Utbrent, tips til hvordan bli bra igjen?

[AnonymBruker]

Regner med at du er skikkelig utredet for annen sykdom?! 

Anonymkode: 74e79...1f0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonym Bruker skrev:

Har sjølv opplevde å  bli utslitt, og det var før ordet "utbrendthet "  blei satt på dagsorden, og de ferreste viste hva ordet  betydde.   Utbrendthet er ein diagnose som tilsvarer det å vera utslitt.    Utslitthet er noe som  råker ein stor del av befolkningen hvert år. og årsaken kan vera nokså samansatt, og  ikkje ein prioritert oppgave i helsesektoren.    

Ein profilert arbeidspsykolog hevder  at bedrifter må bli langt  flinkere å utnytte hele arbeidstokken fremfor bare noen.  Dette er eit  utsagn mange bør ta til etterrettning, og som også overføre til hvilket som helst  hjem, og andre gjøremål.       

    Folk rundt meg hevdet "han" var nok  sikkert bare lei  på  jobben, eller det kunne vera ein  nerve-og mental lidelse.    Følte  meg plutseleg utstøtt  av arbeidskolegaer, og nettverket  som eg hadde rundt meg.     Ja, eg følte rett og slett at problema eg stod overfor blei brukt mot meg,  og mange så på meg med argusøyne.         

Er ein såkalt erkjær kar, pliktoppfyllende  som bestanding  hadde vansker for å seie nei , og ønskt å stille opp for såvel arbeidsgiver som andre rundt meg, og opplevde dødsfall i familien som eg hadde fortrengt, husbygging, familiforøkning m.m.  Kort sagt hadde en rekke usynleg problemer som eg hadde fortrengt.

 Følte  at motivasjonen  var på topp, umetteleg energi, og ingen advarte meg, men forsøkte utvilsamt å  heller utnyttet meg, og opplevde aldri å få noe ros og positive tailbakemeldinger.   Merket etterhvert at det blei eit ork å stå opp om morgenen, og at hode og kropp liksom skilte lag.    Det endte til slutt med kolaps, depresjon, angst, sjølvmortanker og positive tanker blei omsnudd til bare eit negativt tankekaos.     Oppsøkte en psykiater på eget initiativ, og fekk der eit handlenett fylt opp m/ piller  som nokså fort endte i søpla.  

En god arbeidskolega oppfordret meg å bli med på  sykkelturer , gå på fjellturer, m.m , og noe  som etterhvert  avslørte av kondisen  min lå på eit veldi lavt nivå.  Sakte med sikkert begynte denne aktiviteten å gji uttelling, og motivasjonen og livsgleden kom tilbake.   "Begynte etterhvert å  innsjå at ein kan ikkje lære andre å kjenne før ein har lært seg sjølv å kjenne"   

Ingen tvil om at er ein i dårleg fysisk form så takler ein også dårleg eit fysisk press, og det er ien samanheng mellom fysikken og kjemien.   Min oppfordring til dem som er utslitt (utbrendt) er å ha fokus på fysikken, og gå turer i skog og mark.    Gjøre det ein har best lyst til å gji F...n i omgivelsene, og tenk "kun på deg sjølv"      

 

 

Takk, det høres kjent ut. 

Anonymkode: 86623...50e

[AnonymBruker]

Har symptomer som nevnt fra @WhisperingWind. Er under utredning for annen problematikk. Nerveskader. 

Anonymkode: 86623...50e

[Gjest Anonym Bruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har symptomer som nevnt fra @WhisperingWind. Er under utredning for annen problematikk. Nerveskader. 

Anonymkode: 86623...50e

Ønsker deg lykke til !

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Ønsker deg lykke til !

Takk 🌸

Anonymkode: 86623...50e

[AnonymBruker]

Var utbrent i et år. Holdt på å gå i økonomisk ruin. Drev eget firma på den tiden og det var ikke bare-bare å sykemelde seg i lang tid. Det var så godt som håpløst. Viste ikke mine arme råd. Var så sliten.

Heldigvis hadde jeg ikke barn og trengte kun å tenke på meg selv. Så jeg knertet spare-bufferen, jobbet minimalt i selskapet mitt mens jeg tok en liten deltidsstilling i en butikk (det var alt jeg fant der og da). Tror ikke jeg jobbet 50% til sammen en gang. Sikkert mindre. Hadde null mental energi igjen. Det ble mange depressive dager på sofaen, men jeg fikk iallefall hvilt. Mosjonerte en del i skog og mark. Gjorde absolutt minimalt med ting. Fokuserte på det enkleste av det enkle.
Av en eller annen grunn var det ikke noe problem å utføre fysisk arbeid - det var det mentale stresset som knekte meg.

