Jeg var en ekkel idiot

[AnonymBruker]

Jeg er en mann midt i livet, gift med barn og i god jobb. Jeg trenger et råd fra noen som tør være kritiske. Jeg antar at jeg har kommet rett.

For mer enn 15-20 år siden var jeg mindre sympatisk og klok enn hva jeg mener at jeg er i dag. I hvert fall når jeg ble påvirket av alkohol. Jeg var på mange måter ganske ufin. Jeg var pågående overfor kvinner, både i jobbsammenheng og på jobbreiser, og selv om jeg lå med flere av dem, er det nok mange andre som opplevde meg som en ekkel fyr. Eller i hvert fall som en idiot. En mellomleder-versting fra metoo-æraen. Men jeg tiltvang meg ikke noe, det er da enda godt.

Jeg var gift hele tiden og er det fremdeles. Dette ble aldri synlig.

På et tidspunkt sluttet jeg med alt dette. Jeg forsto at jeg ikke oppførte meg bra. Og jeg ble etter hvert interessert i hvorfor jeg drev på sånn. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og behovet for anerkjennelse fra kvinner (ved at de responderte på mine tilnærmelser) var noe jeg likte. Jeg debuterte heller ikke seksuelt før noe sent, med hun jeg ble gift med, og jeg hadde ingen andre erfaringer før henne, noe hun hadde. Min første utroskapsopplevelse fjernet en sperre hos meg, og snøballen begynte å rulle. Dette høres ikke pent ut, jeg vet.

Jeg likte ikke den jeg hadde blitt og sluttet rett og slett. Jeg er ellers opptatt av redelighet og jeg stoppet. Helt. Ingen tilbakeslag. Ingen utroskap, ingen damejakt, ingen drittsekk-oppførsel. Jeg er sikker på at alle rundt meg vil beskrive meg som en av de ryddige, en sånn som er ordentlig inntil det prektige - men som egentlig bare oppfører seg mot andre slik man skal oppføre seg mot andre. 

Jeg kom altså helskinnet gjennom disse årene - og gjennom årene etterpå, både profesjonelt og privat. Det er som sagt 15-20 år siden. Ingen klaget på meg, i hvert fall ikke slik jeg hørte om det. Og få av de som jeg jobbet med den gangen er her fortsatt (jeg jobber fremdeles i en del av samme selskap), mens andre har jeg normale og kollegiale relasjoner med. De gangene jeg har støtt på noen, som har sluttet og begynt i jobb andre steder, har møtet vært greit. Jeg har ikke bedt noen om unnskyldning, eller kommentert forholdet overhodet, overfor noen. Tiden har bare fått gå. Altså - alt tyder på at ingenting fra gamle dager kommer og hjemsøker meg.

Men jeg plages jo av dette. Jeg har oppført meg dårlig. Det må jeg leve med, det er ikke synd på meg av den grunn. Jeg tenker av og til på om det skulle dukke opp en anklage fra gammelt av. Hva gjør jeg da? Det plager meg tidvis, men også det har jeg jo fortjent. Det jeg kanskje lurer mest på er når jeg kan tenke at dette er noe jeg har lært av, lagt bak meg, avsluttet... Noe jeg skal være drittheldig for at jeg kom helskinnet ut av, og bruke erfaringen fra det til å være et bra menneske videre - og kanskje være i stand til å gå gode råd dersom jeg skulle støte på en ny versjon av mitt yngre jeg.

Æsj.

Anonymkode: 2babb...88f

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk tenkt til å gi deg en positiv tilbakemld når jeg leste første halvdel av denne teksten. 

....men når jeg leste at du har truffet på flere av de du behandlet som dritt uten å si noe til de, og det egentlig kommer frem at du vil med innlegget er å: finne ut hvordan du skal få det greit med deg selv, og hva du skal gjøre hvis noe av dette blir oppdaget, så er min konklusjon:

Du er fortsatt en drittsekk. 

