.

[Silva Pluvialis]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke være så naiv. Dette skjer jevnlig med mange, mange barn. Om mor (f.eks) holder tilbake samvær pga rus/omsorgssvikt er det hun som får barnevernet på nakken. Og dette skjer selv om barnevernet kjenner til alle sider av saken. Slik er lovverket.

Anonymkode: 54db0...3ec

Det er forferdelig trist hver eneste gang dette skjer, og det bør aldri skje. Det viser jo at systemet (politi og barnevern) ikke fungerer godt nok.

Barn skal ikke ha samvær med slike foreldre, så om de har det, så er det systemet som er elendig og ikke fungerer godt nok for å beskytte barna.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

Jeg leser stadig her på forumet om mødre og fedre som sliter med alkoholproblemer, men som tror at barna ikke merker noe. Jeg leser om folk som er sammen med uberegnelige partnere som bedriver psykisk mishandling, og som samtidig sier at barna blir godt ivaretatt. Jeg leser om foreldre som er med en voldelig partner, men som likevel velger å bli selv om de har barn. Mange har på seg skylapper og lever i håp om at barna ikke skal merke noe. Barn er ikke dumme. De vet hva som foregår selv om de ikke klarer å sette ord på det.

Vi alle har bare en oppvekst og en barndom. Vi får aldri den tiden igjen. Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan noen kan la barna vokse i et traumatiserende miljø med begrunnelsen at de tror at barna ikke merker noe. Barna merker om de voksne er beruset. De ser at de voksne ikke har det bra. De senser høyt konfliktnivå. Forskning viser at det er omtrent like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for det selv. Barn blir også traumatisert av de ser ser, vitner og hører - av mangelen på trygghet, av rusavhengige voksne - selv om de ikke selv blir utsatt for direkte mishandling eller overgrep. Omsorgssvikt er omtrent like skadelig, og kan endre hjernestrukturen og føre til forstyrret utvikling og tilknytning.

Hvordan kan dere som er foreldre la barn vokse opp i rusmisbruk? Hvordan kan dere godta at partneren slår når barna ser på? Hvordan kan dere akseptere at barna blir vitne til psykisk mishandling? Jeg forstår at det er vanskelig å bryte ut av et forhold hvis man er sammen med en psykopat - hvis det å bryte ut setter hele livet til familien i fare - men, desto viktigere er det å ta kontakt med krisesenter. Jeg kan forstå at man kan miste hodet, bli knyttet til voldsutøveren og at det er ekstremt tøft å komme seg ut av - men hva med barna? Absolutt ingenting kan rettferdiggjøre å la barn leve med uberegnelige, ustabile, rusavhengige og/eller voldelige omsorgspersoner. 

Det er alltid de voksnes ansvar å beskytte barna mot traumer. Barn kan ikke beskytte seg selv. Vi kan ikke tillate oss å la flere barn vokse opp slik. 

 

Så flott innlegg! Det er så sant, man dømmer barna sine til å leve i samme  helvete som de selv gjør. Egoistisk og uansvarlig. 

Anonymkode: 06272...2a4

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Da er vi to. 

Jeg skal heller ikke få barn om jeg ikke blir friskere enn jeg er nå. Det er ikke forsvarlig. Ikke fordi jeg er voldelig eller slem, men rett og slett fordi jeg er for ustabil følelsesmessig og er svært arvelig belastet når det kommer til psykiske lidelser.

 

Vi er tre. Fant tidlig ut at jeg ikke følte meg sterk nok til barn. Har økonomi og jobb og alt i orden. Men barn fortjener å bli fulgt opp på aktiviteter og det er mange plikter på foreldre i forbindelse med barnehage og skole. Pluss pluss ... Barn fortjener det aller beste og en trygg og god oppvekst for å bli velfungerende voksne med et godt liv!

Anonymkode: f880d...d2d

[AnonymBruker]

Fordi mange mødre velger mannen foran barna. 

Kjæresten min Ola vokste opp med en stefar som slo han uten noen spesiell grunn egentlig. Ola var litt vilter og sta da han vokste opp, og det likte ikke stefaren. Stefaren var veldig stresset og mistrivdes i den nye jobben, og da tok han det ut på Ola ved å kjefte og slå han.

Han hadde en storebror som var sengevæter og det fikk også Ola svi for. En gang da stefaren sto og strøk skjorte til 17.mai, så sa Ola noe som stefaren ikke likte og da kastet stefaren det varme strykejernet som traff Ola i ryggen,og laget et brennemerke som vises fremdeles 20 år etterpå.