Nå i dag er jeg glad jeg tok det drastiske valget. Hadde jeg fortsatt å tvinge meg selv i arbeid hadde jeg aldri i livet klart å komme meg så kjapt tilbake til normalt igjen.

Så mitt beste råd er å hvile deg. Ikke press deg selv for hardt. Vær i fysisk aktivitet, vær ute i naturen. Noen nevnte tur på hytta. Det hørtes ut som et bra tips.
Unngå også alt som er av mentalt stress for det er det som sliter en mest ut. Du kjenner sikkert selv hva som gjør deg mest sliten på den fronten.
Selv taklet jeg ikke mennesker så godt. Måtte være mest mulig alene.
 

Anonymkode: daa23...ab3

[AnonymBruker]

Sove sove sove sove sove sove. Jeg sov vel 12 timer hver eneste natt tror jeg. 

Var i slutten av (kunstner)utdanning når jeg gikk på en smell. Byttet beite, og savner det fortsatt ikke selv om det er over 10 år siden. Rart det der, det var hele livet mitt i 10-15 år, og jeg droppet alt over natta.

Anonymkode: f07e4...24e

[Gjest Anonym Bruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var utbrent i et år. Holdt på å gå i økonomisk ruin. Drev eget firma på den tiden og det var ikke bare-bare å sykemelde seg i lang tid. Det var så godt som håpløst. Viste ikke mine arme råd. Var så sliten.

Heldigvis hadde jeg ikke barn og trengte kun å tenke på meg selv. Så jeg knertet spare-bufferen, jobbet minimalt i selskapet mitt mens jeg tok en liten deltidsstilling i en butikk (det var alt jeg fant der og da). Tror ikke jeg jobbet 50% til sammen en gang. Sikkert mindre. Hadde null mental energi igjen. Det ble mange depressive dager på sofaen, men jeg fikk iallefall hvilt. Mosjonerte en del i skog og mark. Gjorde absolutt minimalt med ting. Fokuserte på det enkleste av det enkle.
Av en eller annen grunn var det ikke noe problem å utføre fysisk arbeid - det var det mentale stresset som knekte meg.

Nå i dag er jeg glad jeg tok det drastiske valget. Hadde jeg fortsatt å tvinge meg selv i arbeid hadde jeg aldri i livet klart å komme meg så kjapt tilbake til normalt igjen.

Så mitt beste råd er å hvile deg. Ikke press deg selv for hardt. Vær i fysisk aktivitet, vær ute i naturen. Noen nevnte tur på hytta. Det hørtes ut som et bra tips.
Unngå også alt som er av mentalt stress for det er det som sliter en mest ut. Du kjenner sikkert selv hva som gjør deg mest sliten på den fronten.
Selv taklet jeg ikke mennesker så godt. Måtte være mest mulig alene.
 

Anonymkode: daa23...ab3

Og kanskje ikkje utan grunn mange idag har sett verdien av å senke litt på kravene å heller leve en overleve.  

Fysisk aktivitet ute i fri natur , og  nyte stilleheten uten blandt fuglekvitter  på fjellet eller på ein holme kan vera en fin  form  for rekrasjon .   Fysisk aktivitet kan ofte vera bedre en pillere mot depresjon, og angst .  Idag  oppleves kvardagen som ein kamp mot klokka, og eit tidspress for mange,  og  har man ikkje vert på ferie så blir man uglesett,   

   

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg er «den», men kosthold! Kutte korn og melkeprodukter snudde livet mitt opp ned iallfall! Var utbrent i 1,5 år ca

Anonymkode: 4b2bc...428

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg er «den», men kosthold! Kutte korn og melkeprodukter snudde livet mitt opp ned iallfall! Var utbrent i 1,5 år ca

Anonymkode: 4b2bc...428

Dette kan slå begge veier. Å finne noe annet å fokusere på, kan få tankene vekk fra "jeg er utbrent", samtidig som man føler at man "gjør noe", spesielt hvis dettte "noe" er drastisk/rart/tidsmessig. Men å velge bort to av de aller største basismatvareguppene i kostholdet medfører jo ganske mye arbeid (for det må erstattes med noe, ikke sant), og mentalt/emosjonelt stress, som kanskje er det siste TS trenger akkurat nå. 

Anonymkode: 3c50b...5d4

[AnonymBruker]

Hei !