 

Anonymkode: e3f05...ba3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vil med innlegget er å: finne ut hvordan du skal få det greit med deg selv, og hva du skal gjøre hvis noe av dette blir oppdaget

Å få det greit med seg selv er jo ikke feil. Man må leve med det man gjør, og som jeg skrev er det ikke synd på meg dersom jeg plages. Dette er ikke noe bra i det hele tatt og jeg fortjener å bære på skam og skyld. Så nei, poenget er ikke å "få det greit med" meg selv, eller å skulle oppnå noe med dette. At jeg tenker på hva jeg skal si, og hvordan jeg skal håndtere det, dersom jeg må det, er ikke så rart. Jeg burde ha gjort noe selv for lenge siden, men med årene er terskelen blitt høy for noe slikt. Dessuten ligger det jo noen selvforsvarsmekanismer her: Hvorfor vekke opp noe - nå? Er ikke dette også noe jeg må la meg gnage av, når det er som det er? 

Er jeg fortsatt en drittsekk? Tja. Jeg mener at jeg ikke er det. Jeg har ikke vært det på lenge. Du mener at jeg fremdeles er det fordi jeg avslutningsvis viste at jeg tenkte slik jeg gjør. Men er det sant? Er ikke det jeg gir uttrykk for noen annet enn drittsekk-takter? Noe mer menneskelig og naturlig oppi det hele, tross alt?

Anonymkode: 2babb...88f

[AnonymBruker]

Hvorfor sa du ikke noe når du traff disse du har vært idiot mot da? Jeg vil nå si at er du redd fortiden skal komme å sparke deg å ræva så hadde jeg vært mer opptatt av å ta disse til side og beklage det du gjorde. Det kan være disse damene ble dypt såret av det tullet du drev med, men at de har gått videre. Så ser de deg igjen, og du oppfører deg som om ingenting har hendt. Da kan det godt tenkes at hevnlysten kommer snikende og de tar en telefon hjem til konemor. 

Anonymkode: e3f05...ba3

[AnonymBruker]

I motsetning til første svarer vil jeg først og fremst si takk for at du er så ærlig. 

Som kvinne opplever jeg det vanskelig og sårt at jeg aldri hører at menn innrømmer at de har gjort slike feil. Press, seksuelle overtramp, overgrep og voldtekt er noe som aldri kan diskuteres skikkelig, fordi ingen menn innrømmer å ha gjort slikt. Det hevdes konsekvent at det er noe som omhandler andre typer menn, og en spesiell type menn, som de så absolutt ikke har vært eller er. 

Så sitter vi kvinner her, og vet at det ikke er en spesiell type menn som gjør slike feil, men at det som oftest er helt vanlige menn, som glir ubemerket rundt i samfunnet, og selv om de faktisk har gjort overtramp vil de ikke innrømme det. Kanskje ikke for seg selv engang. Det skyves bort og fornektes. Det har liksom ikke skjedd. De er ikke SLIK! 

Det er menneskelig å trå feil og gjøre feil. Menneskelig å ikke tenke langt nok, med nok omtanke for andre, gjøre feil og modnes i å skjønne at man har gjort feil. 

Akkurat dette er imidlertid omhyllet av såpass skam, redsel for fordømmelse og en så stor visshet om hvor foraktet en slik oppførsel kan være at det forties, fortrenges og fornektes. 

Ingen, verken menn eller kvinner, og kanskje spesielt unge menn (som står mest i fare for å begå egne overtramp) er tjent med at menn fortier, fortrenger og fornekter, og lar det stå som en sannhet at det bare er en spesiell type menn, uten empati og med voldelige tendenser som er merkbare i annet også, som begår slike feiltrinn. Det gjør at det aldri blir ærlige diskusjoner om dette, og det gjør at også neste generasjon menn tror på at det er en spesiell type menn, som de ikke kan identifisere seg med, og ikke kan risikere å bli identifisert som, som gjør slike feil. Om de selv ender opp med å gjøre slike feil må de også fortie, fortrenge og fornekte det... og slik fortsetter en sirkel av løgn. 

