Er dere lykkelige?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 8 og 4. Hverdagen er en evig rutine. Jobb, følge opp barn på aktiviteter og kvelder uten innhold. Nå under korona har det vært spesielt ille. De fleste venninnene mine har små barn, de kommer seg knapt ut på kvelden. Jeg savner vel et litt større nettverk selv om jeg ikke vet hvordan jeg skal få det. 
 

Jeg er spontan og utadvendt, men etter to barn føler jeg meg tvunget til å være innadvent og passiv. Jeg lurer på om jeg blir like lykkelig som før jeg fikk barn når barna blir store? Noen som kjenner på det samme? Vanskelige følelser synes jeg. 

Anonymkode: 5c302...ae7

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke det akkurat her jeg er i livet nå. 

Jeg fikk mitt første barn for 2,5 år siden, og det har vært forferdelig tøft. Jeg trives ikke med Mamma-livet, ikke nå i småbarnstiden ihvertfall. 

Jeg er introvert, og liker stillhet, fred og ro. Sitte og lese en bok, løse kryssord, være i min egen lille verden. Med en krevende, veldig vilter liten fyr, som er veldig lite flink til å leke selv, SKAL ha noen med, og finner på farlig ugang om han ikke passes på, blir det aldri fred og ro eller stillhet eller bok eller tid til å bare være inne i hodet. 

Jeg synes det er drita kjedelig å være på lekeplass, leke plastilina, lese lille larven aldrimett... jeg hater at hver dag er lik, hater å være "fanget" av leggetider og spisetider (har en som er veldig var på endring av rutiner..). Hater trassanfall, skrik og skrål, matpakkesmøring og pakking av barnehagesekk og styring med solkrem og bleier.. 

Alt er så mye STYR! Det er til å bli gal av, jeg føler det aldri er rom for å kose seg og slappe av. Den egentiden som er etter at småfolket har sovnet, som nå er rundt kl 20 (hurra), er begrenset av at jeg må legge meg senest kl 22 - hverdag som helg, for hver eneste dag starter i femtiden.. På den tiden skal jeg helst trene, dusje, spise kvelds, så er det styret med matpakker og sekk og utstyr.. 

Jeg klamrer meg til håpet om at det blir bedre når ungene er større.. Når de kan leke litt mer selv, så jeg kan sitte og lese en bok mens de leker uten å hele tiden sette eget liv i fare.. 

Anonymkode: 0767f...fd1

[AnonymBruker]

Liker ikke måten du bruker innadvendt/utadvendt spontan/passiv. Som om innadvent er dårlig og utadvendt er negativt.

Jeg er innadvendt - noe jeg var både før jeg fikk barn og nå som tobarnsmor. Er likevel både spontan og positiv  - i tillegg til at jeg er enormt sliten og savner egentid.

Anonymkode: ac4f3...561

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Liker ikke måten du bruker innadvendt/utadvendt spontan/passiv. Som om innadvent er dårlig og utadvendt er negativt.

Jeg er innadvendt - noe jeg var både før jeg fikk barn og nå som tobarnsmor. Er likevel både spontan og positiv  - i tillegg til at jeg er enormt sliten og savner egentid.

Anonymkode: ac4f3...561

Beklager formuleringen, mente bare at jeg har blitt litt mer alene enn jeg trives med. 

Anonymkode: 5c302...ae7

[AnonymBruker]

Siterer denne. Hverdagen går i ett til barn, jobb, hus og andre forpliktelser... har to barn i førskolealder. Jeg koser meg, men skulle ønske jeg hadde mer tid til å være MEG! Er spontan, utadvent, elsker å reise, være sosial med venner. Men det er langt ifra enkelt når alle er opptatt med sitt og småbarns tilværelsen. Trøster meg med at om noen år savner jeg nok tilbake til dette, hvor ungene har flyttet ut og jeg sitter igjen alene. 

