Barnets beste?

[AnonymBruker]

Min datter og jeg har vært alene i mange år nå, og dessverre har de 3 siste årene vært veldig tunge. 

For 3 år siden mistet hun sin søster, og for 9 måneder siden fikk jeg kreft. (Er frisk nå). 

Alt i alt en enorm belastning. 

For 1,5 år siden valgte jeg og min kjæreste å flytte sammen. Vi kjøpte et dyrt hus i et dyrt område. 

Etter å ha mistrivdes på sin gamle skole blomstret nå min datter opp på ny skole. 

Det gjør uendelig godt å se hvor godt hun endelig har det der.

Men nå kommer problemet; 

Jeg og samboeren har store problemer. Vi kommuniserer ekstremt dårlig og krangler mye. 

Hadde det kun vært han og jeg hadde jeg flyttet for lenge siden! 

Men jeg har ikke råd til å bo i dette området alene. Ergo vil et samlivsbrudd ha store negative konsekvenser for min datter i form av nytt skolebytte. 

Her finnes nok ingen fasit, men hva tenker dere er best? 

Bli i et dårlig forhold de neste 3 årene så hun får fullført barneskolen, eller la henne gå igjennom enda et traume i form av oppbrudd, skolebytte m.m.  

Hun sier selv at «her vil hun bo for alltid»... 

Ps: samboeren er snill mot henne (og meg). Det er «bare» mye taushet og krangel mellom oss... 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort en innsats for å bevare forholdet, gå i parterapi osv.

Anonymkode: e10e8...582

[AnonymBruker]

Du kan vel finne en leilighet eller rimeligere tomannsbolig innenfor samme skolekrets? Eier dere huset 50/50?

Jeg vet ikke hvor dere bor, men jeg bor på Oslo vest og selv de dyreste bydelene har boliger tilgjengelig til en rimeligere pris innenfor de fleste skolekretser.

Anonymkode: 65f4d...76d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville gjort en innsats for å bevare forholdet, gå i parterapi osv.

Anonymkode: e10e8...582

Det har vi gjort det siste halve året uten så mye effekt... 

i våre gode perioder har vi det fint, og jeg kjenner fortsatt på de varme følelsene. 
men kranglene er så vonde og langvarige.. og det tapper meg sånn for krefter. Og er d en ting jeg trenger nå etter lang tids sykdom så er det krefter... 

han var der overhodet ikke for meg mens jeg var syk. Det var og er sårt. Men ikke alle takler sykdom like bra. Det kan jeg akseptere. 
det er store krangler over filleting som er vanskeligst! 
 

ts

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan vel finne en leilighet eller rimeligere tomannsbolig innenfor samme skolekrets? Eier dere huset 50/50?

Jeg vet ikke hvor dere bor, men jeg bor på Oslo vest og selv de dyreste bydelene har boliger tilgjengelig til en rimeligere pris innenfor de fleste skolekretser.

Anonymkode: 65f4d...76d

Vi eier 50/50, og jeg har en del egenkapital. Likevel ser jeg at det blir vanskelig. Til og med rekkehus ligger på rundt 10 mill her 😖

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi eier 50/50, og jeg har en del egenkapital. Likevel ser jeg at det blir vanskelig. Til og med rekkehus ligger på rundt 10 mill her 😖

Anonymkode: 1e3e1...f32

Kan du flytte litt lenger unna og leve med litt lenger reisevei en periode? Evt. at du kan leie en stund?

Er du bundet til området via jobb?

Anonymkode: 65f4d...76d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du flytte litt lenger unna og leve med litt lenger reisevei en periode? Evt. at du kan leie en stund?

Er du bundet til området via jobb?

Anonymkode: 65f4d...76d

Ikke bundet via jobb, men skolekrets er det vanskelig å holde seg innenfor pga pris..

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

Kan du høre med skolen om det er mulig å beholde plassen selv om dere flytter til en av nabokretsene? Det er i noen tilfeller mulig. 

