"god morgen" Norge?

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Munnrapp dame du

Watch it; kanskje disse tøffis-ungene engang ligger utstrakt på benken og hvisker navnet ditt apatisk til hjernekrymperen mens de ser for seg en tippetabell...

Men ærlig talt...er det etter enighet med foreldrene du plasserer dem foran dagsrevyen? Eller er det din vurderingssans du legger til grunn? Isåfall går du muligens en smule utover ditt mandat.

Maiken

[Gjest Minnie Emmerdale]

Millahhh millahhhh ack ack.......... for noen bilder jeg fikk i hodet mitt nå du....

Men ja, selvsagt vet foreldrene at barna ser litt nyheter. Jeg kliner jo ikke fjesene deres oppi skjemen når de værste krigsscenene vises og handler det om pedofili slår jeg av lyden men andre nyheter får de se. De lærer jo litt også vet du.... Jeg satt sammen med en av barna jeg passer som er 7 år og så på en WTC 9/11 dokumentar og det gikk helt fint. Hun lærte mye om døden og de hadde snakket mye om WTC på skolen.

Milla

[Gjest Anonymous]

Hva er så galt med å se på Dagsrevyen sammen med barna?

[CecilieB]

Vi har aldri sendt ungene på rommet (eller annet sted) fordi om det har kommet nyheter på tv.

Man får jo et visst inntrykk av hva neste innslag skal handle om, og hvis jeg synes det virker for galt for deres sinn, så ber jeg dem lukke øynene. Det klarer de begge to (nå 3 og 6 år), også uten smugtitting.

Er det noe de hører eller ser, så spør de, og de får ordentlige svar.

Eldstegutten har også sett Hotell Cæsar en god del ganger, ikke har han tatt skade av det heller.

Jeg må si at jeg synes mange virker særdeles hysteriske og overbeskyttende overfor barna sine. Ja, man ser selvfølgelig barna sine an, noen er mer sarte sjeler enn andre, men det får da være måte på.

Tegnefilmene som går på feks. Cartoon Network er jo mye værre enn nyhetene til tider. Til og med U-hu er jo mer skummelt. Spøkelser er jo noe de ihvertfall får mareritt av.

[Gjest Starya]

U-hu skummelt? Vel, det er ikke en hit her i huset. Har en nevø som ble livredd for at nisseungene ikke skulle komme seg inn i blåfjell, da...

Guttungen på snart ni ser nyheter, nesten usensurert. En dag jeg holdt på å switcha kanal var det nyheter et sted, og Røkke og Kværner ble nevnt. Sånt som interesserer meg midt i ryggen. "Nei, slå tilbake" fikk jeg streng beskjed om. "Røkke har kjøpt Kværner, jeg vil høre hvordan det går..." :o (Har han det forresten..?)

Han har også fått med seg noe om barneporno. Han ble kraftig forbannet over slike folk...

[Pinocchio]

Nå skal ikke jeg bedømme noen av svarene her, men de som raskt var frempå med, TV uff og uff, får ikke store stjerner hos meg.

På en god dag kanskje en halvsyk sjøstjerne?

Uff og uff alt annet også.

Kan tenkes abort hadde vært det greieste. Enkel måte å skåne barn..

Til alle andre som er redd for at barna skal få vite noe om jordkloden:

Husk at det fantes barn før også. Også på 1700tallet, f. eks.

Når man vandret rundt med dem og så henrettelser på torgene.

Mener ikke at dette var riktig. Bare vil si at det ble mennesker av dem også.

Tror kjærlighet og varmhet går en tigang utenpå verdien av å skåne noen for noe..

Hver gang verden får ett nytt medlem, tror jeg den ønsker seg en "kjærlighetsper", fremfor en ny viktigper..

[Zena]

Uansett hvis du ikke klarer å påvirke sendeprogrammet til TV2, Siss, eller den journalistiske dagsorden så bruk AV-knappen på tv'n! Jeg har personlig erfart at knappen er vanskelig å finne, men den ER der et eller annet sted

Jeg er forøvrig enig i at diskusjonen sklei litt ut etterhvert, og at et moderat tv-forbruk neppe kan skade (en svart tv-skjerm skader vel like lite.......) Men et barn skal ikke skånes for verden utenfor stueveggen, derimot er det vår oppgave, som voksne, å fungere som et filter slik at informasjonen tilpasses barnets utviklingsnivå og evne til å kunne bearbeide sin nyervervede kunnskaper.

