Han er så sur mot dattera mi!

[AnonymBruker]

Bodd sammen i 1 år, vært sammen i 3. Jeg har en datter på 10 år. Han skal irettesette henne på alt hun gjør, og sier på forhånd at "så må du huske på det, ikke gris, ikke rot, ikke gjør sånn og sånn" FØR det i hele tatt har skjedd. Han har et surt blikk hver gang hun kommer inn i rommet nesten.

Av og til er hun nesten på gråten og sier han er så sur mot henne. Jeg har tatt det opp med han uttallige ganger, men han nekter for at han er slik. Seriøst, vi føler det jo, da er det jo slik vi føler og oppfatter det! Han ser ikke ut til å forstå dette, og blir sur på meg når jeg rolig prøver å forklare det for han.

Jeg har sagt at det er JEG som oppdrar barna mine, ikke han. Han er min kjæreste og kan stille opp for de og være en venn for de. Men han skal ikke oppdra de. Mot min sønn på 7 år er han helt annerledes og mye mer tålmodig. Men fra henne tåler han ingenting. Greit, hun kan være krevende til tider, mulig hormoner har meldt sin anmarsj, men likevel. Han har ikke, og oppnår ikke hennes respekt med dette.

Er vondt å se at hun prøver å ikke gjøre feil, og nærmest går på nåler for han. Vet jo at han er glad i henne, men. Vi har det jo fint ellers og han tar de jo med på ting og gir de ting rettferdig. Han er 46 år. 

Anonymkode: faac5...966

[AnonymBruker]

Med-forelderen trenger et foreldrekurs. 

Anonymkode: 3b303...34c

[Guidet Kvinne]

Aldri om jeg hadde tillatt at en mann hadde behandlet ungen min sånn. 

Du setter barnet ditt først. Punktum. Det betyr at dere ikke kan være kjærester mer. Skal hun ha en barndom med en slem stefar??? Man har bare én barndom. 

 

[AnonymBruker]

Han ødelegger barndommen hennes og lager ugjenopprettelig skader på hennes persolighet og utvikling.

Men det viktigste er vel at du ikke er singel, så det får hun tåle.

Anonymkode: 18a42...69f

[Silva Pluvialis]

Dette kan du ikke godta. Enten får han skjerpe seg eller så må du gå. Datteren din kommer først.

 

 

[AnonymBruker]

Må bare få si at viss ikkje han får være en del av familien din, og dere ikkje er sammen om å oppdra barna, så vil han ha denne holdningen. Han trenger en måte å få ha orden og ro i sitt eget hjem. Hans stemme må få bli hørt og telle. Bor han der i lag med en dame og to barn, som han ikkje har noen ting å komme med, så er han bare til pynt. Han får ikkje lov av deg til å sitte egne grenser io sitt eget hjem. Hva hadde du tenkt om du ikkje kunne sitte grenser til de du bor ilag med? Om han hadde hatt en katt som gikk på bordet, sov i sengen, røytet i sofaen, beit deg i tærene når den ville ut på natten osv. ville du da satt pris på om mannen din sa at du ikkje fikk ha noe å si om de tingene? når du sier at du ikkje vil ha hår i maten og en katt på bordet når dere spiser, og du får til svar at det har du faktisk ingen ting med. Den katten er hans, og oppdragelsen tar han seg utav? tenk deg litt om før han forlater deg.

Anonymkode: c4a6d...830

[AnonymBruker]

På tide å sette barna fremst!

Anonymkode: 7d970...e50

[Fragaria]

Familievernkontoret! 

[Guidet Kvinne]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få si at viss ikkje han får være en del av familien din, og dere ikkje er sammen om å oppdra barna, så vil han ha denne holdningen. Han trenger en måte å få ha orden og ro i sitt eget hjem. Hans stemme må få bli hørt og telle. Bor han der i lag med en dame og to barn, som han ikkje har noen ting å komme med, så er han bare til pynt. Han får ikkje lov av deg til å sitte egne grenser io sitt eget hjem. Hva hadde du tenkt om du ikkje kunne sitte grenser til de du bor ilag med? Om han hadde hatt en katt som gikk på bordet, sov i sengen, røytet i sofaen, beit deg i tærene når den ville ut på natten osv. ville du da satt pris på om mannen din sa at du ikkje fikk ha noe å si om de tingene? når du sier at du ikkje vil ha hår i maten og en katt på bordet når dere spiser, og du får til svar at det har du faktisk ingen ting med. Den katten er hans, og oppdragelsen tar han seg utav? tenk deg litt om før han forlater deg.

Anonymkode: c4a6d...830

Hva er det du rører om? Vi snakker ikke om en katt her. 

Og for den saks skyld hadde ingen mann fått liv til å være slem mot katten min heller. 

[Cinnamondiva]

Vel, barn griser og det bør han tåle. Du får snakke med han om at det ikke er greit at han pirker på din datter. Det bør det bli slutt på. 
ellers er jeg enig med brukeren over, ring familievernkontoret . Det kan jo ikke fortsettes å holde på. Er også forskjells behandling han i tillegg gjør. Dette kanbli psykisk skadelig for din datter. 

