Gå til innhold

Hunden min er død...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg holder på å sørge meg ihjel. Det hadde vært meg og hunden i 14 år, for det meste kun oss to. Alltid med meg overalt og sov sammen med meg hver natt. Vært med meg gjennom tunge tider med samlivsbrudd, når jeg har mistet nær familie, og når jeg selv ble alvorlig syk og kunne dødd selv. Da var det hun som motiverte meg til å være tøff og stå i det, og overleve. Etter flere år med bare sykdom og motgang var dette det siste jeg trengte. 
Vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette. En måned uten henne nå, og det blir ikke bedre. 
 

Jeg er så ubeskrivelig trist og lei...

Ingen skjønner sorgen heller. 
 

Hvordan klare å legge sorg litt bak seg? 

Anonymkode: 105d6...176

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skaffe deg en ny hund. 

Søsteren min hadde en hund som var som et barn for hun. Hunden ble (myeeee) bedre  behandlet enn mannen i huset, osv. Hunden ble en dag påkjørt rett foran øynene hennes og jeg trodde virkelig at hun  aldri ble å komme seg over dødsfallet.

Hun fikk en ny hund, en helt lik rase med et annet navn og ble like «lykkelig» igjen, men hender hun legger ut gamle bilder av den avdøde hunden for å minne på seg selv og andre rundt henne hvor god den hunden var. 

Skjønner du er i sorg, men du kommer deg over det. Mennesker opplever stadig sorg og jeg selv har vært knust over å ha mistet noen jeg virkelig elsket. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg veldig godt. Det som har vært til hjelp for meg i lignende situasjon er å få et nytt kjæledyr, selvom ingen kan erstatte det som du mistet. Vil gi deg en god klem og håper og tror at du vil få det bedre etterhvert. ❤️
Dette ordtaket av Rumi liker jeg forresten veldig godt «Don’t grieve. Anything you lose comes round in another form». 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår sorgen din veldig godt ❤️ Min hund døde også da hun nærmet seg 14 år. Jeg hadde det vondt i svært lang tid etterpå. Det tok over et halvt år før jeg orket å fjerne mat og vannskålen hennes. Nå har det gått noen år og jeg kan minnes henne uten å gråte. Men jeg tenker fortsatt på henne hver eneste dag ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner sorgen din godt😔 Den som ikke har hund selv, kan ikke forstå hvor tøft det er å miste sitt pelsbarn og aller beste venn💔 Kunne du vurdert å få en ny bestie hvis du har tid og mulighet? Det kommer til å fylle det tomrommet du føler på tenker jeg, blir selvfølgelig ikke det samme. Men blir nok like mange gode minner og opplevelser❤️ 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for gode ord alle sammen❤️
 

Ny bestevenn blir det nok ikke med det første, kjenner ikke jeg orker å miste en til, når den tid kommer, og det føles nesten som ett svik å få ny hund igjen🥺 

Anonymkode: 105d6...176

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler så inderlig godt med deg. Husker når vi mistet hunden jeg voks opp med, det var helt grusomt. Jeg gråt i mange uker. 
 

På 18.8.2020 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord alle sammen❤️
 

Ny bestevenn blir det nok ikke med det første, kjenner ikke jeg orker å miste en til, når den tid kommer, og det føles nesten som ett svik å få ny hund igjen🥺 

Anonymkode: 105d6...176

Disse følelsene er helt normale. Slik var min mamma også, som var mest knyttet til hunden. Hun orker ikke miste en til og føler hun sviker vår gamle hund om hun får en ny en. Etter noen måneder fikk vi heldigvis ny hund og det leget en del sår. Vi glemte jo aldri den første hunden vår, han er friskt i minnet vårt enda. Jeg vil absolutt anbefale deg å vurdere ny hund. Det er så mange hunder der ute som omplasseres og som ønsker kjærlighet. Du sviker ikke din avdøde hund. ❤️ 

Anonymkode: 8c6b7...5e0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler så innmari med deg, ts. Min lille bestevenn døde for 2.5 år siden, 13 år gammel. Jeg sliter mye med det enda men tenker ikke på ham hver eneste dag lengre, nå kommer sorgen mer i bølger. Har fått kjæreste med hund, en helt annen rase. Jeg ville egentlig ikke ha hund, men fikk jo ikke så mye valg i den saken. Kan ikke si det er det samme forholdet med den hunden. Det blir liksom mer en hund som jeg er glad i, men fortsatt bare en hund. Savner sånn å kose med verdens beste lille pelsdott i senga. Om 20 år skal jeg ha den rasen igjen, savner den sånn. Stor klem!!!