Først varme tanker ❤️ 

Jeg ble utbrent for 8 år siden. Hadde ikke glede av noen ting, vondt/spent i hele kroppen hver dag jeg våknet (og mye mer). Var sykmeldt 100%. Jeg lette desperat etter en løsning som kunne hjelpe meg. Jeg leste om «når jeg endret kosthold, da ble jeg frisk», «jeg begynte å trene, da ble jeg frisk». Og jeg prøvde alt - for jeg ville jo bli frisk og glad! Jeg ble sliten og bare mer stressa..

Jeg tvang meg ut på skitur selv om kroppen skrek at den ikke orket - fordi hodet mitt og hele Internett sa at trening er så bra ! Og jeg likte jo så godt å gå på ski. Da jeg lyttet til kroppen, droppet skitur og ga kroppen hvile var det akkurat som jeg kjente at den sa ‘takk!’. 

Jeg leste i en mindfullnesbok (for jeg kjøpte masse bøker som kunne hjelpe meg) at vi mennesker er vant til å legge en plan for alt. Vi setter opp delmål og har et mål. Men det fungerer ikke med strategisk rasjonell tilnærming når man er utbrent. Da må man lytte til kroppen. Noen dager orker man noe, andre dager ikke. Man går tre skritt frem og neste uke er det 4 skritt tilbake. Når jeg leste det hjalp det meg til å akseptere at hodet og kroppen trengte ro. At jeg måtte ta en dag av gangen, lytte til kroppen og akseptere at jeg ikke visste hva status var om 1 måned. Og slutte å lese for mye bøker og råd på internett. 

Men en blogg jeg leste ga meg noe verdifullt ; et jente-par hvor begge var utbrent. Husker ikke navnet.. men der lærte jeg at alt krever energi av deg - sosialt, kognitivt og fysisk. Og at batteriet i kroppen din er nesten tomt når du er utbrent. Så bruker du kroppen fysisk en dag, så ikke planlegg noe sosialt. Det blir for mye. Er du på jobb en dag og bruker hodet så vent med trening til en annen dag. Finn en balanse på de tre tingene som alle krever energi av deg, ellers blir aldri batteriet ladet. Og husk å kjenn på magefølelsen hva den forteller deg.

Jeg er i dag i 100% jobb, men kapasiteten blir nok aldri den samme. Jeg var heldigvis barnløs da jeg var utbrent, kjenner det er krevende nå med to små barn og samtidig lytte til seg selv og finne tid til ro og hvile..🤪

Jeg er dårlig på stress og kroppen går i kok om det skjer flere ting på en gang.. Jeg blir veldig fort sliten og må forsøke å legge ned lista på alt jeg gjør. Utfordringen min er at det er så mye jeg/hodet mitt har lyst til, men som kroppen ikke egentlig orker. Det er vanskelig å finne balansen. 

Jeg begynte med mediyoga i høst og det er det beste jeg har gjort for kroppen og psyken min ! Det hjelper meg å skru av tankevirksomheten og roe ned nervesystemet.

 

Lykke til ❤️

Anonymkode: a9271...b6a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei !

Først varme tanker ❤️ 

Jeg ble utbrent for 8 år siden. Hadde ikke glede av noen ting, vondt/spent i hele kroppen hver dag jeg våknet (og mye mer). Var sykmeldt 100%. Jeg lette desperat etter en løsning som kunne hjelpe meg. Jeg leste om «når jeg endret kosthold, da ble jeg frisk», «jeg begynte å trene, da ble jeg frisk». Og jeg prøvde alt - for jeg ville jo bli frisk og glad! Jeg ble sliten og bare mer stressa..

Jeg tvang meg ut på skitur selv om kroppen skrek at den ikke orket - fordi hodet mitt og hele Internett sa at trening er så bra ! Og jeg likte jo så godt å gå på ski. Da jeg lyttet til kroppen, droppet skitur og ga kroppen hvile var det akkurat som jeg kjente at den sa ‘takk!’. 

Jeg leste i en mindfullnesbok (for jeg kjøpte masse bøker som kunne hjelpe meg) at vi mennesker er vant til å legge en plan for alt. Vi setter opp delmål og har et mål. Men det fungerer ikke med strategisk rasjonell tilnærming når man er utbrent. Da må man lytte til kroppen. Noen dager orker man noe, andre dager ikke. Man går tre skritt frem og neste uke er det 4 skritt tilbake. Når jeg leste det hjalp det meg til å akseptere at hodet og kroppen trengte ro. At jeg måtte ta en dag av gangen, lytte til kroppen og akseptere at jeg ikke visste hva status var om 1 måned. Og slutte å lese for mye bøker og råd på internett. 

