"stemor/stefar"

[jubajuba]

Det er merkelig hva foreldres dårlige samvittighet kan føre til. For det må være det det handler om. Barn skal ikke sitte oppe til langt på natt, ei heller henge på sine foreldre som små borrer til enhver tid. De skal behandles som barn. Og ha de samme plikter som de øvrige i familien. Rydde etter seg selv for eksempel. I allefall barn som er så gamle som 9 år.

De flestes holdning er at jeg som "stemor" skal ligge langt unna oppdragelsen av mine "stebarn". Hvorfor det? For at far ikke skal føle seg som en dårlig oppdrager? Det er jo ikke det det handler om, men at jeg også skal sette grenser for barna all den tid jeg har ansvaret for dem.

Hadde barna til kjæresten min sittet oppe og blandet seg inn i våre samtaler til langt på kveld hadde jeg rett og slett gått min vei. Er deres alene tid så viktig at mine behov for en stille stund om kvelden blir oversett så hadde de skulle fått den tiden alene. Den voksne skulle ha fått sitte der og glo sammen med sitt 9 årige barn til øynene trillet ut av hodet.

Og det samme vet jeg kjæresten min tenker. Hadde ikke mine barn gått i seng i normal tid tror jeg han ville fått anfall. Eldstemann har sitt eget rom med datamaskin osv, men må allikevel legge seg i normal tid. Og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for at jeg til enkelte tider av døgnet foretrekker andres selskap fremfor barna mine.

Jeg trives som "stemor" og er fryktelig glad i barna til kjæresten min. Snart skal de tilbake til mor etter en lang ferie her hos oss... Og jeg kommer til å savne dem. Hadde jeg skulle ha tatt hensyn til dem omtrent 24 timer i døgnet og aldri ha hatt opplevelsen av at min kjære hadde tid til meg tror jeg at jeg hadde stått klar med flagget. Vi kan bare ikke ha det sånn. Mine barn er hos meg hele tiden hele året bortsett fra de av døgnets timer de er på skolen. Hvis jeg skulle stått på pinne for dem hele døgnet ville jeg aldri ha fått tid til å være noens kjæreste.