Anonymkode: a545a...272

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg veldig godt❤️ Min hund er bare 3 år, men tenker allerede på den dagen hun ikke er her lenger. Selv om jeg har barn og vet hva det vil si å elske noen betingelsesløst så er det utrolig hvor glad man blir hunden sin. At noen bagatelliserer en hunds bortgang betyr bare at de ikke skjønner hvordan det er å ha hund eller at de aldri har knyttet seg like mye til sin hund.

Anonymkode: 37d9b...e72

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.8.2020 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord alle sammen❤️
 

Ny bestevenn blir det nok ikke med det første, kjenner ikke jeg orker å miste en til, når den tid kommer, og det føles nesten som ett svik å få ny hund igjen🥺 

Anonymkode: 105d6...176

Folk er forskjellige. 

 

Jeg mistet min beste venn gjennom 13 år i november. Det var helt grusomt, og jeg kan fortsatt ikke tenke på det uten å bli blank i øynene. Jeg er som deg, jeg vil vente med ny hund til jeg kjenner at jeg er klar igjen. 

Jeg kom meg gjennom det verste av sorgen med å være mye ute å aktiv, samt at jeg låner andres hunder i ny å ne for å få litt hundekos å kjærlighet, men jeg trenger ikke knytte meg så sykt til den hunden. Jeg elsker bestevennen min sin hund, så den hunden henger jeg med ofte når de er bortreist. 

 

Vennen min måtte ha seg ny hund samme uke som den gamle døde. Samme rase, og farge. Her var sorgen så stor, samt vennen min la mye emosjonell støtte i det å ha hund. Det var det eneste som fikk vennen min gjennom dagen. 

 

Litt sånn trøst er det jo. Det er drittkjipt, og er du som meg så kommer du til å bare begynne å hulkgråte sånn her å der, men det blir mindre og mindre tilfeller av det. Jeg er nå i en posisjon hvor jeg kan snakke om hunden min, og jeg kjenner enda på savnet, men det er ikke like altoppslukende. 

Jeg føler med deg. det er skikkelig dritt. 

Anonymkode: 96c03...568

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som ikke klarer å forstå hva en hund kan bety. Man sover sammen med dem hver natt, de er en skygge, man tilbringer så mange timer av livets dens sammen, personligheten man utvikler som matcher og som blir en del av deg, alle turene ++ Det er ubeskrivelig vondt! Og jeg har selv en 15 år gammel hund jeg vet ikke har så lang tid igjen selv om han er helt frisk og rask, og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme gjennom det. Han er min aller beste venn, og har vært det siden han var valp, (Jeg klarte ikke å skrive det uten at tårene renner 🙄...) Men det jeg tror er viktig å fokusere på er hvor godt liv hunden har hatt det i løpet av de årene. Hunden din ble gammel og har mest sannsynlig levd (ut i fra innlegget ditt) et helt fantastisk liv med en eier som deg som forsto henne og alltid har vært ved hennes side. Om man klarer å fokusere på det så tror jeg sorgen blir "enklere" å bære i lengden. Det er en stor trøst for meg hvertfall hver gang jeg tenker på at han en dag skal gå bort, at han fra start til slutt har hatt det beste livet han kunne ønske seg, og det tror jeg hunden din også har hatt på måten du beskriver det båndet dere har hatt.

Det tar tid, og jeg forstår veldig godt sviket man føler ved tanken på å skaffe en hund til, men vit at den aldri kan ta plassen til hunden din, men det kan være plass til én til.

