Barnets beste?

[AnonymBruker]

Her hadde jeg gjort mye for å bli i forholdet og bo der dere bor. Jeg hadde senket forventningene kraftig til mannen for å unngå unødvendig krangling. Hadde akseptert at han nødvendigvis ikke er helt slik jeg ønsker han skal være, og akseptert at jeg må ta med i huset. Sier ikke at du skal finne deg i alt, men skal det fungere må du nok tolerere mer. Tipper dette gjør at kranglene blir sjeldnere, og kanskje dere klarer å bygge opp forholdet i stedet.

Anonymkode: 453e5...a04

[AnonymBruker]

Så lenge det er levelig (ikke noe fysisk eller psykisk vold), så ville jeg ofret meg i denne situasjonen. Jeg er i en lignende situasjon, hvor jeg har barn som har det kjempefint på den skolen og i det området vi bor i. Derimot er samboerforholdet dårlig. Tenker at når ungene skal begynne på videregående, så er det riktig for meg å flytte for meg selv.

Anonymkode: fce3c...628

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Det høres ut som du og jenta di har hatt det tøft begge to. Jeg skjønner du er i en vanskelig situasjon nå som samboerskapet ikke ble slik du så for deg.

Dere har bare bodd sammen 1,5 år. Mange bruker litt tid på å «bo seg sammen», om du skjønner hva jeg mener. Det å rydde opp etter en voksen mann er utrolig frustrerende, og det er nok dessverre alt for mange kvinner som føler de må «oppdra» mannen. når det gjelder husarbeid. Hva sier han selv til dette? Erkjenner han at han har «forbedringspotensial»? det er litt viktig å avklare om dere er enige i «konflikten» eller om han mener du kanskje er for streng/kritisk. 

Det du skriver om å kjøpe gave tenker jeg handler mest om dine forventninger som han ikke lever opp til. Jeg er gift med biofar til mine barn, og her også er det typisk jeg som kjøper inn gavene til bursdag/jul fra oss begge. Han blir gjerne med på leketøysbutikk da, så ofte gjør vi innkjøpene sammen, men det er nok som regel jeg som er pådriver for at det skal skje. Så her tenker jeg at han ikke har gjort noe «galt», selv om han ikke levde opp til dine forhåpninger..

Du spør om du skal bli for barnet sin del. Om dere har høyt konfliktnivå og du som mor over tid mistrives, så kan «godene» av den nye skolen og det nye «livet» fort bli overskygget av de negative sidene. 

Du spør om du skal «holde ut i tre år» eller flytte nå. Det gir inntrykk av at det er uaktuelt å forsøke å reparere relasjonen med samboer, og skape et fint liv sammen. Altså; at du forbereder deg på å forlate han, det er bare snakk om tid. 
Det er også urettferdig mot både din sambo og din datter. De kan da iløpet av disse tre årene bli veldig glad i hverandre (dere er jo en familie!) - hvor du kun ser på dette som en midlertidig praktisk løsning. Når du da velger å forlate han, kan det gjøre situasjonen veldig vanskelig for barnet ditt. 
 

Er det ikke mulig at dere får ryddet opp i utfordringene dere har? At du senker noen av kravene og forventningene til han, og blir mer bevisst de sidene av han som gjorde at du valgte å ta skrittet med å flytte sammen..

Og er han i stand til å se ditt perspektiv ? At du ikke er en hustjener her. Har dere god økonomi mener jeg at å leie inn renholdere en eller to ganger i måneden også kan være en praktisk måte å løse husarbeid problemet på. 

 

Tusen takk for et godt og reflektert svar! Du gir meg mye å tenke over, og du har rett i veldig mange av dine betraktninger! 
 
Tusen tusen takk! Dette betød mye å få! ❤️❤️❤️
ts

Anonymkode: 1e3e1...f32

[Gjest WhisperingWind]

På 5.8.2020 den 9.50, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gjort en innsats for å bevare forholdet, gå i parterapi osv.

Anonymkode: e10e8...582

Dette