Husk at det er viktig å ta seg en liten "pause" og nyte litt egen tid. Trøsten min oppi alt dette har av og til vært å planlegge noe sosialt/reise litt frem i tid så har jeg noe å glede meg til. Litt vanskelig nå under corona, men det kommer nok bedre tider  

Klem til deg 

Anonymkode: 44919...998

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lykkelig, nei. Akkurat nå er jeg skuffet over livet og meg selv og engstelig for fremtiden. Jeg har hatt dager hvor jeg ikke tør tenke fremover. Jeg er absolutt moden for en livsstilsendring men tror toget har gått pga alder. Iallefall noen tog. 
 

 

Anonymkode: ddbe3...7e8

[Gjest AnnaW]

Jeg er lykkeligere etter at jeg ble delvis ufør og fikk en lett tilrettelagt jobb, at mitt barn er i skolealder og er mindre krevende og samtidig at vi kan finne på hyggelige ting sammen...full jobb i et tungt yrke og småbarnstid samtidig var for tøft 😅

Fått mere meg-tid og det trengte jeg🤗

[AnonymBruker]

Er ikke konstant lykkelig, lykke er en følelse og ingen føler det samme konstant. Men joda, er lykkelig. Nettopp kommet hjem fra to ukers fottur med lillesøsteren min i Rondane, har et fint lite hus jeg er veldig glad i, gode venner som gjør at jeg føler meg satt pris på og som jeg har det mye gøy med. Skal på hytta med hunden og plukke multe i helgen, noe som også er veldig fint. 

Så om jeg veier positive ting opp mot negative, så har jeg flere ting som gjør livet mitt herlig, enn jeg har som gjør det hardt. 

 

Anonymkode: c8987...4d4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er ikke konstant lykkelig, lykke er en følelse og ingen føler det samme konstant. Men joda, er lykkelig. Nettopp kommet hjem fra to ukers fottur med lillesøsteren min i Rondane, har et fint lite hus jeg er veldig glad i, gode venner som gjør at jeg føler meg satt pris på og som jeg har det mye gøy med. Skal på hytta med hunden og plukke multe i helgen, noe som også er veldig fint. 

Så om jeg veier positive ting opp mot negative, så har jeg flere ting som gjør livet mitt herlig, enn jeg har som gjør det hardt. 

 

Anonymkode: c8987...4d4

Never mind. Så ikke at det var barn og familie før jeg svarte. Har ikke barn. Overse posten min. 

Anonymkode: c8987...4d4

[AnonymBruker]

Tja, jeg er ganske lykkelig jeg da. Har en seksåring og en toåring. Jeg og mannen er et godt team og vil jeg treffe venninner så kan jeg det, da tar han ungene. Vi har også heldigvis mulighet for barnevakt en gang i blant, så vi kan ut på noe sammen. Kveldene bruker jeg bevisst ikke bare på å styre med hus og hjem, men pusler med det jeg har lyst til. Har fått inn ganske effektive rutiner, slik at minimalt med tid skal gå til "pakking og styring" for barnehage og sfo/skole. Jeg tror det handler om å gjøre noen grep slik at man har rom for å være noe annet enn bare en mamma hele tiden. Leve med barna og ikke bare for dem. For å være en god mamma er jeg også avhengig av å få hentet meg inn av og til. 

Anonymkode: 36666...a67

[AnonymBruker]

Jeg er aktivt lykkelig. Fraværet av smerte og sorg gjør meg lykkelig. Og små ting, som lukten av kaffe, lyden av regn og et varmt smil.

Anonymkode: afda4...7e9

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig. Selvfølgelig er ikke alt en dans på roser for meg heller, det er ikke livet for noen. Jeg hater f.eks. jobben min. Men jeg tjener bra, har evner (og planer) om å gjøre noe med det. Forøvrig har jeg mange og gode venner, en fantastisk kjæreste og familie som jeg elsker. Fysiske helsen er relativt bra selv om jeg har kronisk sykdom som jeg er født med så har jeg ikke smerter selv om den reduserer noe hva jeg kan gjøre i hverdagen. Jeg bor i Norge og har friheter 90% av verdens befolkning bare kan drømme om. Nå har jeg ikke barn enda, men gleder meg til det i nær framtid. Selv om denne tråden ikke hjalp så mye på det hehehe Krysser fingrene for at det hjelper meg litt at jeg har passet mye barn tidligere i mitt liv, er vant med å ikke få mange timer søvn og fungerer på det samt at jeg elsker å leke plastelina, lese barnebøker, tulle og tøyse...men regner med at livet blir tøffere med barn ja 😛 