Anonymkode: 93d00...723

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 18.8.2020 den 1.18, AnonymBruker skrev:

Jeg holder på å sørge meg ihjel. Det hadde vært meg og hunden i 14 år, for det meste kun oss to. Alltid med meg overalt og sov sammen med meg hver natt. Vært med meg gjennom tunge tider med samlivsbrudd, når jeg har mistet nær familie, og når jeg selv ble alvorlig syk og kunne dødd selv. Da var det hun som motiverte meg til å være tøff og stå i det, og overleve. Etter flere år med bare sykdom og motgang var dette det siste jeg trengte. 
Vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette. En måned uten henne nå, og det blir ikke bedre. 
 

Jeg er så ubeskrivelig trist og lei...

Ingen skjønner sorgen heller. 
 

Hvordan klare å legge sorg litt bak seg? 

Anonymkode: 105d6...176

Det er ubeskrivelig trist å miste en hund. Den har vært der for deg gjennom alle vanskeligheter, den er en trofast lytter, den trøster når du er trist.
Vi mistet vår  hund for et par år siden den første tiden var vond, men det ble litt beder, dog sitter jeg fortsatt med tårer i øyenen når jeg ser bilder av den. 
La ut mye bilder av den og meg på Facebook opp gjennom årene, og de kommer opp som minner stadig vekk.
Det har blitt litt mindre vondt, men savnet er der fortsatt.

Kanskje ikke så mye trøst i dette, men så lenge du sørger og gråter, så betyr det at du virkelig har brydd deg om hunden og at den har hatt det godt hos deg i alle årene.
Fant for en stund siden en "tekst" på nett som handler om tiden etter at en hund ha gått bort:
 

Når du tror at hunden din har dødd, så har den bare sovnet i hjertet ditt.
Og bare så det er sagt så logrer den ukontrollert med halen.
Det er derfor det gjør så vondt i brystet. Det er derfor du gråter hele tiden.
Hvem er det som ikke ville tydd til tårene når en lykkelig hund logrer med halen i brystet deres. Au! Det gjør vondt.
Men de logrer bare når de våkner opp. Det er da de sier: «Takk sjef! Takk for et varmt sted jeg kan sove, og ved siden av hjertet ditt er det beste stedet som finnes!»
Når de sovner første gang, våkner de opp hele tiden. Grunnen er selvsagt at du gråter hele tiden.
Etter en stund sover de mer (husk at en stund for en hund, ikke er det samme som for et menneske).
Som jeg sa: De sovner i hjertet ditt, og når de våkner, logrer de med halen.
Etter et par hundeår, sover de lenger, og det gjør du også.
Så forstå dette, etter de har sovet i hjertet ditt en stund, kommer de bare til å sove lenger og lenger.
Men ikke la deg lure. De er ikke «døde». Det er ikke noe som heter det. De sover i hjertet ditt, og de kommer til å våkne opp, som oftest er det når du minst venter det. Det er bare sånn de er.

Endret av Geojak
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 18.8.2020 den 1.18, AnonymBruker skrev:

Jeg holder på å sørge meg ihjel. Det hadde vært meg og hunden i 14 år, for det meste kun oss to. Alltid med meg overalt og sov sammen med meg hver natt. Vært med meg gjennom tunge tider med samlivsbrudd, når jeg har mistet nær familie, og når jeg selv ble alvorlig syk og kunne dødd selv. Da var det hun som motiverte meg til å være tøff og stå i det, og overleve. Etter flere år med bare sykdom og motgang var dette det siste jeg trengte. 
Vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette. En måned uten henne nå, og det blir ikke bedre. 
 

Jeg er så ubeskrivelig trist og lei...

Ingen skjønner sorgen heller. 
 

Hvordan klare å legge sorg litt bak seg? 