Ola har også fortalt meg at da han var 6 år ble stefaren rasende på han fordi han ikke kunne klokken, så han slo han rett ned inne i garasjen. Etterpå fikk han 100 kr for ikke å si noe til moren, som var på syklubb den kvelden. 

Ola mener at moren visste en del av det som foregikk, men hun valgte å ikke involvere seg fordi hun ønsket ikke å være alene med barna. 

Anonymkode: b6176...e0c

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi mange mødre velger mannen foran barna. 

Kjæresten min Ola vokste opp med en stefar som slo han uten noen spesiell grunn egentlig. Ola var litt vilter og sta da han vokste opp, og det likte ikke stefaren. Stefaren var veldig stresset og mistrivdes i den nye jobben, og da tok han det ut på Ola ved å kjefte og slå han.

Han hadde en storebror som var sengevæter og det fikk også Ola svi for. En gang da stefaren sto og strøk skjorte til 17.mai, så sa Ola noe som stefaren ikke likte og da kastet stefaren det varme strykejernet som traff Ola i ryggen,og laget et brennemerke som vises fremdeles 20 år etterpå.

Ola har også fortalt meg at da han var 6 år ble stefaren rasende på han fordi han ikke kunne klokken, så han slo han rett ned inne i garasjen. Etterpå fikk han 100 kr for ikke å si noe til moren, som var på syklubb den kvelden. 

Ola mener at moren visste en del av det som foregikk, men hun valgte å ikke involvere seg fordi hun ønsket ikke å være alene med barna. 

Anonymkode: b6176...e0c

Den moren må ha vært syk i hodet. Like medskyldig om hun faktisk visste noe. 😡

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Den moren må ha vært syk i hodet. Like medskyldig om hun faktisk visste noe. 😡

 

 Vi har ikke noe særlig kontakt med de i dag og jeg synes min svigermor virker veldig kald. Hun lukker seg inn i en boble og vil ikke vite hva som foregår utenfor.. 

Anonymkode: b6176...e0c

[AnonymBruker]

Enig! Og den "Men barnet har jo en stabil og frisk mor/far". Hjelper ikke! Det er ikke slik traumer fungerer, tilknytningskader osv fungerer. En frisk og stabil forelder vil ikke veie opp for det skadelig. 

Anonymkode: 3f770...94e

[Silva Pluvialis]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Vi har ikke noe særlig kontakt med de i dag og jeg synes min svigermor virker veldig kald. Hun lukker seg inn i en boble og vil ikke vite hva som foregår utenfor.. 

Anonymkode: b6176...e0c

Jeg forstår at de ikke har mye kontakt. Ofte er det slik at ofre for vold klandrer forelderen som ikke grep inn, og med god grunn. Den som ikke er voldelig har ansvar for å beskytte barnet mot en voldelig forelder.

NB: Kun voldsutøveren har skyld i volden, og ingen andre kan klandres for det, men den andre voksne har også et ansvar når det kommer til å beskytte barna fra den som er voldelig.

 

Endret 4. august 2020 av Uatskillelig

[Gjest theTitanic]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

Jeg leser stadig her på forumet om mødre og fedre som sliter med alkoholproblemer, men som tror at barna ikke merker noe. Jeg leser om folk som er sammen med uberegnelige partnere som bedriver psykisk mishandling, og som samtidig sier at barna blir godt ivaretatt. Jeg leser om foreldre som er med en voldelig partner, men som likevel velger å bli selv om de har barn. Mange har på seg skylapper og lever i håp om at barna ikke skal merke noe. Barn er ikke dumme. De vet hva som foregår selv om de ikke klarer å sette ord på det.

Vi alle har bare en oppvekst og en barndom. Vi får aldri den tiden igjen. Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan noen kan la barna vokse i et traumatiserende miljø med begrunnelsen at de tror at barna ikke merker noe. Barna merker om de voksne er beruset. De ser at de voksne ikke har det bra. De senser høyt konfliktnivå. Forskning viser at det er omtrent like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for det selv. Barn blir også traumatisert av de ser ser, vitner og hører - av mangelen på trygghet, av rusavhengige voksne - selv om de ikke selv blir utsatt for direkte mishandling eller overgrep. Omsorgssvikt er omtrent like skadelig, og kan endre hjernestrukturen og føre til forstyrret utvikling og tilknytning.