Anonymkode: c1d4e...0ea

[AnonymBruker]

Finnes det ingen leiligheter i skolekretsen?

Anonymkode: 816a9...b2e

[AnonymBruker]

Bli! 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

Hva med deg selv oppi dette? Hadde ikke du fortjent å ha det bra etter så mye vondt?? 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

Det finnes alltid løsninger! Du må bare se etter dem! 
lykke til. Håper d ordner seg for dere ❤️

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

Hvis han er så snill, hvorfor gidder du å være med på store krangler om filleting?

Anonymkode: fdc3a...e10

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han er så snill, hvorfor gidder du å være med på store krangler om filleting?

Anonymkode: fdc3a...e10

Godt spørsmål... 

snill, men han er et egoistisk rotehode. 
det flyter alltid rundt han, og han tar lite hensyn når det gjelder seg og sine behov. 
 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

det er store krangler over filleting som er vanskeligst! 

ts

Anonymkode: 1e3e1...f32

Hvor mye ansvar har du selv i de negative kommunikasjonsmønstrene i forholdet ditt? Er han en vanskelig person, eller er det faktorer ved deg (forventninger, personlighet, sorg og skuffelse) som gjør at stemningen ofte svartner?

Tror kvinner har mye makt i å sette stemningen i hjemmet. Med det mener jeg ikke skyld eller ansvar, men at det kan være mye å vinne ved å ha kontroll på egne gemytter og realistiske forventninger.

 

 

Anonymkode: 25e42...e2b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye ansvar har du selv i de negative kommunikasjonsmønstrene i forholdet ditt? Er han en vanskelig person, eller er det faktorer ved deg (forventninger, personlighet, sorg og skuffelse) som gjør at stemningen ofte svartner?

Tror kvinner har mye makt i å sette stemningen i hjemmet. Med det mener jeg ikke skyld eller ansvar, men at det kan være mye å vinne ved å ha kontroll på egne gemytter og realistiske forventninger.

 

 

Anonymkode: 25e42...e2b

Jeg har aldri hørt at jeg er en vanskelig person før, heller tvert imot. Jeg har en tendens til å finne meg i litt for mye. 

samtidig har jeg nok også urealistiske forventninger til ham.. 

Forventer fx at han involverer meg i sine tanker og bekymringer. 
og forventer vel at han «ser» meg, med alt det innebærer..  jeg kunne fx vært utro rett foran øynene hans uten at han hadde sett d, og det føles sårt.. 

Min datter hadde bursdag forrige måned. Hadde en forventning om at han ville kjøpe en liten gave t henne. Det skulle jeg ikke gjort... blir skuffet da. 
 

Jeg sier ingenting i hverdagen, men så hoper d seg litt opp og jeg blir så utrolig skuffet... 

Den eneste forskjellen på å ha samboer eller være alene (bortsett fra sex) er at jeg føler jeg rydder og vasker for 2 barn, ikke ett... 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør uendelig godt å se hvor godt hun endelig har det der.

Anonymkode: 1e3e1...f32

Så godt at du kan ta ekstra rydding uten å krangle for det? Kan dere kjøpe dere ut av en del rydding og husarbeid for å redusere merarbeidet? Ha hver sitt bad/rom? 

Anonymkode: 25e42...e2b

[AnonymBruker]

Men skjønner jo han og... 

han gikk fra singel til å ha samboer, mitt barn og alvorlig sykdom på en gang... 

Blir jo mye for han og... 
Er bare sårt at det er så lite støtte å hente fra han...  

ts 

Anonymkode: 1e3e1...f32

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hørt at jeg er en vanskelig person før, heller tvert imot. Jeg har en tendens til å finne meg i litt for mye. 

samtidig har jeg nok også urealistiske forventninger til ham.. 

Forventer fx at han involverer meg i sine tanker og bekymringer. 
og forventer vel at han «ser» meg, med alt det innebærer..  jeg kunne fx vært utro rett foran øynene hans uten at han hadde sett d, og det føles sårt.. 