Men en blogg jeg leste ga meg noe verdifullt ; et jente-par hvor begge var utbrent. Husker ikke navnet.. men der lærte jeg at alt krever energi av deg - sosialt, kognitivt og fysisk. Og at batteriet i kroppen din er nesten tomt når du er utbrent. Så bruker du kroppen fysisk en dag, så ikke planlegg noe sosialt. Det blir for mye. Er du på jobb en dag og bruker hodet så vent med trening til en annen dag. Finn en balanse på de tre tingene som alle krever energi av deg, ellers blir aldri batteriet ladet. Og husk å kjenn på magefølelsen hva den forteller deg.

Jeg er i dag i 100% jobb, men kapasiteten blir nok aldri den samme. Jeg var heldigvis barnløs da jeg var utbrent, kjenner det er krevende nå med to små barn og samtidig lytte til seg selv og finne tid til ro og hvile..🤪

Jeg er dårlig på stress og kroppen går i kok om det skjer flere ting på en gang.. Jeg blir veldig fort sliten og må forsøke å legge ned lista på alt jeg gjør. Utfordringen min er at det er så mye jeg/hodet mitt har lyst til, men som kroppen ikke egentlig orker. Det er vanskelig å finne balansen. 

Jeg begynte med mediyoga i høst og det er det beste jeg har gjort for kroppen og psyken min ! Det hjelper meg å skru av tankevirksomheten og roe ned nervesystemet.

 

Lykke til ❤️

Anonymkode: a9271...b6a

så fint du skriver  

 

 

Anonymkode: 07724...049

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Unnskyld at jeg er «den», men kosthold! Kutte korn og melkeprodukter snudde livet mitt opp ned iallfall! Var utbrent i 1,5 år ca

Anonymkode: 4b2bc...428

Jeg gikk på et kosthold uten korn da jeg ble utbrent. Etter noen uker med kornprodukter begynte puls og hjerterytme å roe seg. Aldri vært så dårlig i hele mitt liv... anbefal heller å spise smart og nok, og prøve å bli kjent med kroppens signaler. Selvsagt om det er snakk om matintoleranser vil kroppen få det bedre ved å kutte ut det man reagerer på. Når kroppen er så utkjørt er det viktig at den kan få energi uten å jobbe for hardt med det. Rafinert sukker og alkohol er fy fy! 

Anonymkode: 22f29...a74

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

så fint du skriver  

 

 

Anonymkode: 07724...049

Tusen takk, det var hyggelig å høre ! 🙂❤️

Anonymkode: a9271...b6a

[AnonymBruker]

Fjernet årsakene til at jeg ble ubrent, nok hvile og søv, små turer og B12. 

Sjekket vitaminbeholdningen hos legen, manglet vit D og B 12. ( Begynte med tran ) tok 3 mnds tid, så gikk det seg faktisk til.

Anonymkode: d1dba...59c

[AnonymBruker]

On 8/2/2020 at 5:32 PM, AnonymBruker said:

Stress gjør det så ille at jeg får akutt utmattelse. Sover dårlig om natten og har generelt lite energi. Usikker på hva som kan hjelpe, da det er vanskelig å slappe av. 

Anonymkode: 86623...50e

Klem til deg  Du må bare lytte til kroppen din, du kan ikke skynte deg på noen måte, men ta det helt medro så lenge kroppen trenger det. 

Ang stress, jeg fikk kronisk stress da jeg ble utbrendt og det som hjalp meg er mindfulness. Jeg gikk på Stressmestings-kurs hos Frisklivssentralen i min kommune, Det var alså mindfullness vi lærte. Man lærer verktøyene, men mange faller av det å bruke det i hverdagen etterpå. Jeg var veldig flink, brukte det hele tiden i fele måneder, for jeg kjente jo at det hjelp meg! Til oftere man bruker mindfullness, til mer virker det. Sjekk din kommune om de har slikt tilbud, ev betal for et slikt kurs selv. Anbefales virkelig. Jeg er absolutt ikke noe type alternativ person, men stresset i hverdagen ble så problematisk at jeg innså at jeg trengte hjelp, og etter å ha lest meg opp på nett, så jeg at det var mindfullness som var anbefalt 

Anonymkode: dcdbc...5ea

[AnonymBruker]

Takk for mange svar. Godt å se at jeg ikke er alene. Og at man kan bli frisk. 

Anonymkode: 86623...50e