Hvordan kan dere som er foreldre la barn vokse opp i rusmisbruk? Hvordan kan dere godta at partneren slår når barna ser på? Hvordan kan dere akseptere at barna blir vitne til psykisk mishandling? Jeg forstår at det er vanskelig å bryte ut av et forhold hvis man er sammen med en psykopat - hvis det å bryte ut setter hele livet til familien i fare - men, desto viktigere er det å ta kontakt med krisesenter. Jeg kan forstå at man kan miste hodet, bli knyttet til voldsutøveren og at det er ekstremt tøft å komme seg ut av - men hva med barna? Absolutt ingenting kan rettferdiggjøre å la barn leve med uberegnelige, ustabile, rusavhengige og/eller voldelige omsorgspersoner. 

Det er alltid de voksnes ansvar å beskytte barna mot traumer. Barn kan ikke beskytte seg selv. Vi kan ikke tillate oss å la flere barn vokse opp slik. 

 

Er enig, men de aller fleste ser nok ikke egne feil, og velger alternativet det er å velge å tro at barna ikke merker noe, at det skal bli bedre, at alkoholikeren skal bli tørr og rusmisbrukeren ren. Og psykopater vet sjelden at de er psykopater. Så du vil noen ganger, men svært sjelden høre setningen du skrev i en personlig form som  feks"jeg lar barna vokse opp med rus, misbruk etc". Det største sviket barn føler på er faktisk det at  den forelderen som ikke drev misbruk, rus etc (den vitende, men passive part) visste om det men ikke sa noe eller hjalp. 

[Silva Pluvialis]

 

 

Slettet

 

Endret 2. oktober 2022 av Tvillingsjel

[SoWhat?]

9 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg forstår at dere ikke har mye kontakt. Ofte er det slik at ofre for vold klandrer forelderen som ikke grep inn mer enn voldsutøveren, og med god grunn. Den som ikke er voldelig har mulighet til å beskytte barnet mot en voldelig forelder.

 

Her er jeg veldig uenig med deg. Her fraskriver du voldsutøveren ansvar. Det er veldig veldig feil.

Du må også tenke på at den voksne som blir utsatt for vold får trusler som å bli drept osv  Du ser at såkalt "partnerdrap" skjer. Et vitne og et offer er aldri mer skyldig enn den som utøvet vold

Endret 4. august 2020 av SoWhat?

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

De får ikke samvær, i alle fall ikke uten tilsyn, om personen er rusavhengig, voldelig eller bedriver omsorgssvikt. 

Dessverre jo, om man ikke har vært voldelig mot barna

Anonymkode: 3ed11...533

[Gjest theTitanic]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det er det som gjør meg jævla forbanna. Barn skal ikke ha en slik oppvekst, og tillater man det uten å gripe inn så er man faen meg medskyldig og skyld i å ødelegge et barns liv.

 

Å ikke innse realitetene er en konsekvens av å leve i en uholdbar situasjon der noen hverken klarer å slutte med rusen eller å gi fra seg barnet. Å bli sint hjelper ikke. Barn og voksne trenger i en sånn situasjon hjelp og veiledning. Du får ikke noen til å endre seg fra avhengighet med sinne. Misbruk er noe annet. Det finnes ingen kur for pedofile. En gang pedofil, alltid pedofil. 

[Silva Pluvialis]

5 minutter siden, SoWhat? skrev:

Her er jeg veldig uenig med deg. Her fraskriver du voldsutøveren ansvar. Det er veldig veldig feil.

Du må også tenke på at den voksne som blir utsatt for vold får trusler som å bli drept osv  Du ser at såkalt "partnerdrap" skjer. Et vitne og et offer er aldri mer skyldig enn den som utøvet vold

Jeg tror jeg uttrykket meg litt uklart, og jeg mener overhodet ikke å frata voldsutøveren skyld. Jeg mener selvsagt at voldsutøveren er den mest skyldige, men at den som ikke utøver vold også er medskyldig om hen ikke griper inn. Barna, ofrene, har selvsagt ingen skyld. Mor, om hun lever med voldelig partner, har aldri skyld i volden, men hun har et ansvar for å fjerne barna fra situasjonen.
 

[Silva Pluvialis]

12 minutter siden, SoWhat? skrev:

Her er jeg veldig uenig med deg. Her fraskriver du voldsutøveren ansvar. Det er veldig veldig feil.

Du må også tenke på at den voksne som blir utsatt for vold får trusler som å bli drept osv  Du ser at såkalt "partnerdrap" skjer. Et vitne og et offer er aldri mer skyldig enn den som utøvet vold

Jeg fraskriver ikke voldsutøveren ansvar. Selvfølgelig er voldsutøveren ene og alene skyld i volden, men den som ikke er voldelig har også et ansvar for å redde barna ut av situasjonen.

