Katt deprimert?

[Kattejenta]

jeg mistet akkurat min katt som ble 1 år og jeg har en katt fra før av som var 3 år. Som nå har blitt alene katt. 

hun var alene katt i 2 år før dette og hun peip veldig mye da og var ikke så veldig glad i å være alene peip bare jeg var ute i 5 minutter. 
Nå som han er borte , er hun mye mer kosete. Men hun piper en del, hun sover en del og spiser mye mer enn det hun pleier , er dette tegn på depresjon??

Jeg har  vurdert om jeg skal skaffe meg en til eller er det bedre at hun blir alene katt? noen som har erfaringer eller råd?

[AnonymBruker]

Noen katter liker å være ene katter og noen trives best med selskap. Det kan høres ut som du er velsignet med en som liker å ha en kattevenn. 

Det er ikke noe rart om hun savner vennen sin! Og er nok mer kosete nå siden hun ikke kan få kos fra pus, og kanskje hun også søker trøst. Du sier det skjedde akkurat, så kanskje hun har en sorgreaksjon, mer en en depresjon? Tenker det både fordi hun søker omsorg og det er så nylig. Samt at du ikke har beskrevet noe passivitet. Uansett kan det være lurt å pøse på med kjærlighet, lek og alt mulig for å gjøre henne glad, stimulert og tilfreds.

Jeg tror jeg ville prøvd å finne en venn til henne snarest:) gjerne en kattunge, eller en voksen pus, men da er det lurt at det er etablert ikke er en enepus. Katter beriker livene til hverandre på måter vi ikke kan:) 

Min pus pep og utviklert noe seperasjonsangst fra meg etter hun mistet venninnen sin. Når jeg endelig fikk en kattunge til henne ble hun kjempeglad, og har voktet over han og skjemt han bort siden. Til tross for at han nå er voksen med god margin;)

Anonymkode: 353cd...f04

[Kattejenta]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen katter liker å være ene katter og noen trives best med selskap. Det kan høres ut som du er velsignet med en som liker å ha en kattevenn. 

Det er ikke noe rart om hun savner vennen sin! Og er nok mer kosete nå siden hun ikke kan få kos fra pus, og kanskje hun også søker trøst. Du sier det skjedde akkurat, så kanskje hun har en sorgreaksjon, mer en en depresjon? Tenker det både fordi hun søker omsorg og det er så nylig. Samt at du ikke har beskrevet noe passivitet. Uansett kan det være lurt å pøse på med kjærlighet, lek og alt mulig for å gjøre henne glad, stimulert og tilfreds.

Jeg tror jeg ville prøvd å finne en venn til henne snarest:) gjerne en kattunge, eller en voksen pus, men da er det lurt at det er etablert ikke er en enepus. Katter beriker livene til hverandre på måter vi ikke kan:) 

Min pus pep og utviklert noe seperasjonsangst fra meg etter hun mistet venninnen sin. Når jeg endelig fikk en kattunge til henne ble hun kjempeglad, og har voktet over han og skjemt han bort siden. Til tross for at han nå er voksen med god margin;)

Anonymkode: 353cd...f04

hei tusen takk for svar. Jeg har sett på en som er leveringsklar om ca 7 uker . da ville hun ha vært 3 måneder alene. 
Hun piper en del som sagt men har ikke noe andre symptomre som du sier kan det hende at hun sørger. hver gang vi pleide og ta de fra hverandre så peip hun og han. I tilegg før jeg skaffet han så var hun så avhenning av meg , bare jeg gikk 5 min ut av døren så skreik hun , hun liker ikke å være alene. når jeg skaffet han var det ikke noe pip ingen ting og jeg kunne gå ut og finne på ting med god samvitighet , det får jeg ikke gjort nå, bare jeg er på jobb så piper hun en god del og vil ha kos når jeg kommer hjem, når hun hadde han som døde så  kom hun når jeg kom hjem, og selvføgelig begge ville kose, men igjen så var hun mer voksen klarte seg på en måte selv , hun gjør det nå og men jeg kan ikke være borte mer enn nødvendig,. 

 

Hvordan ser jeg at hun trives og som du sier at jeg er velsignet med en som liker å ha en kattevenn, når han først kom inn i huset så var hun ikke særlog fornøyd freste og slikt , og tok avstand fra meg på en måte fordi han tok så stor plass , han  var veldig kosete og hun tørte liksom ikke komem da han ble veldig fort sjalu. Så føler nærheten til meg er tilbake , samtidig som alle andre ting med at hun ikke liker å være alene og piper en del er der å . vet liksom ikke hva som er lurt 

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som hun har veldig godt av å ha en venn! Når man har en pus som ikke trives alene slipper du dårlig samvittighet, nettopp fordi du vet at pus har det bra. 

Når du får det nye kattungen kan det være lurt å gi masse oppmerksomhet til din nåværende pus for å unngå sjalusi, det går begge veier. Selv om ikke jenten din skulle bli sjalu, så lærer kattungen å dele:) 

Fresing med når man introduserer katter er veldig vanlig. Uten å være sikkert tror jeg det skjer nesten alltid når en pus entrer deres trygge sted (les inne i hjemmet). Min frøken ble rasende når kompisen hennes kom hjem fra ferie denne uken, to dager senere koser de og vasker hverandre som ingenting har skjedd. Anbefaler en rolig tilvenning hvor de blir kjent via lukt før syn før face to face. Og begrense hvor mye de får være sammen til å begynne med:) 

lykke til!!

Anonymkode: 353cd...f04