Ingen våger å stå opp for å ha gjort slike feil selv, og ingen våger derfor å med egne erfaringer informere og forklare yngre menn at selv helt vanlige gutter og menn kan trå så feil, og at de derfor må være bevisst på å ikke gjøre det. Ikke tro at dette er noe de er sikre mot å feile i, fordi de ikke er "en slik type mann". 

Så jeg takker deg for din ærlighet. Den er noe unikt, selv anonymt på nettet. 

Jeg skulle ønske flere var like modige som du her er. DA kunne vi fått gode diskusjoner om problemet, og kunne lære våre yngre opp bedre, fordi det gikk an å erkjenne at helt vanlige menn, som glir fint inn i samfunnet ellers, og ikke er utpreget voldelige, også kan gjøre slike feil. At det er slike ellers vanlige gutter og menn som står bak de fleste slike overtramp, og at den spesielle voldelige typen menn er det kvinner mye sjeldnere møter på når de opplever slikt. 

Du har gjort store feil ja, men du verden så unik du er i å faktisk erkjenne det. 

Takk! 

 

Anonymkode: eba9e...da8

[AnonymBruker]

Jeg ble så overrasket og overrumplet av at du erkjenner dette at jeg ikke svarte på spørsmålet ditt. 

Når kan du legge dette bak deg? Aldri egentlig, som er rettferdig også, siden vi kvinner aldri kan legge slikt bak oss. Det er noe som har skjedd, og det kan poppe opp igjen, både i tanker og i situasjoner. Det er ikke noe som blekner helt bort for oss kvinner, og da er det egentlig rettferdig at det heller ikke gjør det for dem som utsatte oss for det. Du kan havne i en situasjon der en av kvinnene velger å dele det de opplevde med noen du ikke ønsker skulle få vite om det, men vi som er utsatt for det må tidvis også oppleve å bli plaget av at det dukker opp igjen. 

Jeg måtte senest for en uke siden sitte og høre på mimring om en kamerat som utsatte meg for et overtramp som ville blitt definert som voldtekt. Kun en av de som var tilstede visste om det, og de som ikke visste om det vet da selvfølgelig heller ikke at bare det å høre navnet hans gjør meg kvalm, og at det kostet meg mye å bli sittende der og høre på deres samtaler om denne personen. En hyggelig stund med venninner ble plutselig veldig lite hyggelig for meg. Hun som vet prøvde først to ganger å styre samtale over på annet, fordi hun vet og også så på meg hvor ubehagelig dette var, men lyktes ikke med det før hun ganske tydelig bare skar gjennom med annet tema. 

Det skulle ikke forundre meg om at hun nå i etterkant har nevnt for dem at han er en person som aldri skal nevnes i mitt nærvær, og hvorfor. 

Slik kan slikt bli aktuelt igjen, tilfeldig, mange år etter hendelsen, og flere får vite om hva du har gjort. 

I dette tilfellet er det over 20 år siden hendelsen. Om det hadde vært 40 år siden kunne akkurat samme hende. 

Så sannheten er at du aldri egentlig kan tenke at dette er tilbakelagt, og det er også rettferdighet i det. 

Hvordan skal du forholde deg til det, dersom det dukker opp igjen? 

Hvor modig er du? Det rette er jo å erkjenne det, og benytte sjansen til å forklare at du vet det var galt, unnskylde deg selv om det aldri egentlig er noen unnskyldninger som kan være gode nok, og så vite at om din ærlighet sa medfører at vedkommende anmelder, så er det faktisk noe som skjedde. Du har gjort det. 

Du kan ikke spørre andre om hvor modig du selv er. 

Hva du gjør er vel hva du våger og klarer. Antagelig vrir og vender du på det, til å hevde at du ikke forstår påstanden, at du ikke husker det slik, og at dette ikke er sant. Gjør vondt verre for kvinnen du gjorde urett, ved å få henne til å fremstå som løgner også. 

