.

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

Du skrev at barna klandret offeret for volden mest, og det kunne du godt forstå fordi h*n kunne ta barna ut av situasjonen.

Jeg levde i et voldelig forhold selv, og det endte heller ikke bra da eksen fant meg etter at jeg kom meg unna. Det ble veldig grov vold mm. En kan ofte si at det er flaks at en overlever.

Jeg hadde heldigvis ikke barn med ham, men det var faktisk også derfor jeg turte å rømme. Hva ville skje med barnet/barna når jeg ikke var der? Hva ville skje med barna om en ble drept? Du vet ikke alle tanker en gjør seg, nettopp med barna i fokus. Dessuten trenger man at noen utenfra ser og hjelper en. Fordi en faktisk lever i et traume. Ikke gi ansvaret til offer. Du mangler erfaringen, og snakker fra utsiden. Vi som har erfaring, vet at ting ikke er så lett som du gir inntrykk av å tro.

Og bare for å si det, så har jeg fått kun sympati fra barna til eksen. 

Det jeg mente var at barn som har vokst opp i vold ofte føler seg sviktet av den forelderen som ikke beskyttet dem fra voldsutøveren. Jeg har ikke gitt offeret noe skyld eller ansvar. Som jeg sa så har aldri ofrene for vold noe skyld i selve volden. Ei kvinne som blir utsatt for vold, som i din situasjon, har aldri noe skyld. Det var aldri din skyld det som skjedde. 

Poenget mitt er at om man har barn, så har man også et ansvar for å redde barnet selv om man ikke har ansvar for volden i seg selv. Om jeg hadde vært i et forhold med en voldelig mann, og jeg hadde hatt barn som levde med en voldelig far, mener du at jeg ikke hadde hatt noe ansvar for å ringe BV eller politi? At jeg ikke hadde vært medskyldig ved å ikke gripe inn? Og da snakker jeg ikke om medskyldig i volden, men medskyldig i å ikke beskytte barna mine. 

 

 

[Silva Pluvialis]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg.

Husker da jeg var 5 år, mamma skulle bade meg, og jeg startet å skrike da jeg gikk i vannet. For underlivet mitt var det rifter og sår i, da min far hadde voldtatt meg for første gang. Hun oppdaget det, og hylte og skreik til meg, gå meg skylden, så fikk jeg juling. Det var den dagen jeg forsto at jeg var helt alene, og det fantes ingen som kunne hjelpe meg. Og jeg har, og har hatt mye sinne mot min mor. Selvfølgelig min far og. De har begge nektet for at noe av dette har skjedd.

Jeg har selv 2 barn, og sviket fra min mor, føltes ikke mindre da jeg fikk første barnet. For den kjærligheten er så sterk og overveldende, og beskyttelsestrangen er så stor. Jeg kunne drept for barna mine. Og nå har jeg vært mor i 19 år, og jeg har jo gjort alt jeg kan for de, og gitt de bøtter og spann med kjærlighet. Og selv om eldste er 19 år, så er fortsatt kjærligheten like sterk, samme med beskyttelsestrangen. 

Og i min verden så klarer ikke jeg å forstå, en kvinne som velger en mann framfor sine barn. 

 

Anonymkode: bf96a...5d6

For en forferdelig historie. Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen kan velge en kjæreste over sitt eget barn.  

Håper du har det bedre i dag. ❤️ 

[SoWhat?]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Det jeg mente var at barn som har vokst opp i vold ofte føler seg sviktet av den forelderen som ikke beskyttet dem fra voldsutøveren. Jeg har ikke gitt offeret noe skyld eller ansvar. Som jeg sa så har aldri ofrene for vold noe skyld i selve volden. Ei kvinne som blir utsatt for vold, som i din situasjon, har aldri noe skyld. Det var aldri din skyld det som skjedde. 

Poenget mitt er at om man har barn, så har man også et ansvar for å redde barnet selv om man ikke har ansvar for volden i seg selv. Om jeg hadde vært i et forhold med en voldelig mann, og jeg hadde hatt barn som levde med en voldelig far, mener du at jeg ikke hadde hatt noe ansvar for å ringe BV eller politi? At jeg ikke hadde vært medskyldig ved å ikke gripe inn? Og da snakker jeg ikke om medskyldig i volden, men medskyldig i å ikke beskytte barna mine. 

 

 

Hvis man ikke er i et traume pga gjentatt vold og trusler, så skal man selvfølgelig gjøre det en kan for å redde barna og seg selv. Helt klart

Men nå redselen for nettopp barna hindrer deg, så tør en ikke gjøre noe.

