - det er veldig uvanlig pga. at blodtrykket øker litt når man har angst. Så det verste som kan skje er nettopp det - at du blir redd og føler for å "flykte". Men det er i disse tilfellene nøyaktig at du må VELGE å ikke flykte... det er det som er medisinen din.

Husk å få nok søvn, egenpleie og tid til deg selv. 

Så sant så sant.. Misunner de som ikke har angst og som slipper den følelsen. 

Anonymkode: 1d8fa...559