Det er iallefall det de fleste gjør. Alle kan vi vel si egentlig, siden de særdeles få unntak som finnes bare kan kalles "unntak som bekrefter regelen". Det skjer omtrent ikke at noen innrømmer slikt. 

 

Anonymkode: eba9e...da8

[Gjest Alterego666]

Jeg har gjort en slik feil to ganger i løpet av de første årene av et langt yrkesliv. 
Første gangen kom hun og ba meg om unnskyldning før jeg fikk anledning til det samme. Jeg sa at jeg følte meg minst like skyldig. Vi samarbeidet godt før og etter hendelsen.

Andre gangen ringte jeg henne ved første anledning, la meg helt flat og beklaget oppførselen min. Hun var skvær og sa at dette var på langt nær det verste hun hadde opplevd. 
 

Begge hendelser er 20-25 år siden. Jeg lærte tidlig å være forsiktig med alkohol i jobbsammenheng (og ellers). Likevel skammer jeg meg fremdeles over disse hendelsene.

[AnonymBruker]

To så modige menn på en og samme dag. Ene til og med modig nok til å stå frem med nick. 

Jeg er faktisk rørt av å endelig oppleve noe slikt, og spesielt over at du @Alterego666til og med våget å innrømme noe slikt med nick.

Jeg tuller ikke, jeg fikk ordentlig klump i halsen, og tårer i øynene. 

Dette har jeg ikke opplevd før. Det er unikt. Noe jeg egentlig har sluttet å tro på at noen menn noen gang vil innrømme. 

Måtte flere menn være like ærlige, så vi faktisk kan diskutere temaet uten å forholde oss til eventyr om at dette bare gjelder spesielle typer menn. 

Dette betyr mye for meg, at noen, noen overhodet, våger å innrømme å ha gjort slike feil, selv om de er vanlige menn. 

Takk begge to! ♥️

Anonymkode: eba9e...da8

[SoWhat?]

Du skriver ingenting om hva som fikk deg til å reflektere over drittsekk-oppførselen din. Tror neppe du endret oppførsel ut av det blå. Noe må ha skjedd...

Og når du skriver fra "metoo-æraen" så blir jeg kvalm. Du unnskylder det med at "sånn var det på den tiden" ved å kalle det en æra. Bare slutt å tro at det var normalt å oppføre seg sånn.

Og alt koker ned til at du ikke har bedt noen om unnskyldning, og du er nå redd for at ting kommer opp. Fyf... æsj ja! 

Endret 5. august 2020 av SoWhat?

[Gjest MrTeddy29]

Om du er gift med samme dama som du var utro mot, så fortjenre hun å høre sannheten.

eg kjente eg ble lei meg og direkte kvalm hvordan du har oppført deg.

Det er utrolig lett og komme frem på et forum og si ting når du ikke engang kjenner folk her. Men hun fortjener og høre alt. 
En dag blir hun og få vite det, og er det bedre at hun får vite det av andre eller deg?

 

[AnonymBruker]

Feigt

Anonymkode: ec14b...9bb

[Gjest theTitanic]

Du har vært en drittsekk for 15-20 år siden, men det gavner ingen å ta det opp nå. Jeg kan tenke meg hvorfor du ikke har sagt noe til disse du har forulempet og senere møtt: du vil ikke kaste lys over dette igjen, eller minne noen på glemte hendelser. Og det er nok lurt. Det er veldig lenge siden. De det gjelder har gått videre, muligens glemt det og sannsynligvis ser de deg som den du er i dag, og ikke den du var. Ser en i tråden sier at du må fortelle din kone. Det er et veldig dårlig råd. Det er hverken vits å ødelegge nåtid eller fremtid over dette, og ikke gjør det henne noe godt å vite dette heller. Sannsynligheten for at dette noengang blir noe drama er nesten ikke-eksisterende.  Og som kone så ville jeg sluppet å vite om 20 år gamle hendelser om det var meg. Den som vet får en reaksjon og den som ikke vet får det ikke. Det ville vært noe ganske annet om det var ifjor. Alle har vi gjort ting vi angrer på. Jeg har aldri vært utro, men jeg har annet som jeg ikke ønsker skal komme frem. Ikke noe som utgjør noen krise, men alt som kommer frem endrer hvordan man blir sett på som person. Du kan tenke at det vil ligge tilgivelse i å ta det opp, men det gjør det ikke. Du vil møte på fordømmelse fra kone, barn, venner og kollegaer. Beste råd til en drittsekk er at han må slutte å være det. Og det har du gjort. 