Ett eksempel var en kvinne som kom til krisesenteret. Hun hadde tre barn, og samtlige barn fikk gjennomgå fra faren fordi moren kom seg unna. Og han fikk lett samvær selv om moren kontaktet BV. Ungene ble også utsatt for vold, og det skjedde ikke da moren bodde der. Så sånt kan lett skje. Da vil en selvfølgelig heller bli utsatt selv.

Det fins sosiopater, narsissister osv. De manipulerer lett div instanser, men lettest manipulerer de de nærmeste som kone eller mann, og barn. Så derfor har de samvær også.

Vi lærte veldig fort at vi aldri måtte legge ansvar over på fedre og mødre som var voldsutsatt da jeg studerte. Det er veldig feil

[SoWhat?]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Det jeg mente var at barn som har vokst opp i vold ofte føler seg sviktet av den forelderen som ikke beskyttet dem fra voldsutøveren. Jeg har ikke gitt offeret noe skyld eller ansvar. Som jeg sa så har aldri ofrene for vold noe skyld i selve volden. Ei kvinne som blir utsatt for vold, som i din situasjon, har aldri noe skyld. Det var aldri din skyld det som skjedde. 

Poenget mitt er at om man har barn, så har man også et ansvar for å redde barnet selv om man ikke har ansvar for volden i seg selv. Om jeg hadde vært i et forhold med en voldelig mann, og jeg hadde hatt barn som levde med en voldelig far, mener du at jeg ikke hadde hatt noe ansvar for å ringe BV eller politi? At jeg ikke hadde vært medskyldig ved å ikke gripe inn? Og da snakker jeg ikke om medskyldig i volden, men medskyldig i å ikke beskytte barna mine. 

 

 

Hvis man ikke er i et traume pga gjentatt vold og trusler, så skal man selvfølgelig gjøre det en kan for å redde barna og seg selv. Helt klart

Men nå redselen for nettopp barna hindrer deg, så tør en ikke gjøre noe.

Ett eksempel var en kvinne som kom til krisesenteret. Hun hadde tre barn, og samtlige barn fikk gjennomgå fra faren fordi moren kom seg unna. Og han fikk lett samvær selv om moren kontaktet BV. Ungene ble også utsatt for vold, og det skjedde ikke da moren bodde der. Så sånt kan lett skje. Da vil en selvfølgelig heller bli utsatt selv.

Det fins sosiopater, narsissister osv. De manipulerer lett div instanser, men lettest manipulerer de de nærmeste som kone eller mann, og barn. Så derfor har de samvær også.

Vi lærte veldig fort at vi aldri måtte legge ansvar over på fedre og mødre som var voldsutsatt da jeg studerte. Det er veldig feil

[AnonymBruker]

Det er så lett å skrive slike innlegg som HI. Vanskelig å være uenig, liksom, så man får sine likes. 

Men innlegget er jo helt uinteressant. Man må jo sette seg inn i mekanismene i vold, overgrep og destruktive relasjoner for å oppnå noe som helst. 

Anonymkode: 54db0...3ec

[Silva Pluvialis]

6 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hvis man ikke er i et traume pga gjentatt vold og trusler, så skal man selvfølgelig gjøre det en kan for å redde barna og seg selv. Helt klart

Men nå redselen for nettopp barna hindrer deg, så tør en ikke gjøre noe.

Ett eksempel var en kvinne som kom til krisesenteret. Hun hadde tre barn, og samtlige barn fikk gjennomgå fra faren fordi moren kom seg unna. Og han fikk lett samvær selv om moren kontaktet BV. Ungene ble også utsatt for vold, og det skjedde ikke da moren bodde der. Så sånt kan lett skje. Da vil en selvfølgelig heller bli utsatt selv.

Det fins sosiopater, narsissister osv. De manipulerer lett div instanser, men lettest manipulerer de de nærmeste som kone eller mann, og barn. Så derfor har de samvær også.

