Enebarn; erfaringer?

[AnonymBruker]

Noen med enebarn som kan komme med erfaringer?  

vi har en sønn og har egentlig lyst på enebarn. Samboer sier han ikke vil ha flere «uansett hva», og har veldig fornøyd med hvordan situasjonen vår er nå. Selv er jeg veldig positiv til å ha «bare» én, men er litt usikker allikevel. Har lyst til å ta en liten makeover på kroppen, og det bør jo ventes med til man er ferdig med å få barn hehe. Er slank (55 kg), men dette henget på magen blir jeg ikke kvitt, vil ta en liten bukplastikk og stramme opp puppene litt. 
 

Slik jeg ser det så er mye av fordelene med barn bedre økonomi, mer tid til han, mer tid til oss, lettere å få pass, har lest det ikke er noen forskjell på sosiale ferdigheter til barn med eller uten søsken. Syns også ofte at folk ikke er spesielt close med sine søsken, bare ett obligatorisk familieforhold. 
 

Så; dere med enebarn, kom med fordeler og ulemper   Dere med flere barn må gjerne komme med innspill, så lenge dere ikke skriver det er egoistisk å få bare én osv. 

Anonymkode: 5de85...f9e

[AnonymBruker]

Jeg har et barn, en tenåring. Masse positivt med det, man trenger kun å gå i gjennom faser i livet med ungen kun en gang. Spedbarns tiden, trass alder, barnehage tiden, skoletiden, som inkl 17 mai feiring fra tidlig morgen. Alle avslutninger. Masse kjedelige greier. Foreldremøter er bare møkk. Man får også mer tid med seg selv og partner. 
 

Nå vet jeg ikke hvor gammel sønnen din er, men det kommer en periode i livet der andre vil prøve å gi deg dårlig samvittighet for valget ditt. Begynne å gjøre at du tviler. Er så glad for at jeg ikke falt for det. Far til datter som fortsatt er min samboer kunne tenkt seg flere, så det har vært tøft å holde stand. Nå er jeg i alle fall super glad, og det er dattera mi også. Hun vil ikke ha søsken. Far skal egentlig vare glad for at jeg er hard på det området, for jeg vet hans beste også:)

Anonymkode: 85cae...195

[AnonymBruker]

Tenker det samme som deg. Skal bare ha ett barn. Venter barnet nå senere i år. Er mest sannsynligvis steril om få år (tidlig overgangsalder) så kan heldigvis skylde på det 🥴😂 

Anonymkode: b4455...e6c

[AnonymBruker]

Jeg har kun 1, og det er et savn med både søsken og større familie fra både min og  barnets side. 
Hun er ofte ensom, hun blir «bortskjemt» og lærer ikke å dele. 
Krangling mellom søsken er også en viktig del av det å vokse opp og lære konflikthåndtering. 
jeg er selv 1 av 5 og har vi har alle et veldig tett og nært forhold på tross av ekstremt mye krangel i barndommen. 

Anonymkode: 9546c...667

[Helgeline]

Klart det er fordeler med enebarn. Tid, økonomi osv osv. Hvis du ikke vil ha flere barn bør du ikke få!

Men i formiddag så jeg et TV-program som minnet meg på en av grunnene til at jeg valgte å få flere enn ett: En svensk dame som mistet sønnen, svigerdatter og to små barnebarn i et bilkrasj. Hun uttalte at det var det at hun hadde flere barn som holdt henne oppe...

[AnonymBruker]

Tror det er mange foreldre som synes det er fint med enebarn, men det er få som spør enebarn selv om hva de synes. Når de er små sier de ofte at de liker det sånn, for de vet ikke om noe annet. Men spør du en voksen som er oppvokst som enebarn vil så godt som alle dinar de savnet søsken som barn, men mest nå som de er voksne. 

Anonymkode: a913d...97c

[AnonymBruker]

Barnet mitt er 7 år, alltid ønsket seg søsken. Leker mye familie,og leker ofte hen har en søster eller bror.  Det er vondt å ikke kunne gi det søskenet barnet og vi ønsker. Er selv 1/3 søsken, selvom vi kranglet mye som barn, er det også mye vi lærer av dette. Fint å ha søsken å støtte seg på når noe med foreldrene blir vanskelig. Merker det fort blir kjedelig i ferier med enebarn, alltid måtte bli kjent med andre for å ha noen å leke med. Barnet mitt er veldig sosial. Andre familier er som oftest mest opptatt av å leke med sine søsken på ferier.  Ser egentlig ikke noe særlig positive ting med enebarn, blir ofte stemplet som bortskjemt også. Men vennene til barnet syntes det er deilig å være hos oss på besøk,slippe plagsomme søsken som ødelegger leken. Hadde aldri frivillig valgt enebarn. Skulle vi blitt alvorlig syke, skulle jeg ønske barnet mitt hadde søsken

Anonymkode: e2e7f...fd7

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kun 1, og det er et savn med både søsken og større familie fra både min og  barnets side. 
Hun er ofte ensom, hun blir «bortskjemt» og lærer ikke å dele. 
Krangling mellom søsken er også en viktig del av det å vokse opp og lære konflikthåndtering. 
jeg er selv 1 av 5 og har vi har alle et veldig tett og nært forhold på tross av ekstremt mye krangel i barndommen. 