Anonymkode: 27606...c27

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er lykkelig. Selvfølgelig er ikke alt en dans på roser for meg heller, det er ikke livet for noen. Jeg hater f.eks. jobben min. Men jeg tjener bra, har evner (og planer) om å gjøre noe med det. Forøvrig har jeg mange og gode venner, en fantastisk kjæreste og familie som jeg elsker. Fysiske helsen er relativt bra selv om jeg har kronisk sykdom som jeg er født med så har jeg ikke smerter selv om den reduserer noe hva jeg kan gjøre i hverdagen. Jeg bor i Norge og har friheter 90% av verdens befolkning bare kan drømme om. Nå har jeg ikke barn enda, men gleder meg til det i nær framtid. Selv om denne tråden ikke hjalp så mye på det hehehe Krysser fingrene for at det hjelper meg litt at jeg har passet mye barn tidligere i mitt liv, er vant med å ikke få mange timer søvn og fungerer på det samt at jeg elsker å leke plastelina, lese barnebøker, tulle og tøyse...men regner med at livet blir tøffere med barn ja 😛 

Anonymkode: 27606...c27

Shit, jeg la heller ikke merke til at dette var med barn...sorry!!

Anonymkode: 27606...c27

[tangent]

Ja, er ganske lykkelig! Kjenner på det ofte, men kjenner også på at hverdagen kan være monoton og slitsom en torsdags ettermiddag med litt vrange barn. Det flettes i hverandre, men stort sett er jeg fornøyd. Jeg kan dra ut for å treffe venner når jeg vil (så lenge mannen min ikke har noe planlagt) og vi unner hverandre å tilfredsstille eget behov for litt alenetid, tid til trening etc. 

[AnonymBruker]

Mange dager og øyeblikk er lykkelige, men langt fra alle. Men kjenner hver kveld når jeg skal sove at jeg gleder meg til neste dag. 

Anonymkode: ac018...d13

[AnonymBruker]

Hva er definisjonen på lykke? 
jeg har mann og barn, utdanning og fast jobb. Grei økonomi og godt nettverk. Eier bolig osv. 
så ja, jeg kan si jeg har det godt. Men hverdagen er også travel med full jobb, barn osv. Men det er godt å kjenne at kroppen fungerer og at vi har et normalt liv. 
lykke for meg er gode relasjoner med familie og venner. Og det føler jeg at jeg har. 

Anonymkode: 22c2e...7b2

[AnonymBruker]

Nei. Kan ikke huske sist jeg følte meg lykkelig, kanskje første året mitt som student da livet bare var fest og morro. Jeg føler jeg kunne gjort så utrolig mye mer med livet mitt, opplevd og vært med på mye mer enn dette kjedelige A4 livet jeg har nå. Føler meg fanget i kjedelig forhold og kjedelig jobb. Har mista alt av gode venner da alle er opptatt med sitt, jeg er ekstremt ensom selvom jeg har en stor familie rundt meg... føler meg egoistisk som i det hele tatt tenker dette, men skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og starte på nytt, hadde tatt så utrolig mange annerledes valg. 

Anonymkode: a7749...5ac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Kan ikke huske sist jeg følte meg lykkelig, kanskje første året mitt som student da livet bare var fest og morro. Jeg føler jeg kunne gjort så utrolig mye mer med livet mitt, opplevd og vært med på mye mer enn dette kjedelige A4 livet jeg har nå. Føler meg fanget i kjedelig forhold og kjedelig jobb. Har mista alt av gode venner da alle er opptatt med sitt, jeg er ekstremt ensom selvom jeg har en stor familie rundt meg... føler meg egoistisk som i det hele tatt tenker dette, men skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og starte på nytt, hadde tatt så utrolig mange annerledes valg. 