Vi lærte veldig fort at vi aldri måtte legge ansvar over på fedre og mødre som var voldsutsatt da jeg studerte. Det er veldig feil

Som sagt mener jeg ikke at den voldsutsatte forelderen er skyld i volden. Man har ALDRI skyld i å bli utsatt for vold. Den voldelige psykopaten har ene og alene skyld i det hen gjør, og ingen andre kan klandres for psykopatens handlinger. Bare sånn at det er klart. Jeg mener overhodet ikke at du hadde noe skyld i det du var utsatt for. Man har aldri skyld i å bli utsatt for traumer. Man velger ikke å bli utsatt for vold eller andre traumer, og traumer kjennetegnes ofte av at man blir satt i en hjelpeløs posisjon hvor man ikke har mulighet til å komme seg unna, og det er jo ikke viljestyrt å havne der. Jeg tror egentlig du og jeg er veldig enige. Jeg ville aldri klandret ei mor eller barna for å bli utsatt for vold. Selvfølgelig har ikke ofrene skyld i det de er utsatt for. Mor kan heller ikke ta skyld for at far slår, men mor kan ta ansvar for å ringe politi eller kontakte krisesenter. At så mange ikke blir tatt på alvor er jo forferdelig trist, og det viser at systemet ikke virker som det skal i det hele tatt. Dermed må vi har mer fokus på dette. Mer fokus på hvordan man kan hjelpe barn og partnere som er ofre for vold og annen mishandling.

 

[AnonymBruker]

Jeg vil bare skyte inn å si at ting er ikke alltid så svart hvit. Min mor levde i et voldelig forhold og deretter ekteskap med min far i over 20 år. De møtes når mamma var 14 og han 17 og giftet seg når de var 19 og 22. Jeg kom når mamma var 31 og min søster kom 2 år senere,så med andre ord hadde min far en ganske solid grep om henne lenge før vi kom til verden. Truslene og volden hun ble utsatt for var jævlig brutal,men er det en ting en voldsovergriper er god på så er det å være manipulerende og fullstendig viske vekk offeret sin egen stemme/identitet/vilje etc og man lever i konstant frykt. Mamma prøvde etterhvert å bryte ut,men med trusler om at da ville han drepe henne gjorde at hun ikke våget. Hun fryktet at jeg og min søster ville ende opp med en død mor,men til slutt våget hun å ringe en krisetelefon og få hjelp sånn at vi kom oss ut av hjemmet når pappa var på jobb og ble plassert på skjult adresse. Jeg var da 5 og min søster 3,og jeg jeg bærer preg av dette i dag,men jeg har aldri bært noe som helst nag til mamma. Det er kun en skyldig part og det var min far!

Anonymkode: b5907...539

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så lett å skrive slike innlegg som HI. Vanskelig å være uenig, liksom, så man får sine likes. 

Men innlegget er jo helt uinteressant. Man må jo sette seg inn i mekanismene i vold, overgrep og destruktive relasjoner for å oppnå noe som helst. 

Anonymkode: 54db0...3ec

Amen 🙌🏻

Anonymkode: b5907...539

[Silva Pluvialis]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så lett å skrive slike innlegg som HI. Vanskelig å være uenig, liksom, så man får sine likes. 

Men innlegget er jo helt uinteressant. Man må jo sette seg inn i mekanismene i vold, overgrep og destruktive relasjoner for å oppnå noe som helst. 

Anonymkode: 54db0...3ec

Det er helt sant at dette er svært komplekst, og at destruktive relasjoner er preget av svært innviklet mekanismer. 

Likeså er det også forskjell på situasjoner. Det er mange tilfeller av foreldre som vil beskytte, men som ikke får det til fordi de selv er utsatt for en psykopat som bryter dem ned. Men det finnes også tilfeller med foreldre som ikke bryr seg eller som forholder seg likegyldig til barnas lidelser - som vet at barna blir voldtatt, men heller kaller de horer fremfor å hjelpe. Sånne fæle folk finnes faktisk. Om man vet at barnet sitt blir seksuelt misbrukt, og man gir barnet skylden, samt ikke gjør noe for å stoppe det, så får de null sympati fra meg. Det finnes faktisk foreldre som vet, men som ikke gidder å bry seg. 
 

[SoWhat?]

9 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Som sagt mener jeg ikke at den voldsutsatte forelderen er skyld i volden. Man har ALDRI skyld i å bli utsatt for vold. Den voldelige psykopaten har ene og alene skyld i det hen gjør, og ingen andre kan klandres for psykopatens handlinger. Bare sånn at det er klart. Jeg mener overhodet ikke at du hadde noe skyld i det du var utsatt for. Man har aldri skyld i å bli utsatt for traumer. Man velger ikke å bli utsatt for vold eller andre traumer, og traumer kjennetegnes ofte av at man blir satt i en hjelpeløs posisjon hvor man ikke har mulighet til å komme seg unna, og det er jo ikke viljestyrt å havne der. Jeg tror egentlig du og jeg er veldig enige. Jeg ville aldri klandret ei mor eller barna for å bli utsatt for vold. Selvfølgelig har ikke ofrene skyld i det de er utsatt for. Mor kan heller ikke ta skyld for at far slår, men mor kan ta ansvar for å ringe politi eller kontakte krisesenter. At så mange ikke blir tatt på alvor er jo forferdelig trist, og det viser at systemet ikke virker som det skal i det hele tatt. Dermed må vi har mer fokus på dette. Mer fokus på hvordan man kan hjelpe barn og partnere som er ofre for vold og annen mishandling.

