Hvorfor savner man en mann man ikke vil ha

[AnonymBruker]

Hadde et forhold til en fyr tidligere i år. De to første månedene var han den beste jeg har møtt, den siste måneden så var han kjip og ego. 
 

Det var absolutt etter mitt ønske at han forsvant ut av livet mitt, men det ble på en måte han som gikk. 
 

Hvorfor i alle dager savner jeg han? Mye av det han var bløffet han om. Er det illusjonen jeg savner? Er det knekken på selvtilliten min om at han begynte å ikke sette meg først? Hvorfor i alle dager har jeg «kjærlighetssorg» over en jeg ikke sørger over å miste?!
 

Har noen andre hatt det sånn og har noen tips til å komme seg videre? 

Anonymkode: 164aa...3f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde et forhold til en fyr tidligere i år. De to første månedene var han den beste jeg har møtt, den siste måneden så var han kjip og ego. 
 

Det var absolutt etter mitt ønske at han forsvant ut av livet mitt, men det ble på en måte han som gikk. 
 

Hvorfor i alle dager savner jeg han? Mye av det han var bløffet han om. Er det illusjonen jeg savner? Er det knekken på selvtilliten min om at han begynte å ikke sette meg først? Hvorfor i alle dager har jeg «kjærlighetssorg» over en jeg ikke sørger over å miste?!
 

Har noen andre hatt det sånn og har noen tips til å komme seg videre? 

Anonymkode: 164aa...3f0

Hva bløffet han om? 

Finn deg en ny, han der er glemt kjapt og greit. 

Anonymkode: fbd0c...b9a

[AnonymBruker]

Etter lang tids tørke og kjedsomhet i singellivet så tok jeg for første gang i mitt liv tinder litt seriøst, plukket ut den mest aktuelle jeg fant der og datet han. Han var utrolig kjekk, hadde kul jobb, delte mange verdier, interesser og musikksmak og vi så bare så bra ut sammen. Følte jeg hadde skutt gullfuglen litt der i starten, var nok litt opptatt av at vi passet bra på papiret og overså røde flagg som at han var stokk dum og ganske usikker  

Så det raknet jo til slutt og jeg avsluttet det, men tror jeg sørget litt over det jeg trodde var eller som liksom kunne blitt. Hadde nok bygget han opp litt i hodet, og så sørger man over illusjonen som brast.

Anonymkode: cc4b8...2b5

[AnonymBruker]

For selv om du ikke vil ha han, så var det han som gikk. Det gjør noe med selvfølelsen tross at vi uansett ikke er INT, da forhøyer vi plutselig personen og tenker hva er galt med meg siden han ikke vil ha meg. Men det er bare tull. Minn deg selv på hvorfor du ikke vil ha han. 

Anonymkode: 719af...be6

[Gjest Tutte]

Det er helt normalt. Selv om han var kjip og ego den siste måneden, så sier du at de to første månedene så var han den beste du har møtt. Du savner det du synes var bra med han, og håpet du hadde.

[Bamseklemmer]

Det er bare nærheten av en mann du savner, det kan ofte spille deg et puss...

[AnonymBruker]

I tillegg er det jo mannen du ønsket han skulle være du savner, ikke mannen han var:)

Anonymkode: 32439...d97

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg er nok sikkert skyldig i utsagnet «you only miss the man that you wanted him to be». Legg til en dæsj med at det var han som dro etter en uoverenstemmelse, i tillegg til at jeg var høyere enn han i status, så er det nok en liten knekk på selvtilliten. 
 

Likevel, helt jævla umulig å ikke tenke på han hver dag. Det er over en måned siden vi snakket sist. Tror jeg føler meg lurt egentlig

Anonymkode: 164aa...3f0