[Gjest MrTeddy29]

1 minutt siden, theTitanic skrev:

Du har vært en drittsekk for 15-20 år siden, men det gavner ingen å ta det opp nå. Jeg kan tenke meg hvorfor du ikke har sagt noe til disse du har forulempet og senere møtt: du vil ikke kaste lys over dette igjen, eller minne noen på glemte hendelser. Og det er nok lurt. Det er veldig lenge siden. De det gjelder har gått videre, muligens glemt det og sannsynligvis ser de deg som den du er i dag, og ikke den du var. Ser en i tråden sier at du må fortelle din kone. Det er et veldig dårlig råd. Det er hverken vits å ødelegge nåtid eller fremtid over dette, og ikke gjør det henne noe godt å vite dette heller. Sannsynligheten for at dette noengang blir noe drama er nesten ikke-eksisterende.  Og som kone så ville jeg sluppet å vite om 20 år gamle hendelser om det var meg. Den som vet får en reaksjon og den som ikke vet får det ikke. Det ville vært noe ganske annet om det var ifjor. Alle har vi gjort ting vi angrer på. Jeg har aldri vært utro, men jeg har annet som jeg ikke ønsker skal komme frem. Ikke noe som utgjør noen krise, men alt som kommer frem endrer hvordan man blir sett på som person. Du kan tenke at det vil ligge tilgivelse i å ta det opp, men det gjør det ikke. Du vil møte på fordømmelse fra kone, barn, venner og kollegaer. Beste råd til en drittsekk er at han må slutte å være det. Og det har du gjort. 

uavhenging så sitter kona der og trur at ingenting har skjedd og hun sitter og tenker at drømmemannen hennes aldri var utro eller er utro. Det gjør meg direkte kvalm. Synes utrolig synd på denne konen. Og leke med andre sine følelser er ikke greit.

Hadde jeg som mann, hatt en kone som hadde gjort dette, så ville jeg gjerne ha fått hørt det, for da kan jeg tenke meg godt om hva jeg vil forsette med. Om jeg vil fortsette og være sammen med en som KAN være utro på nytt og gjøre det samme, eller tenke at man tilgir og gir dem en ny sjanse. Og det fortjener hun og få velge. 

Det er tross alt en dames følelse han leker med. Kanskje i ditt hode så er det greit at hun ikke får vite noe, men hadde han virkelig elsket henne nok, så hadde han sagt det til henne og latt henne avgjøre ka som skjer videre. Han sitter med en gigantisk løgn mot henne nå, og det er ikke rett i noen tilfeller her.

[Gjest theTitanic]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

To så modige menn på en og samme dag. Ene til og med modig nok til å stå frem med nick. 

Jeg er faktisk rørt av å endelig oppleve noe slikt, og spesielt over at du @Alterego666til og med våget å innrømme noe slikt med nick.

Jeg tuller ikke, jeg fikk ordentlig klump i halsen, og tårer i øynene. 

Dette har jeg ikke opplevd før. Det er unikt. Noe jeg egentlig har sluttet å tro på at noen menn noen gang vil innrømme. 

Måtte flere menn være like ærlige, så vi faktisk kan diskutere temaet uten å forholde oss til eventyr om at dette bare gjelder spesielle typer menn. 