Anonymkode: 9546c...667

Vel, jeg har et søsken, men kan ikke si at vi har lært så mye om konflikthåndtering akkurat. Er nå voksne nå og har enda ikke lært. Det er foreldrene som må være gode rollemodeller, uansett om de har ett eller fem barn. 

Anonymkode: dca38...82a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er mange foreldre som synes det er fint med enebarn, men det er få som spør enebarn selv om hva de synes. Når de er små sier de ofte at de liker det sånn, for de vet ikke om noe annet. Men spør du en voksen som er oppvokst som enebarn vil så godt som alle dinar de savnet søsken som barn, men mest nå som de er voksne. 

Anonymkode: a913d...97c

Har aldri savnet søsken, hverken som barn, ungdom eller voksen. Syns alltid det var ekkelt å besøke venner med søsken fordi det ofte var krangling mellom dem og så kjeftet foreldrene og så ble det gråt og bare ekkelt å være der. 

Men jeg har veldig aktive og lekne foreldre, og jeg hadde god fantasi og var sosial som barn så jeg trengte ikke noe søsken for å ha det gøy og ikke kjede meg. 

Anonymkode: c52d1...0df

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken og kan i blant kjenne på sjalusi og såre følelser fordi jeg følte at våre foreldre favoriserte det ene søskenet. Er 30 år, så burde kanskje visst bedre, men sånn er det.Drømte ofye om å være enebarn som liten av den grunn. Gjør det ikke lenger nå som jeg har blitt voksen selvsagt, men har ingen nær relasjon til søskenet i dag. Føler det å ha søsken blir ofte litt vel romantisert va enkelte.Har for øvrig ingen barn selv. 

Anonymkode: dca38...82a

[AnonymBruker]

Jeg er et nå voksent enebarn som har hatt en fantastisk oppvekst, og som i voksen alder ikke savner søsken overhode:) 

Anonymkode: 2fc7b...f98

[AnonymBruker]

Enebarn her, godt voksen. Aldri følt på savn, verken som barn eller voksen. Helt fantastisk å være enebarn 😄 

Anonymkode: aaf27...080

[Ulrikke]

Jeg er enebarn selv og har vel kanskje en sjelden gang savnet søsken, men jeg klarer meg helt fint. 

Mannen har et søsken han overhodet ikke har noe nært forhold til, de snakkes så å si aldri, så det å ha et søsken er ikke ensbetydende med å ha en "sjelevenn" sånn sett. De har ikke noe imot hverandre, de har bare ingenting felles heller.

Tenåringen vår har vært "enebarn" i store perioder de siste årene fordi søsknene (mine stebarn) har vært en del eldre og har flyttet ut. Uansett har hun hatt søsken kun på deltid. Hun har jo søsken, men ikke i hverdagen de siste årene. 

Jeg ser at de som har kun ett barn ofte har mer overskudd. De er alltid "en mer" enn de har barn, så det vil sjelden bli veldig mye stress. Så lenge man klarer å være på tilbudssiden, ha med venner hjem, evt ha med en venn på hytta, ta med en venn på kino, og er bevisst at barnet på alle måter skal lære seg å omgås andre, ta hensyn og ikke konstant er i sentrum så tror jeg det går helt fint. Jeg har klart meg fint, har hørt mange ganger "jeg hadde aldri trodd at du var enebarn, du som er så grei". Det sier nok mer om andres forventninger enn om meg, men jeg vil heller høre det enn "å, du er så typisk enebarn"

[Thea82]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enebarn her, godt voksen. Aldri følt på savn, verken som barn eller voksen. Helt fantastisk å være enebarn 😄 

Anonymkode: aaf27...080

Støtter denne, samme her. Min samboer er også enebarn, og har hellet aldri savnet søsken. Vi venter vårt første barn nå, og planen er at hun blir enebarn  

Mine grunner: jeg har bare lyst på et barn, jeg vil ha tid til både karriere og barn, jeg synes det virker stress med to eller flere barn, og jeg har virkelig ikke lyst til å gå gravid en gang til.

[Aurora Borealis]

Jeg/vi har et barn. Ønsket meg flere, men har lagt sorgen bak meg. 

Opplever å bli godt kjent med barnet vårt og jeg er rimelig sikker på at han ikke opplever et savn (selv om jeg innimellom kjenner på det). 

