Sliter omtrent alle psykisk?

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er det sikkert mange som kjenner igjen: Jeg har vokst opp i et miljø hvor man ikke snakker om følelser, og hvor man kun snakker om andre stakkarer som sliter, og da gjerne på en måte som får de til å høres mislykket ut. Dette har vært veldig tøft for meg, da jeg har slitt maks med vonde følelser og tanker og veldig lavt selvbilde. Men jeg har holdt det for meg selv og kjempet meg gjennom og forsøkt så godt jeg kunne å holde fasaden. Nå som jeg er godt oppi tredveåra, kommer det fram mer og mer til overflaten, og ut fra det jeg oppfatter, er der voldsomt mange som sliter! Enten depresjoner eller angstlidelser, eller andre ting. Og jeg synes det er så synd at det ikke er mer åpenhet rundt det, for det hjelper veldig å snakke om det, og å høre at det er vanlig å slite med ting, og ikke minst - at man ikke er en dårligere person av den grunn. 

Men hva er det som skjer, det må være noe galt med samfunnet vårt? Når vi bor i et av verdens beste land og det er så mange som sliter? Hvor hadde alle disse vært i dag, hvis det hadde vært mer åpenhet rundt dette og hvor det var akseptert å ikke være perfekt?!

Jeg ser heldigvis at det er mange som forsøker å få mer fokus på det ekte og uperfekte, og skape åpenhet rundt sånne ting. Jeg heier på dem!!!

Anonymkode: b73fd...406

[AnonymBruker]

Vi er mer åpne nå enn før. 
 

galt med samfunnet vårt? Tja, hvem styrer samfunnet? Samfunnet bare er, det er vi som lager det, så HVEM er det noe galt med? 
 

Kanskje mennesker ikke var ment å være lykkelig. Kanskje vi bare tror vi skal være lykkelige. Vi har nådd toppen av lykke i Norge. Vi har ikke lenger noe igjen å strebe etter. Vi har fått det vi ville og så er det gjerne ikke slik man tror. 
 

Jeg har vært der selv og det er nok naivt å tro at jeg ikke er det enda. Man tror man skal komme til lykkepunktet, der alt går strålende. Men det tror jeg ingen opplever. 

Anonymkode: dd95f...e70

[Silva Pluvialis]

Psykiske lidelser er sykdom som fysiske lidelser. Veldig mange har også en eller annen fysisk diagnose.

 

[AnonymBruker]

Det bli på et hvis enklere når man slutter å bry seg. Dagen man innser at alt bare er gjenomført falskt og folk egentlig bare er opptatt av seg selv så er det ikke så nye lenger. Mye press forsvinner og døden blir en befrielse.

Anonymkode: 9439c...8e4

[AnonymBruker]

Dem som snakker ned om andre, det er dem som sliter. De ser på at andre bygger styrke og mot.

Men den dagen dem selv får noe motgang, har dem ikke evne til å håndtere det og kan gå på en skikkelig smell psykisk. 

 

Anonymkode: 66335...459

[AnonymBruker]

De som snakker ned andre som sliter på en nedverdigende måte er ofte de som sliter litt selv. Men livredd for å bli avslørt.. 

ikke bry deg om hva andre sier og tenker/ mener.. alle har sitt. 

Anonymkode: da9ab...90a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Dette er det sikkert mange som kjenner igjen: Jeg har vokst opp i et miljø hvor man ikke snakker om følelser, og hvor man kun snakker om andre stakkarer som sliter, og da gjerne på en måte som får de til å høres mislykket ut. Dette har vært veldig tøft for meg, da jeg har slitt maks med vonde følelser og tanker og veldig lavt selvbilde. Men jeg har holdt det for meg selv og kjempet meg gjennom og forsøkt så godt jeg kunne å holde fasaden. Nå som jeg er godt oppi tredveåra, kommer det fram mer og mer til overflaten, og ut fra det jeg oppfatter, er der voldsomt mange som sliter! Enten depresjoner eller angstlidelser, eller andre ting. Og jeg synes det er så synd at det ikke er mer åpenhet rundt det, for det hjelper veldig å snakke om det, og å høre at det er vanlig å slite med ting, og ikke minst - at man ikke er en dårligere person av den grunn. 

Men hva er det som skjer, det må være noe galt med samfunnet vårt? Når vi bor i et av verdens beste land og det er så mange som sliter? Hvor hadde alle disse vært i dag, hvis det hadde vært mer åpenhet rundt dette og hvor det var akseptert å ikke være perfekt?!

Jeg ser heldigvis at det er mange som forsøker å få mer fokus på det ekte og uperfekte, og skape åpenhet rundt sånne ting. Jeg heier på dem!!!

