LillePersilles dagbok

[LillePersille]

Så havnet jeg her da. Ikke at det er noe galt i det; tvert i mot. Dagbok er faktisk en ganske så lur ting å føre. Nå kan jeg følge med på det som skjer eller hittil ikke har skjedd som ønsket.

Jeg er i skrivende stund 28 år, giftet meg i februar i år med (og ja, det sier vi alle sammen her inne har jeg lest) verdens beste mann/gutt. Jeg har at barn fra før på fem, men vi skulle så gjerne hatt et til da. Vi er nå i fjerde prøvemåned og "lyktes" forsåvidt i den andre prøvemåneden, men mistet i uke åtte.

For to år siden mistet jeg i uke 18. Det er noe av det j**ligste jeg har opplevd. Jeg følte inni meg at noe ikke var som det skulle være og maste meg til en ultralyd før tiden. Skulle egentlig ikke hatt før i uke 19. Kort fortalt; fikk formidlet av en ufølsom gynekolog at fosteret var dødt, før han snudde skjermen mot meg sånn at jeg kunne se det selv. Veldig koselig! Fikk beskjed om å dra hjem, for så å ta en utskrapning neste dag. Utskrapningen gikk etter skjema, men da jeg skulle legges et sted for natten, var det eneste stedet jeg fikk tilbudt på føden. Jeg takket nei til overnatting og dro hjem.

Fire dager etterpå fikk jeg infeksjon og inn på sykehuset bar det igjen. Ble satt på antibiotika, men fikk allergiske reaksjoner på den. Så ut som en feberhet kjøttkake. Ergo var det å bytte medisin til en som ikke var fult så effektiv, men dog. Er det ikke det man sier at "bad news travel in three"... MA, infeksjon og allergisk reaksjon på penicillinen.

Etter den sene MA'en, som det var, i uke 18, har jeg ikke hatt normal syklus i det hele tatt. Det begynte med "evigvarende" mens. Dvs: Jeg hadde mensen en uke for så å ha et opphold på en uke, for så å få mensen igjen. Dette begynte å bli slitsomt i lengden, så jeg fikk satt i spiral for å få slutt på blødningene. Det var helt greit, da det å skulle bli gravid igjen med en gang var totalt uaktuelt.

Vel, spiral ble satt inn, og borte ble mensen -og godt var det. Jeg følte at jeg så smått begynte å få overskudd igjen. Da var det at jeg fikk reaksjoner på spiralen. Jeg fikk sterke smerter og følgelig ble utingen fjernet. Tenkte at nå blir det vel evig mens igjen, men den gang ei. Ingen mens. Ikke så mye som en liten antydning! Fire måneder gikk og fremdeles ingen tante. Mannen min og jeg hadde da så smått begynt å tenke på familieforøkelse, men ingen mens: Ingen gravidtet. Avsted bar det til gynekologen (min faste, ikke han ufølsomme), hvor jeg fikk resept på Primolutt for å få mens, og Pergo for å få EL.

Så satt den der da, andre prøvemåneden, men desverre ikke lenge nok. Like etterpå ble jeg besatt av å bli gravid igjen så fort som mulig, og fikk klarsignal fra gynekologen om å begynne på Pergo. Men nå er det gått godt og vel en måned. Hadde SA'en den 10. aug. Testet negativt i dag, men kjenner ingen tegn til ankommende mens ennå, så jeg startet opp med Primolutten igjen.

Altså er jeg ikke på noen dag som helst i syklusen forløpig. Skal starte opp med en trippelkur når bare den svikefulle tanta dukker opp. Er det ikke typisk? Når man vil ha besøk kommer tanta ikke, men vil man ikke ha besøk kan du være sikker på at den kommer (tidligere erfaringer). Ironien i det hele må være at da jeg ble gravid for seks år siden med mitt eneste barn, ble jeg gravid "gjennom" p-pillen. Kanskje jeg rett og slett skulle prøve det igjen? :o

Nå håper jeg bare at jeg får mensen snart så vi kan begynne prøvingen igjen.

[Cobra]

Hei, og velkommen som dagbok skriver, LillePersille.

Sender en liten klem, ser dere ikke har hatt det så lett til nå med prøvingen.