Anonymkode: 105d6...176

Her vil du nok se at flere som har hund forstår hvorfor du sørger. De blir jo ens bestevenn. Du må bare ta tiden til hjelp og tenke på de gode minnene, forhåpentligvis hadde hunden et godt liv

Anonymkode: 0c364...853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fine poster❤️ Tusen takk😭

 

Anonymkode: 105d6...176

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 21.8.2020 den 15.23, Geojak skrev:

Det er ubeskrivelig trist å miste en hund. Den har vært der for deg gjennom alle vanskeligheter, den er en trofast lytter, den trøster når du er trist.
Vi mistet vår  hund for et par år siden den første tiden var vond, men det ble litt beder, dog sitter jeg fortsatt med tårer i øyenen når jeg ser bilder av den. 
La ut mye bilder av den og meg på Facebook opp gjennom årene, og de kommer opp som minner stadig vekk.
Det har blitt litt mindre vondt, men savnet er der fortsatt.

Kanskje ikke så mye trøst i dette, men så lenge du sørger og gråter, så betyr det at du virkelig har brydd deg om hunden og at den har hatt det godt hos deg i alle årene.
Fant et "dikt" om hun som er gått bort på nett for en stund siden:
 

Når du tror at hunden din har dødd, så har den bare sovnet i hjertet ditt.
Og bare så det er sagt så logrer den ukontrollert med halen.
Det er derfor det gjør så vondt i brystet. Det er derfor du gråter hele tiden.
Hvem er det som ikke ville tydd til tårene når en lykkelig hund logrer med halen i brystet deres. Au! Det gjør vondt.
Men de logrer bare når de våkner opp. Det er da de sier: «Takk sjef! Takk for et varmt sted jeg kan sove, og ved siden av hjertet ditt er det beste stedet som finnes!»
Når de sovner første gang, våkner de opp hele tiden. Grunnen er selvsagt at du gråter hele tiden.
Etter en stund sover de mer (husk at en stund for en hund, ikke er det samme som for et menneske).
Som jeg sa: De sovner i hjertet ditt, og når de våkner, logrer de med halen.
Etter et par hundeår, sover de lenger, og det gjør du også.
Så forstå dette, etter de har sovet i hjertet ditt en stund, kommer de bare til å sove lenger og lenger.
Men ikke la deg lure. De er ikke «døde». Det er ikke noe som heter det. De sover i hjertet ditt, og de kommer til å våkne opp, som oftest er det når du minst venter det. Det er bare sånn de er.

Takk😭❤️

Anonymkode: 105d6...176

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist 😢. I dag fikk jeg selv vite at min 16-årige dvergpuddel har to forkalkninger, muskelsvinn, litt forhøyede nyre- og leververdier. Han bruker smertestillende og virker fornøyd med livet, så jeg aner ikke hvordan jeg skal sette dato for avlivning. Jeg har en annen hund, men tror ikke det vil hjelpe på sorgen. Hvert år i 5 år har minst én nær slektning eller venn av meg dødd. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal orke mer.

Noen takler dyrets død ved å reise på en lang ferie straks etterpå. For å slippe være hjemme i et «tomt» hus i den tidlige sorgprosessen.

Ønsker alle dere som sørger alt godt ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, er så fælt når de blir gamle å syke, å så fryktelig vanskelig å vite hva man skal gjøre😢

Høres ut som du har hatt mye de siste årene😢 Håper du får ha din venn med deg litt til❤️
 

Jeg dro på hytta rett etter hun døde. Hjalp kanskje litt, men hun var jo mye på hytta også🙁 Fikk henne hjem i urne for en stund siden, nå står hun på hylla over liggeplassen sin. Fikk litt ro i meg når hun "kom hjem igjen". Noen synes sikkert jeg er teit som har urnen hennes i stua, men det gidder jeg ikke bry meg med.

 

Anonymkode: 105d6...176

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh skjønner deg så godt. sitter her og gråter bare av å lese om det. Klarer ikke tenke på å miste min lille hund. Håper du får det litt lettere fremover ❤️ støtter ideen om å få en ny hund. det tror jeg kan hjelpe masse, også får du muligheten til å gi all kjærligheten din til en heldig voffs som garantert kommer til å elske deg. 

Anonymkode: e1675...8c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...