Min datter hadde bursdag forrige måned. Hadde en forventning om at han ville kjøpe en liten gave t henne. Det skulle jeg ikke gjort... blir skuffet da. 
 

Jeg sier ingenting i hverdagen, men så hoper d seg litt opp og jeg blir så utrolig skuffet... 

Den eneste forskjellen på å ha samboer eller være alene (bortsett fra sex) er at jeg føler jeg rydder og vasker for 2 barn, ikke ett... 

Anonymkode: 1e3e1...f32

Min kjøper heller ikke gave til vår felles på eget initiativ. Han ser gjerne gavekjøp som en kvinnejobb. 

Kommunikasjon om dine forventninger er kun ditt ansvar, og det er ditt ansvar at du bygger forventninger om at han skal skjønne symbolverdien av en gave, og så holde det imot ham når han feiler.

Passiv-aggressiv er absolutt ikke lett å leve med.

Å følge følelseslivet til en kvinne er også vanskelig for mange menn, spesielt når belastningene er større enn vanlig og mer langvarige. 

Anonymkode: 25e42...e2b

[Raven.Writingdesk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men skjønner jo han og... 

han gikk fra singel til å ha samboer, mitt barn og alvorlig sykdom på en gang... 

Blir jo mye for han og... 
Er bare sårt at det er så lite støtte å hente fra han...  

ts 

Anonymkode: 1e3e1...f32

Det høres ut som du og jenta di har hatt det tøft begge to. Jeg skjønner du er i en vanskelig situasjon nå som samboerskapet ikke ble slik du så for deg.

Dere har bare bodd sammen 1,5 år. Mange bruker litt tid på å «bo seg sammen», om du skjønner hva jeg mener. Det å rydde opp etter en voksen mann er utrolig frustrerende, og det er nok dessverre alt for mange kvinner som føler de må «oppdra» mannen. når det gjelder husarbeid. Hva sier han selv til dette? Erkjenner han at han har «forbedringspotensial»? det er litt viktig å avklare om dere er enige i «konflikten» eller om han mener du kanskje er for streng/kritisk. 

Det du skriver om å kjøpe gave tenker jeg handler mest om dine forventninger som han ikke lever opp til. Jeg er gift med biofar til mine barn, og her også er det typisk jeg som kjøper inn gavene til bursdag/jul fra oss begge. Han blir gjerne med på leketøysbutikk da, så ofte gjør vi innkjøpene sammen, men det er nok som regel jeg som er pådriver for at det skal skje. Så her tenker jeg at han ikke har gjort noe «galt», selv om han ikke levde opp til dine forhåpninger..

Du spør om du skal bli for barnet sin del. Om dere har høyt konfliktnivå og du som mor over tid mistrives, så kan «godene» av den nye skolen og det nye «livet» fort bli overskygget av de negative sidene. 

Du spør om du skal «holde ut i tre år» eller flytte nå. Det gir inntrykk av at det er uaktuelt å forsøke å reparere relasjonen med samboer, og skape et fint liv sammen. Altså; at du forbereder deg på å forlate han, det er bare snakk om tid. 
Det er også urettferdig mot både din sambo og din datter. De kan da iløpet av disse tre årene bli veldig glad i hverandre (dere er jo en familie!) - hvor du kun ser på dette som en midlertidig praktisk løsning. Når du da velger å forlate han, kan det gjøre situasjonen veldig vanskelig for barnet ditt. 
 

Er det ikke mulig at dere får ryddet opp i utfordringene dere har? At du senker noen av kravene og forventningene til han, og blir mer bevisst de sidene av han som gjorde at du valgte å ta skrittet med å flytte sammen..

Og er han i stand til å se ditt perspektiv ? At du ikke er en hustjener her. Har dere god økonomi mener jeg at å leie inn renholdere en eller to ganger i måneden også kan være en praktisk måte å løse husarbeid problemet på.