 

[AnonymBruker]

Helt enig med deg.

Husker da jeg var 5 år, mamma skulle bade meg, og jeg startet å skrike da jeg gikk i vannet. For underlivet mitt var det rifter og sår i, da min far hadde voldtatt meg for første gang. Hun oppdaget det, og hylte og skreik til meg, gå meg skylden, så fikk jeg juling. Det var den dagen jeg forsto at jeg var helt alene, og det fantes ingen som kunne hjelpe meg. Og jeg har, og har hatt mye sinne mot min mor. Selvfølgelig min far og. De har begge nektet for at noe av dette har skjedd.

Jeg har selv 2 barn, og sviket fra min mor, føltes ikke mindre da jeg fikk første barnet. For den kjærligheten er så sterk og overveldende, og beskyttelsestrangen er så stor. Jeg kunne drept for barna mine. Og nå har jeg vært mor i 19 år, og jeg har jo gjort alt jeg kan for de, og gitt de bøtter og spann med kjærlighet. Og selv om eldste er 19 år, så er fortsatt kjærligheten like sterk, samme med beskyttelsestrangen. 

Og i min verden så klarer ikke jeg å forstå, en kvinne som velger en mann framfor sine barn. 

 

Anonymkode: bf96a...5d6

[SoWhat?]

7 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg tror jeg uttrykket meg litt uklart, og jeg mener overhodet ikke å frata voldsutøveren skyld. Jeg mener selvsagt at voldsutøveren er den mest skyldige, men at den som ikke utøver vold også er medskyldig om hen ikke griper inn. Barna, ofrene, har selvsagt ingen skyld. Mor, om hun lever med voldelig partner, har aldri skyld i volden, men hun har et ansvar for å fjerne barna fra situasjonen.
 

Du skrev at barna klandret offeret for volden mest, og det kunne du godt forstå fordi h*n kunne ta barna ut av situasjonen.

Jeg levde i et voldelig forhold selv, og det endte heller ikke bra da eksen fant meg etter at jeg kom meg unna. Det ble veldig grov vold mm. En kan ofte si at det er flaks at en overlever.

Jeg hadde heldigvis ikke barn med ham, men det var faktisk også derfor jeg turte å rømme. Hva ville skje med barnet/barna når jeg ikke var der? Hva ville skje med barna om en ble drept? Du vet ikke alle tanker en gjør seg, nettopp med barna i fokus. Dessuten trenger man at noen utenfra ser og hjelper en. Fordi en faktisk lever i et traume. Ikke gi ansvaret til offer. Du mangler erfaringen, og snakker fra utsiden. Vi som har erfaring, vet at ting ikke er så lett som du gir inntrykk av å tro.

Og bare for å si det, så har jeg fått kun sympati fra barna til eksen. 

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg.

Husker da jeg var 5 år, mamma skulle bade meg, og jeg startet å skrike da jeg gikk i vannet. For underlivet mitt var det rifter og sår i, da min far hadde voldtatt meg for første gang. Hun oppdaget det, og hylte og skreik til meg, gå meg skylden, så fikk jeg juling. Det var den dagen jeg forsto at jeg var helt alene, og det fantes ingen som kunne hjelpe meg. Og jeg har, og har hatt mye sinne mot min mor. Selvfølgelig min far og. De har begge nektet for at noe av dette har skjedd.

Jeg har selv 2 barn, og sviket fra min mor, føltes ikke mindre da jeg fikk første barnet. For den kjærligheten er så sterk og overveldende, og beskyttelsestrangen er så stor. Jeg kunne drept for barna mine. Og nå har jeg vært mor i 19 år, og jeg har jo gjort alt jeg kan for de, og gitt de bøtter og spann med kjærlighet. Og selv om eldste er 19 år, så er fortsatt kjærligheten like sterk, samme med beskyttelsestrangen. 

Og i min verden så klarer ikke jeg å forstå, en kvinne som velger en mann framfor sine barn. 

 

Anonymkode: bf96a...5d6

Grotesk  ❤️

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

De får ikke samvær, i alle fall ikke uten tilsyn, om personen er rusavhengig, voldelig eller bedriver omsorgssvikt. 

Jo det skal jeg love deg at de gjør!!!! 
jeg kjempet meg gjennom 5 rettssaker over 12 år. Omsorgssvikten var enorm og det var til og med tidvis «mild» vold mot barnet. 
likevel fikk far samvær hver 2. Helg!! 
systemet svikter igjen de svakeste!!! Helt SYKT!

Anonymkode: 76d2b...e65