Gå til innhold

Vanskelig relasjon.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg får ikke sove, ligger her kvalm og føler meg ensom og rådvill. Hele den børen her har preget meg i 17 år snart. Og nå driver den å brister.. påvirker alt jeg har gjort og den jeg har vært psykisk, hengt der som et spøkelse.  Jeg føler det er en byrde. Og ting har blitt vanskeligere. I 2003 kom det frem at bestefaren vår som vi stolte på og var glad i har foregrepet seg på min yngre søster  på 14 år den tiden. Hun betrodde seg til meg og jeg tok det videre. Det hele ble dysset ned da det ble bråk med tante, moren våres ikke tålte å høre dette og søster måtte si hun løy for å skåne andre. Da moren vår dør noen år etterpå, kommer det frem at dette har skjedd og hun har fått å båret på det lenge. Men hun fikk støtte fra pappa og søsken i dette og alle tror på henne og vet det har skjedd. 

I alle år har vi snilt falskt og besøkt dem og prøvd å ta vare på besteforeldrene våre som lever i beste velgående. Men dette har tæret på oss søsknene mine og gjort at vi desverre ikke besøker dem så ofte. Så sitter vi der med verdens beste mormor som ikke forstår noen ting av hvorfor vi aldri kommer. Som vi er superglade i, hadde bare ikke han (bestefar) levd. Endte med en  skyllebøtte av tante her om dagen om at vi aldri er der, at mamma som nå er død ikke kunne bety noe for oss da vi kunne neglisjere besteforeldrene våre sånn. 😞 hva skal man si da? Skrike ut ting som gjør at familien bare går i knas? Mormor er uskyldig å lurer på hvorfor vi ikke kommer dit mer. Tante vet sannheten da dette kom frem for flere år siden men velger å ikke tro det. Har mest lyst til å få mormor å forstå, få hun vekk fra han og la hun forstå at vi elsker henne. Og at den mannen hun bor med er et null.  Hun tror hun har gjort noe og han sitter på sannheten. Hun kan aldri vite sannheten for det tolererer hun ikke. Hva gjør vi? Noen i lignende situasjoner? :( trenger råd. 

Anonymkode: 73d95...5db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

På 11.8.2020 den 2.05, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke sove, ligger her kvalm og føler meg ensom og rådvill. Hele den børen her har preget meg i 17 år snart. Og nå driver den å brister.. påvirker alt jeg har gjort og den jeg har vært psykisk, hengt der som et spøkelse.  Jeg føler det er en byrde. Og ting har blitt vanskeligere. I 2003 kom det frem at bestefaren vår som vi stolte på og var glad i har foregrepet seg på min yngre søster  på 14 år den tiden. Hun betrodde seg til meg og jeg tok det videre. Det hele ble dysset ned da det ble bråk med tante, moren våres ikke tålte å høre dette og søster måtte si hun løy for å skåne andre. Da moren vår dør noen år etterpå, kommer det frem at dette har skjedd og hun har fått å båret på det lenge. Men hun fikk støtte fra pappa og søsken i dette og alle tror på henne og vet det har skjedd. 

I alle år har vi snilt falskt og besøkt dem og prøvd å ta vare på besteforeldrene våre som lever i beste velgående. Men dette har tæret på oss søsknene mine og gjort at vi desverre ikke besøker dem så ofte. Så sitter vi der med verdens beste mormor som ikke forstår noen ting av hvorfor vi aldri kommer. Som vi er superglade i, hadde bare ikke han (bestefar) levd. Endte med en  skyllebøtte av tante her om dagen om at vi aldri er der, at mamma som nå er død ikke kunne bety noe for oss da vi kunne neglisjere besteforeldrene våre sånn. 😞 hva skal man si da? Skrike ut ting som gjør at familien bare går i knas? Mormor er uskyldig å lurer på hvorfor vi ikke kommer dit mer. Tante vet sannheten da dette kom frem for flere år siden men velger å ikke tro det. Har mest lyst til å få mormor å forstå, få hun vekk fra han og la hun forstå at vi elsker henne. Og at den mannen hun bor med er et null.  Hun tror hun har gjort noe og han sitter på sannheten. Hun kan aldri vite sannheten for det tolererer hun ikke. Hva gjør vi? Noen i lignende situasjoner? :( trenger råd. 

Anonymkode: 73d95...5db

Helt ærlig ville jeg fortalt mormoren min det. Så hun kan velge å gå eller ihvertfall forstå. 

Dette her er overhodet ikke greit.

Og tanten din virker helt fjern!Ville kuttet kontakten med hun om hun ikke stoppet å snakke sånn til deg/dere!

Din søster var ett barn.Ett barn!!!!! Hun skal beskyttes framfor overgriperen!!

Meld morfaren din og!Så han ikke får mulighet til å gjøre det mot andre.Vær så snill!!

 

Anonymkode: c63f6...149

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...