Voldsom vektøkning

[Gjest Lene23]

Jeg er 168 cm høy og veier 85 kilo.

Da jeg møtte kjæresten min, veide jeg 68. Det er 3 år siden.

Lite mosjon og større appetitt er forklaringen, men nå aner jeg ikke hvordan jeg skal "komme ut av meg selv". Hjemme føler jeg meg flott, takket være ham, men har ikke selvtillit til å begynne å trene. Føler meg så enorm.

Noen tips?

[Gjest Mito24]

Begynn i det små. 85 kilo er altfor mye på 168 cm.

Til og begynne med vil det være lett å gå ned i vekt.

Jeg foreslår dette:

- annenhver morgen før frokost går du en times tur (relativt hurtig gange)

- ikke spis etter klokken seks om kvelden

Følger du dette, vil du miste en del fett de første månedene. Etter det må planen gjøres mer komplisert og krevende for å få ytterligere fremgang, men dette vil fungere i starten.

[Shoegal]

trening er selvsagt viktig, det gjelder uavhengig av vekt, egentlig. men hvordan er kostholdet ditt? kanskje du kan snakke med noen som kan mye om kosthold, og som f.eks. kan hjelpe deg å sette opp en plan?

spiser du lite og ofte(som du bør gjøre) eller sjelden og mye, eller kanskje ofte og mye?

[Gjest Gulltopp]

Du er bare nødt til å begynne å trene, enten du har selvtillit til det eller ikke. Du får ikke bedre selvtillit av å la være heller. Og hvis du spiser mye sjokolade, potetgull og junkfood, må du begrense inntaket kraftig, eller aller helst kutte det ut. Forøvrig er jeg enig i rådene fra Mito24.

Endret 14. juli 2005 av Gulltopp

[Malou]

- annenhver morgen før frokost går du en times tur (relativt hurtig gange)

Det må være et A-mennske som foreslår dette. Selv er jeg hverken i stand til å trene tidlig om morningen eller før jeg har spist frokost.

Nå kan det jo selvfølgelig være at trådstarter er morgenfrisk som bare det..

[Gjest Gjest_gjest_*]

bare så det er sagt; så er det ikke lenger anbefalt å gå tur før frokost. Det er nå bevist at man forbrenner mer fett med litt i magesekken

Jeg kjenner meg godt igjen i ditt problem, gjorde samme tabben selv. La på meg 30kg på noen år( Litt sykdom, men mye kosthold og livsstil). Men uansett tøft å få de av seg igjen. Ikke gi deg før du har begynt! Les boka til drPhil, den har jeg nytte av ihvertfall.

lykke til!!

[Gjest Guest]

Hei!

Gjorde det samme for femten år siden da jeg traff min mann. Veide 57-58 kilo og er ca 165 høy. Etter to år veide jeg rundt 70 kilo.

Jeg syns først og fremst at det og komme i gang er det verste. Skal selv ned tyve kilo (etter tre svangerskap) og har brukt veldig lang tid på og komme i gang og få den rette motivasjonen. men nå er jeg i gang og er veldig målbevisst.

En liten kommentar: Er helt enig i og si at det er altfor mye og veie 85, når man er 168, men det er ikke dermed sagt at du er smellfeit! Selv sliter jeg med og få folk til og ta meg alvorlig når jeg sier jeg slanker meg. Veier ca 78 kilo selv.

Jeg har midje og "normal" overkropp, men har tykke lår og noe rompe. Hoftene mine kunne vel vært smalere, men det er nå sånn jeg er. Jeg har med årene lært og kle meg "riktig" og da ser man anderledes ut.

[Malie]

Et velkjent problem... her er endel overflødige kg som skal bort her også!

25 kg ca... uff...

Har ikke tall på hvor mange ganger eg har begynt på 'et nytt liv'..

Har tatt meg isammen atter en gang og er begynt på ny giv nå.

Skaff deg en trimsykkel!

Det har jeg gjort, og eg merker STOR forskjell allerede etter liten stund.

Sammen med riktig kosthold, så funker det veldig bra på meg hvertfall.

Det er bare det å holde ut, å ha selvdisiplin..

Eg SKAL klare det denne gangen!!

"men har ikke selvtillit til å begynne å trene. Føler meg så enorm." sier du

Eg føler det på samme måten, eg kommer ikke til å gå på noe treningssenter, det klarer eg ikke...

Så derfor er en trimsykkel et glimrende alternativ.

Vi har også tredemølle, lånt fra sambo sin jobb. Men en sykkel er et billigere alternativ.

Varièr treningen med å gå tur av og til. Har du Mp3 spiller?

En glimrende "følgesvenn" når en er ute og går!

Ta tiden til hjelp, selv så blir eg så utålmodig når ting går så tregt, helst skal kiloene renne av i et forrykende tempo, men det beste er å bruke lang tid på det.

Er ikke alltid eg innser dette selv, men skal prøve å være mer tålmodig.

Sett deg delmål, ta 5 kg av gangen, gi deg selv en liten belønning på veien ned til idealvekten din!

Lykke til i kampen mot kiloene !