[AnonymBruker]

Hun er 10, tvilsomt hun vil gjøre noe feil med vilje hvis hun er nesten på gråten. Uansett er det vel litt ekstremt ut ifra beskrivelsen din.

Det kan føre til usunn frykt/angst for å gjøre feil i ettertid, samt det drar på selvtilliten. Her må du sette ned foten hardt, for jeg har opplevd det samme når jeg var liten av moren min sin tidligere eks - i tenårene/voksen alder ble jeg mer usikker, redd for å gjøre feil, dørmatte for andre og mildt deprimert fordi uansett hva var det spydige kommentarer og diverse som ikke var greit.

 Her må du ta en prat med han, og datteren din (si ifra at det kjæresten din driver med er ikke innenfor, og at du skjønner hun gjør beste hun kan) og fortelle at oppførselen er urimelig. 

 

Anonymkode: 9fa6e...573

[Guidet Kvinne]

Jeg har ingen tro på «at en prat» vil hjelpe her. Dessuten er det allerede prøvd, det står klart og tydelig i HI. 

Ts må sette datteren sin først. 

[AnonymBruker]

Støtter de som ber deg avslutte. En prat vil ikke forandre noenting. En prat forutsetter at personen har tilstrekkelig mental kapasitet til å forstå, noe som er åpenbart at denne fyren ikke har.

Ville du tatt en alvorsprat med en 9mnd gammel baby? Hvorfor, hvorfor ikke?

Anonymkode: 0222d...82d

[GammelKaktus]

Du har pratet med han om dette før og det ikke har funket?

Da ser jeg ikke at ting endrer seg med det første så jeg hadde avsluttet forholdet. Man lar ikke en "mann" komme inn i huset og nærmest kritisere alt det ene barnet gjør i hytt og pine, det er ikke greit og kan føre til uopprettelige skader. Man kan gå så langt å kalle det psykisk mishandling for det er det det blir, til slutt tør hun ikke å gjør noe i frykt for å bli kritisert.

 

En som slår kona si kan og være glad i henne men ting blir da ikke bedre av at han tar henne med på ting, blir det samme her.

[AnonymBruker]

Jeg hadde avsluttet forholdet. For du har prøvd å prate om det, og han ser ikke engang hva han gjør galt, da kommer han heller aldri til å endre seg. 

Anonymkode: 3dc86...1ec

[AnonymBruker]

Hvordan kan du i det hele tatt tro at dette er greit?? Du svikter som mor hvis du ikke kaster ut denne mannen. 

Anonymkode: 03fe1...057

[AnonymBruker]

Mulig han går ifra deg om du fortsetter å kastrere ham på denne måten. Han er tydelig lei din grenseløse måte å oppdra unger på. 

Anonymkode: 14633...0bc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bodd sammen i 1 år, vært sammen i 3. Jeg har en datter på 10 år. Han skal irettesette henne på alt hun gjør, og sier på forhånd at "så må du huske på det, ikke gris, ikke rot, ikke gjør sånn og sånn" FØR det i hele tatt har skjedd. Han har et surt blikk hver gang hun kommer inn i rommet nesten.

Av og til er hun nesten på gråten og sier han er så sur mot henne. Jeg har tatt det opp med han uttallige ganger, men han nekter for at han er slik. Seriøst, vi føler det jo, da er det jo slik vi føler og oppfatter det! Han ser ikke ut til å forstå dette, og blir sur på meg når jeg rolig prøver å forklare det for han.

Jeg har sagt at det er JEG som oppdrar barna mine, ikke han. Han er min kjæreste og kan stille opp for de og være en venn for de. Men han skal ikke oppdra de. Mot min sønn på 7 år er han helt annerledes og mye mer tålmodig. Men fra henne tåler han ingenting. Greit, hun kan være krevende til tider, mulig hormoner har meldt sin anmarsj, men likevel. Han har ikke, og oppnår ikke hennes respekt med dette.

Er vondt å se at hun prøver å ikke gjøre feil, og nærmest går på nåler for han. Vet jo at han er glad i henne, men. Vi har det jo fint ellers og han tar de jo med på ting og gir de ting rettferdig. Han er 46 år. 

Anonymkode: faac5...966

Det der høres ut som min stefar...... Jeg er nå 38 år og han har vært i livet mitt i 30 år. Han har behandlet meg sånn i alle år. Jeg er bitter på mamma som ikke gikk fra han når jeg var barn og jeg er sterkt preget av hans måte å være på. Kom deg vekk fra han, IKKE godta sånn oppførsel mot barnet ditt!! Forholdet ditt til dattra di vil bli ødelagt.

Anonymkode: 0dfe8...baa

[Oslodamen]

Enig med de andre her, hvis du har prøvd å snakke med ham og han ikke ser problemet, nytter det ikke. Da respekterer han hverken deg eller datteren din og er ikke villig til å ta hensyn til hennes følelser, så det eneste som nytter er å gå fra fyren. 

Du må ta vare på barnet ditt, ellers kan hun bli skadet for livet.

[youcancallmejune]

Dump. Så gamle mennesker er ikke i stand til å forandre seg med mindre de virkelig vil det, og det vil ikke denne mannen. Hun er barnet ditt og det er ditt ansvar å sørge for at hun får en trygg og god oppvekst.