Gå til innhold

Han er så sur mot dattera mi!


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vokst opp med en slik stefar og det setter ganske dype spor. Mamma sier nå at hvis det er én ting hun angrer på i livet, så er det at hun ikke kastet ham ut. 

 

 

Anonymkode: 533ac...bbc

  • Liker 7
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bodd sammen i 1 år, vært sammen i 3. Jeg har en datter på 10 år. Han skal irettesette henne på alt hun gjør, og sier på forhånd at "så må du huske på det, ikke gris, ikke rot, ikke gjør sånn og sånn" FØR det i hele tatt har skjedd. Han har et surt blikk hver gang hun kommer inn i rommet nesten.

Av og til er hun nesten på gråten og sier han er så sur mot henne. Jeg har tatt det opp med han uttallige ganger, men han nekter for at han er slik. Seriøst, vi føler det jo, da er det jo slik vi føler og oppfatter det! Han ser ikke ut til å forstå dette, og blir sur på meg når jeg rolig prøver å forklare det for han.

Jeg har sagt at det er JEG som oppdrar barna mine, ikke han. Han er min kjæreste og kan stille opp for de og være en venn for de. Men han skal ikke oppdra de. Mot min sønn på 7 år er han helt annerledes og mye mer tålmodig. Men fra henne tåler han ingenting. Greit, hun kan være krevende til tider, mulig hormoner har meldt sin anmarsj, men likevel. Han har ikke, og oppnår ikke hennes respekt med dette.

Er vondt å se at hun prøver å ikke gjøre feil, og nærmest går på nåler for han. Vet jo at han er glad i henne, men. Vi har det jo fint ellers og han tar de jo med på ting og gir de ting rettferdig. Han er 46 år. 

Anonymkode: faac5...966

Slik var min mors kjæreste mot meg og min søster. Vi var voksne da (hhv 22 og 24 år) men lillesøsteren min bodde hjemme på det tidspunktet og fikk det verste. Jeg svarte som oftest og snakket tilbake, det ble ikke godt tatt i mot men jeg lot han ikke herse med oss på det viset. Min mor tok til slutt til vettet og sendte han på dør. 

Anonymkode: f2bf0...090

  • Liker 3
Skrevet

Ts, jeg er enig i ditt syn på oppdragerrollen, at det er du som forelder som hovedsakelig oppdrar barna dine. Samboer har selvfølgelig rett til å si ifra hvis han ikke synes ting er greit og han har rett til å sette grenser for seg selv, men han har ikke den samme trygge relasjonen til barna dine og er derfor ikke i samme posisjon til å si i fra på en streng måte.

Et barn tåler mye bedre sure eller sinte kommentarer fra en de er trygg på og som de vet elsker dem, enn mammas nye kjæreste som de ikke kjenner ordentlig og som de kanskje er utrygg på. I tillegg kan barn bli sjalu på forelderens nye kjæreste og oppleve det som ekstra vondt å bli irettesatt av personen som har inntatt den andre forelderens plass.

Dette vil selvfølgelig gå seg til etterhvert og samboer kan innta en stadig mer oppdragende rolle, men i dette tilfellet har det gått helt galt. Her dreier det seg jo om konstant hakking.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det der hadde jeg aldri funnet meg i. Hun kommer til å føle seg sviktet av deg hvis du ikke tar tak.

Stakkars jente, hun våger sikkert ikke slappe av og være seg selv.

Det kommer til å gå utover relasjonen til deg hvis du ikke gjør noe.

Anonymkode: f25f5...78d

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Huff, jeg kjenner jeg får helt vondt i hjerterota ved å tenke på den stakkars jentungen. Å måtte gå på nåler og bli hakket på av mors nye kjæreste hver eneste dag omtrent i oppveksten... det er ikke noe godt liv. Dette er ubehagelige opplevelser og erfaringer hun vil bære med seg sannsynligvis resten av livet. Du prioriterer sexlivet ditt og kjærlighetslivet høyere enn ditt eget barn når du lar dette pågå i år og dag!

Jeg synes du bør vise han døren, og avslutte det hele, siden han ikke greier å være snill ,rettferdig, blid og real mot et 10 år gammelt barn engang.

Endret av Million
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hva er viktigst for deg ? Din datter eller din desperasjon etter mann ?

Anonymkode: 00eca...9e4

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Han er ikke en bra person! Går faktisk ikke an! Kjenner jeg blir rasende på at du har latt dette pågå så lenge. 
Selv velger jeg å være singel til barna mine er ute av redet pga slikt som dette. Mine barn kommer foran ALT!

Anonymkode: ab0a9...1fe

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har sagt at det er JEG som oppdrar barna mine, ikke han. Han er min kjæreste og kan stille opp for de og være en venn for de. Men han skal ikke oppdra de. Mot min sønn på 7 år er han helt annerledes og mye mer tålmodig. Men fra henne tåler han ingenting. Greit, hun kan være krevende til tider, mulig hormoner har meldt sin anmarsj, men likevel. Han har ikke, og oppnår ikke hennes respekt med dette.

Anonymkode: faac5...966

Her har du nok tapt diskusjonen med ham. Som voksen kan man ikke være bare venn, man må faktisk sette grenser. Han skal selvsagt ikke trakassere og forventningene han har skal selvsagt være innenfor rimelighetens grenser. Han har kanskje ikke så mye erfaring med å oppdra unger (selv om han har barn selv), og ting som gjentar seg gang på gang er selvsagt irriterende for ham. Unger som blir rettet på gang får også ofte en litt gi-faen-holdning (har jeg lært av erfaring), og man får en veldig dårlig spiral.