[Gjest Gjesta]

Husk også at det tar tid å gå ned såpass mange kilo, akkurat som det tok tid å legge dem på seg. Du bør nok gå kostholdet ditt nærmere i sømmene, for det er nok der det aller meste er å hente. Hovedgrunnen til at man legger på seg er i de aller fleste tilfeller (som du sier) at man inntar mye mer enn man forbruker. Jeg vil foreslå at du finner ut mer om et lavglykemisk kosthold ala Fedon Lindberg. Det er ingen komplisert slankekur, men fornuftige råd om hvordan man skal få et bra kosthold.

Forøvrig slenger jeg meg på rådet om lange turer, gjerne en time eller mer.

[Gjest Guest]

Kjenner til problemet, min "feil" var at jeg ville ha halvparten av maten... Det er jo rettferdig at halvparten av maten er min når vi er to. Bare synd at menn har bruk for mer energi enn damer...

En time gåtur før frokost synes jeg hørtes fryktelig ut. De sier vel at 1/2 time hver gang er det som skal til. Kanskje kan du gå av bussen et stykke før du kommer hjem og gå resten av veien? (Jeg er i alle fall fæl til å bli sittende inne dersom jeg dra hjem før jeg trener). Om du har disiplin kan du skaffe deg en trimvideo eller to, variasjon gjør treningen positiv.

Kostholdet er selvsagt viktig. La helg være helg og hverdag være hverdag. Drikk masse vann, det holder sulten på avstand.

[Gjest Gjesta]

Det er faktisk lurt for fettforbrenningen sin del å gå tur på tom mage. En halvtime er jo bedre enn ingenting, men det mest optimale er at man holder ut lenger. En gåtur på ettermiddagen er selvsagt vel og bra, men da vil den ikke ha like stor fettforbrennende effekt.

[Gjest Daniella_]

Det må være et A-mennske som foreslår dette. Selv er jeg hverken i stand til å trene tidlig om morningen eller før jeg har spist frokost.

Nå kan det jo selvfølgelig være at trådstarter er morgenfrisk som bare det..

←

Rådet han gir er faktisk et råd jeg også ville gitt.

[Malou]

Da blir jeg jo nesten nødt til å konklude at du er A-mennske da Daniella..

[Gjest Daniella_]

Da blir jeg jo nesten nødt til å konklude at du er A-mennske da Daniella..

←

Det har du nok rett i.

[Gjest Melk]

Gåtur før frokost hadde vært utelukket her i huset, hvor det soves mest mulig.

Å ikke spise etter 18 hadde heller ikke funket for meg. Har en husholdning der man ofte kommer fra jobb i 17-17.30 tiden. Når skal man liksom spise middag?

Om man i tillegg skal være flink og spise 4-5 måltider om dagen, kan dette bli en dagsplan som for mange lett vil ryke etter 2 dager. Man må jo da alltid spise på merkelige tidspunkter, om man skal rekke tur og frokost før jobb som starter kl 8, og deretter 3-4 måltider til før kl 18. Og så 5-6 timer til uten mat før man legger seg.

For meg ville dette dessverre ikke holdt i det hele tatt, pga ønske/behov om soving og spise med andre, eks til middag. For andre vil det sikkert gå fint.

[Gjest Mito24]

Det må være et A-mennske som foreslår dette. Selv er jeg hverken i stand til å trene tidlig om morningen eller før jeg har spist frokost.

Nå kan det jo selvfølgelig være at trådstarter er morgenfrisk som bare det..

←

Naturligvis er du i stand til å trene før frokost, det er bare innstillingen din som er elendig.

Uansett, det har i det store og hele lite å si om man tar turen om kvelden eller morgenen.

[Gjest Mito24]

Gåtur før frokost hadde vært utelukket her i huset, hvor det soves mest mulig.

Å ikke spise etter 18 hadde heller ikke funket for meg. Har en husholdning der man ofte kommer fra jobb i 17-17.30 tiden. Når skal man liksom spise middag?

Om man i tillegg skal være flink og spise 4-5 måltider om dagen, kan dette bli en dagsplan som for mange lett vil ryke etter 2 dager. Man må jo da alltid spise på merkelige tidspunkter, om man skal rekke tur og frokost før jobb som starter kl 8, og deretter 3-4 måltider til før kl 18. Og så 5-6 timer til uten mat før man legger seg.

For meg ville dette dessverre ikke holdt i det hele tatt, pga ønske/behov om soving og spise med andre, eks til middag. For andre vil det sikkert gå fint.

←

Du er flink til å se problemer, skjønner jeg.

Planen jeg satte opp øverst, er så ukomplisert som det omtrent er mulig å lage dem. Personlig følger jeg uendelig med avanserte trenings- og kostopplegg. Hvis noe slikt er umulig å følge, vil i praksis vekttap være umulig å oppnå også.

[Gjest Melk]

Hvis noe slikt er umulig å følge, vil i praksis vekttap være umulig å oppnå også.

←

Kjære deg.

Det finnes flere måter å gå ned på enn å trene før frokost og ikke spise etter kl 18.

Det jeg ville frem til var at slike råd passer for noen, men ikke for alle. Jeg tilhører den gruppen som ikke hadde klart å følge det.

