Stor lengsel......

[Miss Angelina]

Jeg vet mange sørger, over ting som skal skje, og ting som har skjedd....

Men slike ting skjer her i verden, synd vi ikke kan forandre på dem...

Og gjøre vonde ting gode, og sørgelige ting glade...

Jeg har selv mistet 2personer som var mitt ALT her i livet av kreft...

Første personen jeg mistet som betydde alt for meg, var min Bestemor Evelyn Kristine hun døde 12.05.95. Hun ble bare 65år gammel...

det er for tidelig og ta farvell da, mener jeg... Men hun ble revet bort fra meg.

Jeg har aldri hatt det så tungt noen gang, som det jeg hadde den tiden...

Verden raste ned under beina mine, og jeg lukket meg helt inne, ingen kom frem til meg, ingen fikk ut ett eneste ord fra min lukkede munn...

Jeg skapte min egen verden, pratet ikke med andre enn meg selv og Bestemor...

enkelte kan mene det er rart, eller merkelig... Men jeg følte det slik, at jeg pratet med henne, og jeg følte at hun var der for meg, jeg så henne jo....

Så klart og tydelig.... Og miste Bestemor tok seriøst knekken på meg, jeg skulle konfirmeres den mai-måneden... 2uker etter at bestemor døde... Hun lovte meg og bli frisk på den store dagen min, men det gikk ikke slik....

Hun forlot meg, jeg har aldri vært så såret, forbanna noen gang i hele mitt liv den dagen da hun dro fra meg!! Hvordan kunne hun, hun skulle jo komme i min konfirmasjon, hun skulle være der for meg, på den store dagen min...

I steden for reiste hun, dro fra meg!!

Jeg lukket meg helt inne, jeg spiste ikke på flere dager, men som ble til uker, orket ikke tanken på noe der og da!!

2-uker etter at hun døde, hadde jeg mistet over 14kg, jeg ble tynnere og blekere for hver dag som gikk..... Jeg begynte og høre stemmer innvendig, jeg ble helt psyk i hodet, for å være ærlig....

Jeg ble helt kald innvendig, slang dritt om alle rundt meg...... Min største trøst var og drikke meg fullstendig drita, alkoholen ble min beste venn, det var min store trøst, og det var en god venn... Og da følte jeg meg som meg selv, jeg mente at dette var den personen jeg kom til og bli.... Dette var ment for meg.....

Vell, det var ikke bare bestemor jeg mistet det året..... Det tok knapt 2 små usle måneder, så lå tanta mi ( gift med broren til mamma), på sykehuset, og jeg trodde ikke verden kunne falle noe mer nå, men det tok jeg skammelig feil..

Tante hadde fått kreft i spiserøret, og legene fortalte at hun hadde liten tid igjen, Det gikk fort for henne, hun led ikke.... 4-dager etter at hun ble lagt inn, tok også henne farvell.... Jeg har aldri hatt så mye problemer som den gang....

Alkoholen ble bare småtteri den gang, jeg begynte med sterkere saker...

For jeg fant ut at dette var min feil, det var min feil at dem dro...

Det var min feil at dem døde, at dem fikk kreft....

Jeg har aldri vært så redd og skremt i hele mitt liv.... Jeg er ingen kristen person, men jeg skjønner ikke hvordan gud kunne ta fra meg min bestemor og si min tante.... Hadde jeg virkelig fortjent og miste dem???

Det er et svar jeg aldri får svar på.... men det skulle jeg likt og fått svar på....

I begravelsen til bestemor leste jeg et av mine dikt som jeg har skrevet selv, og jeg sang også en sang av Jan Johansen( Se på mej ), det var bestemors favoritt.

og den sang jeg for henne, og for meg, for hennes etterlatte, og alle venner og kjente.....

Men her kommer diktet, som jeg skrev til bestemor...

Stor lengsel

Fremtiden var et lys,

men med et vindpust,

ble det slukt.

Halve meg ble borte,

står igjen i mørket å,

kjenner meg tom.

Har ikke sluppet en tåre på,

et par år.

Men nå detter det tunge,

Plask på bordet.

Minnene ville jeg hatt i reprise,

men får jeg – Nei.

Når jeg tenker på alle tårene du,

har hatt i livet,

blir dette ingen ting.

Men det blir nok mer,

hvis jeg ikke finner bitene,

som for alltid er borte.

Jeg har aldri glemt bestemor, aldri vil jeg gjøre det heller...

Hun var som bestemødre som du hører om i alle fortellinger, hun var så snill, og omtenksom... Hun var seg selv fra topp til tå...

Ikke noe vondt i den dama nei..... Hun var bare best.....

Og jeg savner henne for hver eneste dag som går........

[Smashing]

Jeg vet mye om hvordan du har det. Mistet bestemoren min 13.08.04. Hun ble bare 68 år gammel. Hun døde av lungekreft. Jeg savner henne kjempemasse! Hun har alltid vært den kjærlige i familien. Vi heter det samme og er (var) født samme datoen. Det har alltid vært et spesielt bånd mellom oss. 22.12.02 døde bestefaren min av at aorta plutselig sprakk. Jeg savner han også. Men, jeg savner mormor mer. Det var liksom så fælt å se henne svinne hen. Så ville hun ikke dø heller. De fleste godtar det etterhvert. Men, det gjorde hun aldri. Det plager meg den dag i dag. Jeg var der ikke da hun døde. Det angrer jeg på. Jeg husker hun ikke lignet på seg selv mot slutten. Men, hun hørtes ut som seg selv. De siste ordene som hun sa til meg, og jeg glemmer det aldri husker ennå stemmen hennes, var: "hadet, gullet mitt.." Det er så fælt å tenke på at hun ikke er her. Heldigvis har jeg mange rundt meg og jeg klarer meg ganske godt. Har du kommet på rett kjøl igjen? Jeg er selv kristen og tror ikke jeg hadde klart meg hvis ikke. Mormor ble kristen og det er jeg så glad for. Jeg skjønner ikke hvorfor Gud lot det skje. Men, det står i Bibelen en plass noe sånt som dette: "Nå ser vi kun stykkevis, som i et speil i en gåte (....) en dag skal du se alt klart." Jeg gleder meg til den dagen, for det er mye jeg ikke skjønner nå.. Jeg håper det går bra med deg nå.

[Miss Angelina]

Jeg har kommet meg på rett kjøl igjen...... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne forklare hvordan, pga at andre kan kalle meg gal, eller psykopat...

Men det var Bestemor som kom til meg!! Jeg vet det høres teit ut....

Men jeg har alltid trodd på spøkelser og gjenferd, og gjør det den dag i dag...

Takket være henne, har jeg det kjempe bra den dag i dag!!

Hun fortalte meg at jeg måtte samle krefter, og bli den god jenta hennes som jeg alltid var før..... Og det har jeg klart.... Bare pga av en liten stemme, og jeg tror det var henne!!!! ( Jeg vet jeg er snål) menmen............

[Gjest Gjesta]

Synes ikke du er snål, Miss Angelina, men en oppegående og omtenksom person med mange fine tanker.

[Miss Angelina]

Takk for det Freckles.... En god tilbake