Det er jo typisk at når man vil ha besøk av tanta så holder hun seg langt borte og når man ikke vil ha besøk så tropper hun opp på null komma niks.

Ønsker dere lykke til med prøvingen og håper dere lykkes veldig snart.

Klem fra

Cobra

[LillePersille]

Er så fersk her inne, og det å skrive dagbok er også nytt for meg. Ble veldig inspirert av dagboken "Jakten på de to blå".

Andre dag på Primo, men kjenner fremdeles ingen tegn til tantebesøk. Ikke at jeg forventet det, da det er åtte dager igjen av kuren. Sukk. Begynt å røyke igjen har jeg også. Ikke veldig lurt, men ble så deprimert av SA'en at jeg bare måtte trøsterøyke litt. Jeg vet; det er bare en dum unskyldning for å ta seg en røyk, men ikke desto mindre er det sånn. Jeg som var så motivert for å slutte. :cry:

[LillePersille]

Har ikke skjedd noe spesielt i dag. Tatt tre nye Primoer :-?. Hvorfor går tiden så saaaaaaaaaaakte? Jeg vil ha tantebesøk!!!!!!! Nå. Da kan jeg starte på nytt forsøk. Vi vil så gjerne ha en baby.

[LillePersille]

Jeg er nå på andre dag etter kuren, men ingen mens i sikte. Rart. Har alltid fått mensen på andre dag før. Det kjennes ikke som om jeg skal få mensen på en stund heller. Er ikke gravid tror jeg, for da ville jeg nok ha testet positivt for snart to uker siden. En og en halv uke siden. Testet vel lørdag for snart to uker siden. Den 14. Så hva gjør jeg nå da. Venter, venter, venter. Har blitt ganske god til det nå. Skriver mer når det skjer noe.

[LillePersille]

På fjerde dagen dukket den opp: Mensen. Min venn og fiende. Altså er jeg nå på Dag 1!

Ellers har det ikke skjedd noen nye ting, så da skriver jeg mer når jeg begynner på Pergotime på tirsdag.

[LillePersille]

Da er jeg ferdig med Pergo'n og håper på det beste. Har vært offline en stund nå, men er tilbake igjen nå.

[LillePersille]

Hvis jeg har regnet riktig nå, er jeg på dag 21 i syklusen - og har først nå testet positivt på EL-test. Er det mulig? Trodde at når man gikk på Pergo skulle det fremskynde EL? Anyhow blir det vel litt kosing i kveld. Endelig skjer det noe. Ikke for det; vi har da kost oss så det skulle holde hele perioden :oops:

[Mistyen]

hei på deg LillePersille....

Håper dere har treft El nå da, krysser fingrene for deg asså....

Lykke til

[LillePersille]

Har hatt skikkelig vondt i magen i det siste. Det startet torsdag natt etter kos, og det var ille. Smertene kunne sammenliknes med fødselssmerter. Det var jæ...g for å si det mildt. Det kjentes som om hele livmora og alt var på tur ut. Hadde de samme smertene natten etter, men litt mildere. Etter dette har jeg ikke turt å kose med Persillemannen. Hva kan dette være? Festesmerter? Skal teste på torsdag.

[Klips]

Det var da virkelig mye du skulle gjennom LillePersillevenn. Håper virkelig det er et godt tegn at du har vondt nå, og ikke mere tull. Krysser fingre for deg!

(Skulle forøvrig ikke ha lest denne dagboken nå, er i uke 18.)

Blir spennende å følge med her fremover!

[*Lillian*]

Heisann LillePersille!!

Leste boka di, og ser at dere ikke har hatt det så veldig lett med denne prøvinga.. At det har gått galt og sånn, huffe...