[Gjest Anonymous]

Til Maiken

Jeg undrer meg på hva dere slår på tv for så tidlig så innmarig travelt dere har det fra kl 06 om morgenen.

[Gjest Maiken/unplugged]

Til gjest...skjønte ikke spørsmålet helt. Kan du utdype?

MVH

Maiken

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke at nyhetene på gmn kan være noe problem hjemme hos deg. Du utdyper hvor mye dere har å gjøre om morgenen. Ser ikke at dere har tid til å se på det engang.

Nyhetene er temaet, men blir ikke tv en stressfaktor i tillegg for dere.?

Det er nyheter på tv hele kveldene som er like ille. Fornuftige foreldre vet at det er en av/på knapp på tv.

Bruk den istedenfor. Det er vi som foreldre som skal skjerme barna.

Vi lever i en grusom verden, og den blir vi presentert for hver dag/hele dagen.

Vi kan ikke sitte her å sutre over hva som er på nyhetene. Bruk av/på knappen.

Dere vet når det er tegnefilm på tv. har ungene tid til det, så slå på når det er tid for den.

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Takk for oppklaring

Jeg slår konsekvent av nyhetene. De får enkelt og greit ikke se på dem, fordi jeg ikke stoler på redigeringen. Morgen eller kveld, spiller ingen rolle. Det er nok av nyheter å se på etter de har lagt seg, pluss at jeg for min del er oppdatert via nett.

Tegneserier om morgenen, derimot, er en måte for dem å få en ekstrakos før de skal avgårde. Jeg har ikke tid å prate så mye med dem, enkelt og greit. Pluss at de er trøtte og rolige selv, og ser ut til å trives med å spise frokosten sin mens tegneseriene ruller over skjermen.

Om dette er rett eller galt er ikke godt å si. Forskjellige meninger ute og går. Men det funker for oss. Er ellers enig med deg når det kommer til dette med å bruke AV-knappen.

Maiken

[Youvela]

JEG SKJØNNER BEGGE SIDENE VEDLIG GODT!!

Før jeg giftet meg og fikk barn (4 år sida eldste gutt ble født)

satt jeg ofte foran tv'en om morran fordi jeg syntes det var en grei måte å få med seg de viktigste nyhetene... Jobben jeg var i da måtte jeg være på jobben senest 08.30 og var som oftest ikke hjemme før i 20 tida.... Og da var jeg som oftest så stuptrøtt at jeg ikke orket å sette på tv'en for å få med meg all "elendighet.."

Mye grunnet at jeg da ikke bodde i byen og måtte kjøre fram og tilbake.. Da syntes jeg det var greit med en kjapp brif innom nyhetene mens jeg putta skiva i munnen og løp ut...

Nå er alt veldig anderledes...... Nå bor vi i byen, jeg har ganske korte arbeidsdager(10.00-16.00) Da går jeg til barnehagen, henter guttungen og vi koser oss enten i en park eller vi går hjem og hygger oss.... Men et viktig innslag er barnetv.. Min mann går hjemmefra kl 08.00 hver dag og da er det ofte at tv'en står på tv2 og jeg tilfeldigvis svipper innom nyhetene og guttungen syntes det er kos å sitte i sofaen i pyjamas og se på tegneserier.... Men jeg passer på at ikke tv'en blir en erstatning for "morskjærligheten" og det tror jeg ingen her prøver, tv er en grei barenvakt men man må tilrette legge litt for både yngste gensrasjon og de litt eldre....

Mange i dag lar tv'en styre dem istedet for å la dem styre tv'en!!!

YOUVELA

[Jen]

Etter at jeg fikk barn selv har jeg gang på gang måttet innrømme at teori og praksis ikke alltid stemmer overens. Det hadde selvsagt vert ideelt om barna aldri så eller opplevde noe skremmende mens de var små, men det skal godt gjøres at det ikke skjer en gang eller to i løpet av alle de årene barndommen varer.

Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det med nyheter, unntatt om det har vært veldig dramatiske ting slik som Milla beskriver, og sønnen min har (heldigvis) aldri nevnt noe om det eller hatt mareritt eller noe.