 

Det er utrolig viktig at andre melde fra om man hører eller på annen måte mistenker at det er vold i bildet. Jeg ringer øyeblikkelig hvis jeg hører eller mistenker det. Jeg har gjort det, og politiet er veldig allrighte med å ikke avsløre, og de tar det på alvor.

Det er ofte man trenger hjelp utenfra, så veldig veldig viktig at folk bryr seg! Da blir man så og si tvunget til å bryte ut. 

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare skyte inn å si at ting er ikke alltid så svart hvit. Min mor levde i et voldelig forhold og deretter ekteskap med min far i over 20 år. De møtes når mamma var 14 og han 17 og giftet seg når de var 19 og 22. Jeg kom når mamma var 31 og min søster kom 2 år senere,så med andre ord hadde min far en ganske solid grep om henne lenge før vi kom til verden. Truslene og volden hun ble utsatt for var jævlig brutal,men er det en ting en voldsovergriper er god på så er det å være manipulerende og fullstendig viske vekk offeret sin egen stemme/identitet/vilje etc og man lever i konstant frykt. Mamma prøvde etterhvert å bryte ut,men med trusler om at da ville han drepe henne gjorde at hun ikke våget. Hun fryktet at jeg og min søster ville ende opp med en død mor,men til slutt våget hun å ringe en krisetelefon og få hjelp sånn at vi kom oss ut av hjemmet når pappa var på jobb og ble plassert på skjult adresse. Jeg var da 5 og min søster 3,og jeg jeg bærer preg av dette i dag,men jeg har aldri bært noe som helst nag til mamma. Det er kun en skyldig part og det var min far!

Anonymkode: b5907...539

Jeg er helt enig i at det bare er din far som har skyld i den situasjonen. Ufattelig trist historie. Godt dere fikk hjelp av krisesenter. ❤️

 

[Silva Pluvialis]

SoWhat? skrev (På 4.8.2020 den 17.25):

Det er utrolig viktig at andre melde fra om man hører eller på annen måte mistenker at det er vold i bildet. Jeg ringer øyeblikkelig hvis jeg hører eller mistenker det. Jeg har gjort det, og politiet er veldig allrighte med å ikke avsløre, og de tar det på alvor.

Det er ofte man trenger hjelp utenfra, så veldig veldig viktig at folk bryr seg! Da blir man så og si tvunget til å bryte ut. 

Helt enig i det. 

Som sagt så tenker jeg også at det er forskjell på å ikke kunne gå fordi man frykter for sitt eget liv eller er utsatt for en psykopat. Det er forskjell på å ikke ha mulighet til å komme seg unna, og på å ikke ville. Det er mange som ikke bryr seg om å hjelpe barna og heller velger mannen/kona fremfor barna. Det finnes faktisk de som forholder seg likegyldig til barnas lidelser. Likegyldigheten er verre enn noe. Jeg ville ikke klandret en som ville hjelpe, men som ikke fikk det til, men jeg ville klandret en som ikke brydde seg. Det er en viss forskjell.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[SoWhat?]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Helt enig i det. 

Som sagt så tenker jeg også at det er forskjell på å ikke kunne gå fordi man frykter for sitt eget liv eller er utsatt for en psykopat. Både du og jeg har vært utsatt for en psykopat, og de klusser virkelig med hodet til ofrene. Det er forskjell på å ikke ha mulighet til å komme seg unna, og på å ikke ville. Det er mange som ikke bryr seg om å hjelpe barna og heller velger mannen/kona fremfor barna. Det finnes faktisk de som forholder seg likegyldig til barnas lidelser. Likegyldigheten er verre enn noe. Jeg ville ikke klandret en som ville hjelpe, men som ikke fikk det til, men jeg ville klandret en som ikke brydde seg. Det er en viss forskjell.

 

Ja, du har jo rett i at noen faktisk ikke bryr seg. Eller ignorerer fordi de selv ikke vil være alene.