Sender en kjempetrøsteklem til deg/dere, og håper dere lykkes kjempesnart og at alt går kjempebra!! :D

Koz,

[LillePersille]

Klarte ikke å vente, så jeg testet på mandag allerede - negativt. Hadde forsåvidt ikke ventet annet, da jeg hadde el torsdag 17. Hadde ingen test i går og heller ikke store forhåpningene, så jeg utsatte testingen til i dag. Hjelp! Jeg vet ikke hva jeg skal tro eller tenke. Har testet to tester selv, for jeg måtte jo selvsagt ut og kjøpe enda en test. Etter å ha gjort det, og da den også ble positiv, dro jeg sporenstreks til legekontoret hvor jeg tok nok en test. Positiv den også. Ok, tenker jeg; da er jeg gravid nå, men for hvor lenge? SA'en for to måneder siden er friskt i minnet. Klarer ikke å være hoppende glad. Burde være det.

[Tvinny]

Skjønner godt at det er mange tanker som raser rundt i hodet ditt, håper inderlig at det går bra med deg denne gangen.... Ønsker deg alt godt

også gratulerer så mye selfølgelig

Mange hilsner Tvinny

[Klips]

Gratulerer!

Denne gangen går det bra!

[Cobra]

Gratulerer så mye.

:D :D

[LillePersille]

Oi, oi, oi. Det har vært et kjempestyr siden sist. Sprang selvfølgelig rett til gynekologen min for å få beroligelse. Var veldig nervøs grunnet tidligere erfaringer. Så begynner "moroa": Han finner ingen graviditet! Gjett om jeg fikk deja vú av dimensjoner. Det var nesten ordrett det som skjedde sist jeg testet positivt. Men gynekologen min er en optimistisk fyr, nesten litt vel optimistisk til tider, så jeg oppsøkte gynekolog nr. to for å få et vettugt svar. Syntes de vel to ukene jeg måtte vente for å få bekreftet/avkreftet var alt for lenge. Hos gynekolog nr. to kom andre sjokk: Ekstrauterin graviditet, sa han. Jeg trodde at jeg skulle dø der og da. Ikke mer tull. Alt ble urettferdig og helsvart. Men, sa han, man kunne ikke være sikker, så det ble tatt beta-hcg av meg og laget ny avtale om tre dager. I alt ble det tatt tre hcg-tester, og tre ultralyd før man kunne si at dette var et helt normalt svangerskap. Men det sier jeg: Fordi om jeg er lettet, ekstremt lettet nå, føles det så fordømrade urettferdig at jeg måtte gjennom denne helvetesuka. Hvorfor kan ikke jeg få oppleve å bli gravid helt normalt, uten å måtte være kjempenervøs og redd for at noe skal gå galt?

Men, nå er jeg 6+0 uker på veg, og har stor tro på at ting går bra denne gangen. Hcg'en var fin, og ultralyd sist var også som det skulle være. Skal på ul igjen neste uke, før jeg drar på tre ukers ferie. Skal bli godt å tenke på noe annet for en stund. Tiden har en tendens til å gå mye fortere når man ikke er hjemme. Så når jeg kommer hjem er jeg 10+2 og MYE nærmere den magiske 12-ukers grensen.

Jeg puster lettet ut og går videre med krum hals.

Oppdatering følger tirsdag etter UL

[Klips]

Du skal virkelig ikke ha det lett, du! :o

Herfra derimot går det strålende. Gleder meg til oppdatering.

Hvor skal du på ferie hen da?

[LillePersille]

I mellomtiden har vi (hele familien) flyttet over dammen til Usa. Og joda; jeg er fortsatt veldig gravid. Har vaert mye bekymret, men det har gaatt bra. Jeg har stadig blitt flyttet frem og tilbake, men har til sist endt opp med termin den 7. juli. Altsaa er jeg i skrivende stund 17+4. Var paa ul her mandag og det er like fantastisk hver gang. Fikk mange flotte bilder med meg hjem saa mannen min ogsaa skulle faa sett - han kunne desverre ikke vaere med.

Jeg har kjent babyen sparke flere ganger, til og med utenpaa magen. Liker ikke aa skrive med dette tastaturet.

I morgen skal vi til Canada og til Ballard.

[Kipa]

Hei lille Persille :D

tusen takk for kjempe koselig hilsen i dagboka mi, og lykke til med den lille i magen!! Får håpe det stemmer dette med dagbok-og å bli gravid, hi, hi...jeg ønsker masse i hvertfall og håper at ønsket går i oppfyllelse snart.

Ps; her i Buskerud snør det litt i dag, tiddelibom :D