Og det er kjempeforskjell på hvordan barn reagerer på forskjellige ting, og foreldrene kjenner vel barna best. Det eneste sønnen min har reagert på var da han så E.T. og en tegnefilm som heter "Gutten og Jernkjempen". Ikke fordi han ble redd (han har lurt seg til å se Jurassic Park 4 år gammel en gang han hadde barnevakt, uten at det satte noen spor utenom en stor interesse for dinosaurer), men fordi det var så rørende og det ble en slik følelsesmessig opplevelse at han fikk feber og gråt hele natta, stakkars liten.

[Em@lie]

Ser det er en som skriver at de slår konsekvent av nyhetene morgen/kveld.

Hvor mange år skal dere gjøre det? Hvor gamle er barna når de kan få se det?

Når får/skal foreldrene se nyheter.?

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Min teori (får se hvor lenge det holder) er at de er mer modne for å vurdere nyheter, slik som de pr i dag fremstilles uten forvarsel av noe slag på blod, guts og avrevne lemmer etc, når de kommer i 12-13-årsalderen.

Men enkelte foreldre opplever kanskje ungene sine som røffere enn jeg opplever mine. Enkelte får spille PCspill, Nintendospill etc som er langt blodigere og mer brutal enn det som vises i nyhetene. Det får de ikke lov til her i gården, jeg er sensurens dronning på dette feltet

Når de når denne alderen, så vil det sannsynligvis bli mer aktuelt å være oppdatert på nyhetsfronten i skolesammenheng også.

Detter min vurdering av mine barn. Og min vurdering av hva de er mottakelige for.

Voksne? Herregud, vi kan jo høre nyheter på vei til/fra jobb, oppdatere oss på nett, se nyheter etter de har lagt seg etc. Er det et problem å finne et tidspunkt å se nyheter på? De ruller jo og går hele tiden...

Maiken

[Gjest Anonymous]

Til Maiken.

dette tror du ikke på selv engang?

[coda]

Jobber selv med forholdet barn/medier. Har ingen barn selv, prøver derfor å ikke være oppslagsverk eller ha hele peilingen selv. Men jeg møter i jobbsammenheng MANGE foreldre som ikke helt vet, som tror de vet, som prøver å balansere så godt de kan.

Ofte er problemet at det som blir sensurert i et hjem er fullt tilgjengelig hos naboen, som ser annerledes på ting.

Det jeg kan komme med, er litt faktaopplysninger.

Barn mellom 1-3 år opplever det de ser på skjermen som virkelig. Det skjer der og da, og inne i boksen. De skiller ikke i det hele tatt mellom virkelighet og fiksjon.

Mellom 3-7 år oppfatter barna at boksen heter fjernsyn, og det er ingen katt og mus som løper rundt inni der og slår hverandre i hodet. MEN: det skjer en eller annen plass, det er virkelig. De skiller i større grad mellom virkelighet og fiksjon, men har ofte oppfatningen av at fiksjonen kan være virkelig. (Har du hørt en åtte-åring spørre "mamma, kunne dette skjedd her?). Dessuten har mange problemer med å oppfatte en reprise, at det er den samme ulykken som omtales hver gang, ikke en ny hele tiden.

Først når barna nærmer seg tenårene er de i stand til å vurdere selv, til å avsløre filmtriks, til å skjønne at noen bestemmer hva de skal se, og hvordan de skal oppfatte det.

Mitt inntrykk er (uten å være bombastisk) er at mange foreldre overvurderer sine egne barn - "han er jo så flink, han skjønner mer enn de fleste". Det kan godt være, men det er ikke alltid det er sammenheng mellom det som kommer til uttrykk muntlig hos barna og det som sviver i bakhodet.

Et mareritt er ikke så farlig, men det som kan skje når barn ser mye nyheter (tenker da på voldsscener) og film er at de blir mer redde for det som møter dem i virkeligheten. De lager verden farligere enn det den er.

Det vil ikke si at jeg i min jobb anbefaler voksne å kaste ut fjernsynet, aldri bruke den som barnevakt, aldri ha pc-spill i hus o.l. Men det fordrer voksenkontakt, bevissthet, samtaler mellom naboer om felles kjørelinjer, og kanskje en liten tanke om ikke å overvurdere sine egne barn.