Om man skal hjelpe noen med å gå ned i vekt, må man også være realistisk. For meg personlig ville disse to tipsene ikke vært realistiske. Ergo ville jeg ikke gått ned.

At jeg derfor aldri i verden kan påregne å gå ned i vekt er imidlertid tull. Hver må finne sin metode. At du kom med det du synes er gode råd er fint, mange vil sikkert ha utbytte av disse.

[Gjest Gulltopp]

Jeg er enig i at det kan være slitsomt å venne seg til å spise på tidspunkter som virker merkelige til å begynne med, men det er slett ikke umulig. Og når alternativet er å være overvektig, synes jeg ikke det er noe stort offer å for eksempel måtte stå opp en time tidligere om morgenen for å gå tur. Det er snakk om prioriteringer.

[Gjest Guest]

Det er mulig at kroppen forbrenner fett lettere hvis man trener før frokost. Men når alt kommer til alt bruker man ikke flere kalorier om man har spist eller ikke, og det er antallet kalorier man inntar i forhold til antallet man forbrenner som sier om du legger på deg eller tar av deg. Om akkurat de kaloriene du bruker der og da kommer fra fett eller karbohydrater har mindre å si. Dessuten får du et mye jevnere blodsukker om du spiser før trening, enn om du ikke gjør det.

Jeg kjenner at jeg blir litt slapp og småkvalm om jeg trener før frokost, fordi blodsukkeret blir ganske lavt, og tror ikke det er noe for meg. Andre kan ha en helt annen oppfatning, men jeg tror ikke det er noe fasitsvar på akkurat det.

Når man har gått opp endel kilo over flere år tror jeg det er lurt å satse på å gå ned over lang tid også. Det vil si at man har noen vaner som ikke er så bra, men at det antagelig bare skal bittelitt endringer til før man vil merke at man går ned. Trene mer, og spise bedre, og satse på at dette er endringer som man skal fortsette med, og ikke en kortsiktig slankekur.

Det har funka for meg, jeg har gått ned 20 kilo siste året etter at jeg slutta å slanke meg og bestemte meg for å endre litt på vaner og livvstil.

Kort sagt har jeg gjort følgende:

- Spist når jeg er sulten

- Kost meg med hver munnfull

- Stoppet å spise når jeg er mett, eller tror jeg er mett, eller kanskje er mett. Ihvertfall har jeg vært veldig nøye på å ikke spise meg stappmett i det hele tatt.

- Spist det jeg har hatt lyst på i stedet for det jeg tror jeg burde spise. Har jeg fått lyst på pølse med lompe har jeg spist det, og nytt hver eneste bit, men i det store og det hele har jeg spist sunt, for det har jeg hatt lyst på. Dessuten har det ikke vært så vanskelig å unngå 'nei-mat' for jeg har hele tiden visst at jeg kunne spise det hvis jeg ville, og derfor har jeg ikke hatt så veldig sug etter det, og heller ikke dårlig samvittighet hvis jeg har tatt en bakt potet med en haug kryddersmør. Høres kanskje rart ut, men det har funka for meg.

Ett unntak fra regelen over:

- Unngått sukker (det er litt vanskelig til å begynne med, men nå er jeg helt kvitt sukkersuget). Det har hjulpet meg å regulere appetitten å ikke spise sukker.

- Tatt vare på meg selv følelsesmessig. Jeg har slitt endel med trøstespising og kosespising, altså spising uten at jeg har vært sulten. Jeg har tenkt mye på grunnene til det, og klart å stoppe meg selv fra å spise unødvendig ved å tenke etter _hvorfor_ når jeg er iferd med å vurdere å spise noe når jeg ikke er sulten. Jeg har prøvd å stille meg selv spørsmålet: 'Hva har du egentlig lyst på?', og svaret har ofte vært at jeg kjeder meg eller lignende, og så har jeg prøvd å gjøre noe i stedet. Jeg har også prøvd å belønne/trøste meg selv med andre ting enn mat, blant annet har jeg rett og slett shoppa en del (!).

- Trent regelmessig. Jeg har trent styrke to ganger i uka, og utholdenhet 1 gang, pluss at jeg har begynt å gå til jobb, som er ca 50 min daglig. Jeg kunne sikkert trent mer, men det har vært viktig for meg å holde det på et nivå som jeg har giddi å fulgt opp, for jeg er så bedagelig anlagt at jeg neppe hadde holdt ut å trene mye mer. Da hadde jeg mest sannsynlig bare gitt opp. Litt trening er bedre enn ingen trening, og hvis du ikke klarer mer enn f.eks. en gang i uka til å begynne med så gjør ikke det noe. Du vil merke at det gir deg overskudd og glede å trene og etterhvert vil du få lyst til å trene mer. Og for meg har det vært kjempeviktig; å holde det på et nivå der det har vært lystbetont å trene.

Altså; dette har funka for meg, men jeg mener absolutt ikke det er noen fasit for hvordan bli slankere. Men jeg mener definitivt at du bør tenke langsiktig, og endre vanene dine, i stedet for å ta skippertaksmetoden.