For at dette faktisk skal gå må du nok selv også gjøre litt om på dine forventninger til ham. Når dere bor sammen må han nesten få lov til å bidra aktivt (og positivt) i barneoppdragelsen. Husk at han er der for deg, ikke for for å være vennen til barna dine. Hva med et lite familieråd alle sammen der alle får snakke om side forventninger?

Anonymkode: 3513d...d86

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mister du ikke følelsene og respekten for han? Hadde vært dødt for min del. 

Anonymkode: 2ff2a...5ae

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få si at viss ikkje han får være en del av familien din, og dere ikkje er sammen om å oppdra barna, så vil han ha denne holdningen. Han trenger en måte å få ha orden og ro i sitt eget hjem. Hans stemme må få bli hørt og telle. Bor han der i lag med en dame og to barn, som han ikkje har noen ting å komme med, så er han bare til pynt. Han får ikkje lov av deg til å sitte egne grenser io sitt eget hjem. Hva hadde du tenkt om du ikkje kunne sitte grenser til de du bor ilag med? Om han hadde hatt en katt som gikk på bordet, sov i sengen, røytet i sofaen, beit deg i tærene når den ville ut på natten osv. ville du da satt pris på om mannen din sa at du ikkje fikk ha noe å si om de tingene? når du sier at du ikkje vil ha hår i maten og en katt på bordet når dere spiser, og du får til svar at det har du faktisk ingen ting med. Den katten er hans, og oppdragelsen tar han seg utav? tenk deg litt om før han forlater deg.

Anonymkode: c4a6d...830

Nå må du tenke deg litt om! 
Det er en stor forskjell på en katt og et barn. 
Spør du helsesøster eller FVK vil de si det motsatte av det du sier. 
Du må ikke skrive innlegg om noe du ikke har greie på! 
Samboeren kan ødelegge den psykiske helsen til barnet med hele tiden få henne til å føle seg liten. 
Innlegget ditt skremmer meg...

Anonymkode: 133e3...da3

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Du tar en stor risiko ved å opprettholde dette samlivet. Hvis din datter får psykiske problemer eller bitterhet pga dette er det deg hun vil skylde på (med rette) og dere får kanskje aldri et godt forhold i voksen alder. Mamma hadde også en sånn samboer (hun gikk ut av forholdet for egen del og ikke min lenge etter jeg flyttet ut), og jeg har totalt mistet respekten for henne. Ta deg sammen og flytt fra han!

Anonymkode: 4e4cb...6a8

Gjest Chroma
Skrevet
15 timer siden, Guidet Kvinne skrev:

Aldri om jeg hadde tillatt at en mann hadde behandlet ungen min sånn. 

Du setter barnet ditt først. Punktum. Det betyr at dere ikke kan være kjærester mer. Skal hun ha en barndom med en slem stefar??? Man har bare én barndom. 

 

100% enig. 

AnonymBruker
Skrevet

Omsorgssvikt å ikke beskytte datteren din fra en potensiell skadelig voksen person.

Skjerpings! Dette er ikke bra og datteren din lider!

Anonymkode: 0a142...f9b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Min mor gikk fra sin samboer først etter at jeg hadde flyttet ut. Han var også en sånn som terroriserte og ødela meg og mine søsken. Har ingen kontakt med min mor i dag selv 20 etter at jeg flyttet ut. Jeg er fortsatt ekstremt bitter på henne. Han er død heldigvis, men treffer  min mor er det ikke godt å vite hva jeg gjør med henne. Jeg er faktisk ikke redd for å tilbringe 15 år i fengsel. 

Anonymkode: 9d474...175

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få si at viss ikkje han får være en del av familien din, og dere ikkje er sammen om å oppdra barna, så vil han ha denne holdningen. Han trenger en måte å få ha orden og ro i sitt eget hjem. Hans stemme må få bli hørt og telle. Bor han der i lag med en dame og to barn, som han ikkje har noen ting å komme med, så er han bare til pynt. Han får ikkje lov av deg til å sitte egne grenser io sitt eget hjem. Hva hadde du tenkt om du ikkje kunne sitte grenser til de du bor ilag med? Om han hadde hatt en katt som gikk på bordet, sov i sengen, røytet i sofaen, beit deg i tærene når den ville ut på natten osv. ville du da satt pris på om mannen din sa at du ikkje fikk ha noe å si om de tingene? når du sier at du ikkje vil ha hår i maten og en katt på bordet når dere spiser, og du får til svar at det har du faktisk ingen ting med. Den katten er hans, og oppdragelsen tar han seg utav? tenk deg litt om før han forlater deg.

Anonymkode: c4a6d...830

Les en gang til. Hvorfor skal han få holde på sånn mot datter, når han ikke gjør tilsvarende med sønnen? Da handler det ikke om å være en del av familien? 
Og hvorfor skal hun som mor ikke gi beskjed om hva som er akseptabelt i «frykt» for at hun blir forlatt? Hva er det for noe sludder?

Anonymkode: 2b286...8cc

  • Liker 1
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Hadde ALDRI bodd med en sånn fyr. Ungene før samboer. ALLTID. 

Skrevet

Både jeg og et par venninner har opplevd slike steforeldre. Masse kjefting og stress. Man føler seg ikke velkommen i eget hjem. Jeg må si at alle vi har fått litt å stri med etter denne oppveksten og ingen av disse steforeldrene er en del av livet vårt lenger da de alle til slutt ble dumpet. Men ikke utsett det da! 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje hun burde lære å ikke grise eller rydde etter seg så slapp hun kommentarer

Anonymkode: 0184b...50d

  • Liker 1
Skrevet
49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun burde lære å ikke grise eller rydde etter seg så slapp hun kommentarer

Anonymkode: 0184b...50d

🙄

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...