Fordeler i hverdagen er at minst en av oss voksne kan følge godt opp. Lekser, fritidsaktiviteter, avslutninger etc. etc. 

På turer og ferier har vi god økonomi og det er gjerne enklere å planlegge aktiviteter etc. for et barn enn flere barn i ulike aldre og med ulike behov/interesser.

Etterhvert som sønnen vår vokser til ser jeg at han er sosialt modig. Han velger aktiviteter, valgfag etc. utifra hva han ønsker og har lyst til. Han kommer raskt i kontakt med andre barn etc. 

Vi valgte å få hund for noen år siden. Med to eller flere barn hadde nok det sittet lengre inne!

Dette var bare noen eksempler. Gjør det som føles best for dere. Det barn trenger mest av alt er gode omsorgspersoner. Om familien ellers er stor eller liten er avhengig av mange faktorer og ikke alltid noe man kan styre! 

 

[Aurora Borealis]

1 time siden, Helgeline skrev:

Klart det er fordeler med enebarn. Tid, økonomi osv osv. Hvis du ikke vil ha flere barn bør du ikke få!

Men i formiddag så jeg et TV-program som minnet meg på en av grunnene til at jeg valgte å få flere enn ett: En svensk dame som mistet sønnen, svigerdatter og to små barnebarn i et bilkrasj. Hun uttalte at det var det at hun hadde flere barn som holdt henne oppe...

Sorry, men jeg blir provosert av slike innlegg. Livet er et risikoprosjekt for oss alle. Det er ikke alle som klarer å få to eller flere barn, sånn at de har "en reserve". Hva med ufrivillig barnløse!? Det er mange type problemstillinger, men denne opplever jeg som søkt og som medvirkende til å gi foreldre av enebarn en unødvendig usikkerhet. Ingen har et barn å miste, uansett om de har en hel flokk! 

[Helgeline]

2 minutter siden, Aurora Borealis skrev:

Sorry, men jeg blir provosert av slike innlegg. Livet er et risikoprosjekt for oss alle. Det er ikke alle som klarer å få to eller flere barn, sånn at de har "en reserve". Hva med ufrivillig barnløse!? Det er mange type problemstillinger, men denne opplever jeg som søkt og som medvirkende til å gi foreldre av enebarn en unødvendig usikkerhet. Ingen har et barn å miste, uansett om de har en hel flokk! 

Forstår tankene dine, det var ikke meningen å være stygg. Prøvde selv lenge på nr 2, og var så heldig at jeg til slutt endte opp med både 2,3 og 4. 
Var bare ærlig om en av tankene MINE bak å få flere barn. Du har rett i at livet ikke gir noen garantier; det er folk som har mistet hele barneflokken i ulykker. 
 

[Aurora Borealis]

Akkurat nå, Helgeline skrev:

Forstår tankene dine, det var ikke meningen å være stygg. Prøvde selv lenge på nr 2, og var så heldig at jeg til slutt endte opp med både 2,3 og 4. 
Var bare ærlig om en av tankene MINE bak å få flere barn. Du har rett i at livet ikke gir noen garantier; det er folk som har mistet hele barneflokken i ulykker. 
 

Gikk litt hardt ut! 

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger!

Jeg vil tro vi ender opp med å bare ha sønnen vår, han er alt vi kunne ønsket oss og mer. Er enig i at det å ha søsken ofte romantiseres.. har selv 2 søstre, og det kan være veldig turbulent og vi har ofte snakket om at vi overhodet ikke hadde vært venner om vi ikke hadde delt blod, men jeg er veldig glad i de allikevel. 

Har også en stor frykt for å få barn med handikapp.. hele svangerskapet var preget av angst for å få ett barn med spesielle behov. Føler vi har vært så heldige med lillemann at det "må" jo gå galt neste gang, skjønner dette er en irrasjonell tanke og virker provoserende for de foreldrene som har barn med behov. 

Men, om vi blir uplanlagt gravid så kommer jeg nok ikke til å ta abort, det hadde jeg ikke klart nå som sønnen min er her og jeg "ser" hva utfallet av en graviditet er. 

 

Anonymkode: 5de85...f9e

[AnonymBruker]

Min datter har alltid ønsket seg søsken. Fikk bare henne. Når foreldre blir gamle og syke, men ikke syke nok til å komme på institusjon, så faller det mye på det ene barnet. Ser det på eldresenteret jeg jobber. Samme når foreldre dør, faller mye da også på et enebarn. Selv har jeg en søster, men siden hun hele sitt voksne liv har vært rusmisbruker, så har jeg måtte takle våre foreldres død alene. De døde mens jeg var i begynnelsen av tyveårene og trettiårene. Begge brått  og uventet. Måtte orden alt alene og det var ikke så enkelt.

Anonymkode: 3fac0...a98