Dette betyr mye for meg, at noen, noen overhodet, våger å innrømme å ha gjort slike feil, selv om de er vanlige menn. 

Takk begge to! ♥️

Anonymkode: eba9e...da8

Vel. Jeg tror ikke det kostet ts veldig mye å lage dette anonyme innlegget. Litt kred skal han ha for selvransakelsen, men jeg tenker at her er det hans angst for å bli oppdaget og slett ikke omtanke for de forulempede som er i fokus. Det har kostet alterego666 enda mindre å legge ut. Han ga lite og kunne sikkert sagt dette face to face til venner. 

 

51 minutter siden, SoWhat? skrev:

Du skriver ingenting om hva som fikk deg til å reflektere over drittsekk-oppførselen din. Tror neppe du endret oppførsel ut av det blå. Noe må ha skjedd...

Og når du skriver fra "metoo-æraen" så blir jeg kvalm. Du unnskylder det med at "sånn var det på den tiden" ved å kalle det en æra. Bare slutt å tro at det var normalt å oppføre seg sånn.

Og alt koker ned til at du ikke har bedt noen om unnskyldning, og du er nå redd for at ting kommer opp. Fyf... æsj ja! 

Ts var sikkert en drittsekk som han sier, og det er jo et fryktelig dårlig personlighetstrekk. Men det VAR faktisk sånn på den tiden. Det er svært mye som passerte dengang som hadde vært åpenbare søksmål i dag. Og slik andre oppfører seg er det noen som tar etter. En unnskyldning er det fullt ut ikke, men normene var anerledes. 

[SoWhat?]

2 minutter siden, theTitanic skrev:

Vel. Jeg tror ikke det kostet ts veldig mye å lage dette anonyme innlegget. Litt kred skal han ha for selvransakelsen, men jeg tenker at her er det hans angst for å bli oppdaget og slett ikke omtanke for de forulempede som er i fokus. Det har kostet alterego666 enda mindre å legge ut. Han ga lite og kunne sikkert sagt dette face to face til venner. 

 

Ts var sikkert en drittsekk som han sier, og det er jo et fryktelig dårlig personlighetstrekk. Men det VAR faktisk sånn på den tiden. Det er svært mye som passerte dengang som hadde vært åpenbare søksmål i dag. Og slik andre oppfører seg er det noen som tar etter. En unnskyldning er det fullt ut ikke, men normene var anerledes. 

Noen var sånn. 

[Gjest theTitanic]

3 minutter siden, MrTeddy29 skrev:

uavhenging så sitter kona der og trur at ingenting har skjedd og hun sitter og tenker at drømmemannen hennes aldri var utro eller er utro. Det gjør meg direkte kvalm. Synes utrolig synd på denne konen. Og leke med andre sine følelser er ikke greit.

Hadde jeg som mann, hatt en kone som hadde gjort dette, så ville jeg gjerne ha fått hørt det, for da kan jeg tenke meg godt om hva jeg vil forsette med. Om jeg vil fortsette og være sammen med en som KAN være utro på nytt og gjøre det samme, eller tenke at man tilgir og gir dem en ny sjanse. Og det fortjener hun og få velge. 

Det er tross alt en dames følelse han leker med. Kanskje i ditt hode så er det greit at hun ikke får vite noe, men hadde han virkelig elsket henne nok, så hadde han sagt det til henne og latt henne avgjøre ka som skjer videre. Han sitter med en gigantisk løgn mot henne nå, og det er ikke rett i noen tilfeller her.

Det riktige hadde vært at han tok det opp med henne dengang. Men det gjorde han ikke. Nå er det formålsløst. 

Om han ikke sier noe så vil kone og barn ha det helt fint og de vil leve som en familie til sine dagers ende. Stemmningen på arbeidsplassen vil også være god. Straffen med angst for avsløringer blir han ikke kvitt. = Beste løsning. 