Men nå er det sånn at om du som mor eller far ikke tar barn ut av et forhold hvor div forbrytelser mot barn skjer, så kan en fint miste omsorgsretten for barna. Hvilket er riktig da du som forelder ikke setter barns behov først. Det skjer. Men BV ser an ulike saker. En skal heller ikke være redd for å be om hjelp i tilfelle en mister omsorgsretten. Det må foreldre være trygge på. Ber man om hjelp, så blir det alltid møtt positivt. Håper alle foreldre vet det  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Uatskillelig skrev:

. Men det finnes også tilfeller med foreldre som ikke bryr seg eller som forholder seg likegyldig til barnas lidelser - som vet at barna blir voldtatt, men heller kaller de horer fremfor å hjelpe. Sånne fæle folk finnes faktisk. Om man vet at barnet sitt blir seksuelt misbrukt, og man gir barnet skylden, samt ikke gjør noe for å stoppe det, så får de null sympati fra meg. Det finnes faktisk foreldre som vet, men som ikke gidder å bry seg. 

 

Eh. Du slår jo inn vidåpne dører. 

Fæle folk finnes ja. De får sjelden sympati fra noen, eller tror du at du er enestående og den eneste som lar deg opprøre? Jeg skjønner ikke hva du vil fram til. 

Det hjelper ingen og ingenting å skrive på KG at man er sint på slemme overgripere, noen ingen, absolutt ingen vil være uenig i. 

Anonymkode: 54db0...3ec

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ja, du har jo rett i at noen faktisk ikke bryr seg. Eller ignorerer fordi de selv ikke vil være alene.

Men nå er det sånn at om du som mor eller far ikke tar barn ut av et forhold hvor div forbrytelser mot barn skjer, så kan en fint miste omsorgsretten for barna. Hvilket er riktig da du som forelder ikke setter barns behov først. Det skjer. Men BV ser an ulike saker. En skal heller ikke være redd for å be om hjelp i tilfelle en mister omsorgsretten. Det må foreldre være trygge på. Ber man om hjelp, så blir det alltid møtt positivt. Håper alle foreldre vet det  

Absolutt. 

Jeg håper ikke du fortsatt sitter med det inntrykket av at jeg fratar voldsutøveren skyld, og at jeg klandrer den som er utsatt for psykopaten, eller at jeg tenker at dette er ’’lett’’. Alt det var misforståelser. Jeg vet at det overhodet ikke er lett, og min medfølelse går til alle mødre som har barn med en voldsutøver. Det må være helt forjævlig å føle seg så maktesløs og fastlåst. 

Man kan aldri klandre noen andre enn voldsutøveren, men jeg forstår veldig godt at noen barn føler seg sviktet i de tilfellene hvor mor har forholdt seg likegyldig til barnas lidelser.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Uatskillelig skrev:

De får ikke samvær, i alle fall ikke uten tilsyn, om personen er rusavhengig, voldelig eller bedriver omsorgssvikt. 

Visst får de samvær... Jeg kjempet ned nebb og klør mot rettssystemet i 2 år, for at far ikke skulle få samvær med vår nå 10 åring. Vant til slutt. Han hadde påvist bl.a alvorlig personlighetsforstyrrelse, men likevel mente retten gang på gang at det beste for barnet var samvær med far, når far tross alt lovet å ta seg sammen(skjedde selvsagt aldri....).

Anonymkode: b2305...15f

[SoWhat?]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Absolutt. 

Jeg håper ikke du fortsatt sitter med det inntrykket av at jeg fratar voldsutøveren skyld, og at jeg klandrer den som er utsatt for psykopaten, eller at jeg tenker at dette er ’’lett’’. Alt det var misforståelser. Jeg vet at det overhodet ikke er lett, og min medfølelse går til alle mødre som har barn med en voldsutøver. Det må være helt forjævlig å føle seg så maktesløs og fastlåst. 

Man kan aldri klandre noen andre enn voldsutøveren, men jeg forstår veldig godt at noen barn føler seg sviktet i de tilfellene hvor mor har forholdt seg likegyldig til barnas lidelser.

 

Jeg skjønner at du ikke mente det sånn jeg tenkte.

Jeg syns også at det er bra at du tar opp dette. Ett eller annet sted kan det faktisk sitte en forelder som dette kan hjelpe. 

[Silva Pluvialis]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Jeg skjønner at du ikke mente det sånn jeg tenkte.

Jeg syns også at det er bra at du tar opp dette. Ett eller annet sted kan det faktisk sitte en forelder som dette kan hjelpe. 

Absolutt ❤️