Anonymkode: a7749...5ac

Som hva? Hva ville du sagt til 16-årige deg? Ble veldig nyskjerrig, ignorer om det blir for personlig å svare på  

Anonymkode: 27606...c27

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan jeg skal skrive dette på en måte som ikke er klissete og irriterende, men ja. Jeg er lykkelig. Har en jobb som jeg liker, mann som jeg elsker og tre små barn som gir meg mye kjærlighet. 
 

Her er noen ting jeg tror bidrar til en fin hverdag hos meg:

* At jeg og mannen deler absolutt alt ansvaret likt i huset. Og avlaster hverandre. Eks: sover ut annenhver dag i helgen.

* At jeg har en jobb med fleksibel arbeidstid og et arbeidsmiljø som er rause og ok med småbarnsforeldre eller andre med omsorgsoppgaver.

* At jeg ikke bruker noe tid på pendling hver dag, men bor i gangavstand til jobb, barnehage, skole.

* At jeg ikke føler at livet en konkurranse om å ha flottest mulig hus, bil, eller andre ting som ikke betyr noe. 

* At jeg har andre interesser i livet enn å være mor, og at jeg får rom til å dra på en konsert eller kveld med venner i ny og ne. 

* Så det aller dølleste og sikkert mest irriterende å lese: legge seg tidlig, spise sunt, mosjonere jevnlig. Det har gjort underverker for min psyke. Alle problemer blir så uendelig mye mindre når jeg føler meg i stand til å møte den.

Hvis det handler om å treffe venner TS, hva er det du føler hindrer deg? Hvorfor går det ikke an å bare gjøre det? Invitere en eller to til deg etter leggetid? Ta en kveldstur med noen? (Oppriktige spørsmål.)

Anonymkode: 41436...e9d

[Trolltunge]

Jeg følte på mye av det samme da jeg hadde småbarn. Det vil si, jeg tillot meg stort sett ikke å få lov til å tenke på det, men slo det bort med at slik måtte det være den perioden av livet, men av og til hadde jeg likevel lyst til skrike og protestere mot at livet var slik, og det overveldet meg en stund før jeg klarte å ta meg sammen igjen. 

Jeg taklet det ved å finne på og konsentrere meg om interesser jeg kunne dyrke innen de smale rammene det er å ha småbarn. For min del oppussing av både hus og møbler. Hadde jeg ikke noe slikt på gang sorterte og ryddet jeg, og laget bedre systemer for alt i huset. 

Jeg distraherte meg rett og slett fra å ha mulighet til å føle så veldig på at jeg var låst til huset det meste av tiden. 

Nå har jeg store barn, og endelig har jeg mulighet til å være mer spontan og sosial. Fra yngste var 10 år har alt slikt gradvis blitt lettere. Jeg husker følelsen av å kunne dra på treningssenteret ALENE da de var 10 år, og det antar jeg at var omtrent samme følelse som en som har sittet i fengsel noen år må føle når de slipper ut. Rett og slett boblende glede av hvor FRI jeg var. 

Deretter har det bare blitt bedre, og nå kan jeg gjøre absolutt alt jeg ønsker. De bor hjemme ennå, men behov for barnevakt og slikt er historie. Venner er også friere nå. 

Fantastisk! 

Jeg synes ikke dette er fælt og vanskelig å innrømme. Jeg synes småbarnstiden var veldig fin også, og var og er glad for den, og for barna selvfølgelig, men jeg nekter ikke for at jeg også følte meg litt låst til tider og savnet enkelte ting. Det tror jeg er vanlig og naturlig, uten at det betyr at man ikke også gleder seg over barna. 

Noen mødre synes sikkert at alt med å ha småbarn er helt fantastisk. Jeg syntes det var både fantastisk og også innebar å savne noen ting. Det burde være greit tenker jeg. Jeg elsker jo ikke barna mindre av den grunn, og jeg valgte jo dem først og fremst, selv når jeg savnet annet. 

Jeg tror det er slik for svært mange, og ja det blir bedre. 👍

Endret 12. august 2020 av Trolltunge