Anonymkode: b73fd...406

Det er en grunn til at det nå er merr «diagnoser» ute å går enn før. Fordi vi snakker om det. Den ene tingen som trekkes opp i diskusjonen om transpersoner, er at det er så mange flere nå enn før. De som klager på at ungdom blir påvirket og skifter kjønn, helt på sparket, uten å vite bedre. Nei det er ikke slik at vi nå har flere som gjennomfører en slik operasjon pga. de våknet og følte for det en dag siden den og den populære personen er trans, men for vi snakker om det. Før i tiden ble alt holdt inne, og mange tok heller kanskje selvmord.

Vi er blitt et mye mer åpent samfunn. Det er ikke like tabubelagt å si høyt at man sliter psykisk. Mye nok da det er mange youtubere som er store forbilder og følges av tusenvis, som snakker om det. Samtlige av dem jeg følger har en eller annen lidelse. Blant annet snakket Sierra Schultsie nettopp på instagram om at hun nå har funnet en ny psykolog hun skal til. Hun er åpen om bipolar diagnosen sin, og at hun har vært gjennom mye tungt med 2 spontanaborter nylig. 

Vi snakker faktisk mye om mentale ting, ting som plager oss, og vi får hjelp

Det er viktig å snakke og ikke bare stenge alt inne 💙

Anonymkode: 0a564...415

[AnonymBruker]

Glem heller ikke sosiale medier og hvilken betydning det å ha resten av verden tilgjengelig på en blank skjem, har å si.

I gamle dager opphørte mobbingen når man kom hjem og låste døren etter seg. Idag kan mobbingen finne sted når som helst, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

Dessuten måtte man ikke være tilgjengelig hele tiden slik man er idag før i tiden; man kunne trekke pusten og slappe av - med den påslåtte mobilens inntog er man utsatt hele tiden, noe som kan være svært krevende for folk som lett blit såret og tar seg nær av ting; det er en stressfaktor man ikke bør undervurdere.

Ikke alt var enklere om man skrur tiden tilbake, men tror det hadde hjelpet en del om folk klarte å være frakoblet i lengre perioder om gangen; livet er noe langt mer enn sosiale medier. At man har fått større åpenhet om psykiske problemer er én ting, men leser man kommentarer her i forumet av mennesker som sliter, er det tydelig at mange føler seg ensomme uansett hva en eller annen kjendis sier.

Det er dessverre fortsatt altfor mange som tar livet sitt.

- Brian

Anonymkode: 321bd...5c2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Dette er det sikkert mange som kjenner igjen: Jeg har vokst opp i et miljø hvor man ikke snakker om følelser, og hvor man kun snakker om andre stakkarer som sliter, og da gjerne på en måte som får de til å høres mislykket ut. Dette har vært veldig tøft for meg, da jeg har slitt maks med vonde følelser og tanker og veldig lavt selvbilde. Men jeg har holdt det for meg selv og kjempet meg gjennom og forsøkt så godt jeg kunne å holde fasaden. Nå som jeg er godt oppi tredveåra, kommer det fram mer og mer til overflaten, og ut fra det jeg oppfatter, er der voldsomt mange som sliter! Enten depresjoner eller angstlidelser, eller andre ting. Og jeg synes det er så synd at det ikke er mer åpenhet rundt det, for det hjelper veldig å snakke om det, og å høre at det er vanlig å slite med ting, og ikke minst - at man ikke er en dårligere person av den grunn. 

Men hva er det som skjer, det må være noe galt med samfunnet vårt? Når vi bor i et av verdens beste land og det er så mange som sliter? Hvor hadde alle disse vært i dag, hvis det hadde vært mer åpenhet rundt dette og hvor det var akseptert å ikke være perfekt?!

Jeg ser heldigvis at det er mange som forsøker å få mer fokus på det ekte og uperfekte, og skape åpenhet rundt sånne ting. Jeg heier på dem!!!

Anonymkode: b73fd...406

Flott innlegg! ❤️ Jeg kjenner meg igjen. Jeg har en mor som sliter veldig, og hun har ikke ressurser til annet enn baksnakking. Men jeg tar vare på meg selv - og får støtte og bygger meg selv opp. Lærer datteren min å snakke om følelser. Øver meg daglig på å vise følelser.

 

Mannen min forteller at jeg var pokerfjes de første 10årene vi kjente hverandre. Da hadde jeg også mye helseplager. Og ble utbrent to ganger. 

 

Heldigvis er jeg mer ærlig med meg selv og andre nå. Og jeg har det mer krevende med fysiske smerter og med barn, men har det bedre med tanke på livskvalitet. Lever ekte. Med gråt og søvnmangel og det går bra.

Anonymkode: d668d...604