Om han sier noe så blir livet totalt forandret for kone og barn. Barna får en splittet familie med følelsesutbrudd, flytting og styr. Kona kan antageligvis ikke holde ut med ham. Det hun nå vet kan ingen ta bort,men livet hennes slik hun kjenner det blir snudd på hodet. Hun var lykkelig. Nå må hun begynne på nytt. Dette blir ikke bra for henne i det hele tatt. Og det blir masse styr med folk på arbeidsplassen. Å si dette etter så lang tid vil straffe mange flere enn ts. 

Jeg antar at man må ha levd litt for å se ting på denne måten. Jeg ville ikke sagt det samme om jeg var yngre. 

[Gjest theTitanic]

7 minutter siden, SoWhat? skrev:

Noen var sånn. 

Selvsagt var ikke alle sånn. Noen. 

[SoWhat?]

Akkurat nå, theTitanic skrev:

Selvsagt var ikke alle sånn. Noen. 

Ja. Og derfor blir det kvalmt når TS skriver "metoo-æra" som om det er en unnskyldning  

[Gjest MrTeddy29]

1 minutt siden, theTitanic skrev:

Det riktige hadde vært at han tok det opp med henne dengang. Men det gjorde han ikke. Nå er det formålsløst. 

Om han ikke sier noe så vil kone og barn ha det helt fint og de vil leve som en familie til sine dagers ende. Stemmningen på arbeidsplassen vil også være god. Straffen med angst for avsløringer blir han ikke kvitt. = Beste løsning. 

Om han sier noe så blir livet totalt forandret for kone og barn. Barna får en splittet familie med følelsesutbrudd, flytting og styr. Kona kan antageligvis ikke holde ut med ham. Det hun nå vet kan ingen ta bort,men livet hennes slik hun kjenner det blir snudd på hodet. Hun var lykkelig. Nå må hun begynne på nytt. Dette blir ikke bra for henne i det hele tatt. Og det blir masse styr med folk på arbeidsplassen. Å si dette etter så lang tid vil straffe mange flere enn ts. 

Jeg antar at man må ha levd litt for å se ting på denne måten. Jeg ville ikke sagt det samme om jeg var yngre. 

jeg skjønner tankegangen din, og ja det smarteste er og ikke si noe. 

Men igjen, om denne sjansen skulle komme tilbake der at han ikke klarer og motstå suget mot og være utro, så leker han bare med henne. Han elsker henne virkelig ikke om han føler at han må være utro. 

Og det er så egoistisk at det er grenseløst og kaste bort et helt liv til en kvinne der han leker med følelsene og er utro mot henne.  

Bare fordi at han ikke skal få en skramme på leddet fordi han har dretet seg ut utallige ganger. 

Eg kjente igjen at jeg blir faktisk uvell og kvalm, og får faktisk ei tåre i øynene for denne damen. Hun fortjener så mye bedre en noen som skal leke med henne.

 

[Gjest theTitanic]

2 minutter siden, MrTeddy29 skrev:

jeg skjønner tankegangen din, og ja det smarteste er og ikke si noe. 

Men igjen, om denne sjansen skulle komme tilbake der at han ikke klarer og motstå suget mot og være utro, så leker han bare med henne. Han elsker henne virkelig ikke om han føler at han må være utro. 

Og det er så egoistisk at det er grenseløst og kaste bort et helt liv til en kvinne der han leker med følelsene og er utro mot henne.  

Bare fordi at han ikke skal få en skramme på leddet fordi han har dretet seg ut utallige ganger. 

Eg kjente igjen at jeg blir faktisk uvell og kvalm, og får faktisk ei tåre i øynene for denne damen. Hun fortjener så mye bedre en noen som skal leke med henne.

 

Selvsagt er det egoistisk med utroskap, og det fortjener både pisk og pryl, men dette vil gå utover andre som virkelig ikke fortjener det. For ingenting.  Det er et langt større perspektiv enn kun at ts fortjener en smekk på fingrene. 

For ts din del så kan det godt hende han blir rammet av karma på et annet vis.