Dere med barn som begynner i 2.klasse, ang lesing

[Irja]

Hun er med på sommerles, og vi har vært regelmessig på biblioteket (siden hun var 3 år ca) så hun vil gjerne dit et par ganger i måneden. Hun er heldigvis veldig motivert, og interessert. Leser nå enkle bøker selv. Sitter med henne hver kveld å hører på / hjelper til litt. Tar ca 15 min. Hyggelig stund. 

[AnonymBruker]

Dette er ingen nederlag slik jeg ser det, men det er lurt å ta tak i problemet så fort som mulig. Leser du bøker med barnet ditt? Samt å prøve å få inn lydene. Vi foreldre har et viktig oppfølgingsansvar vi også. Som ungdomsskolelærer ser jeg at elever som leser dårlig generelt sett gjør det dårlig i alle fag, så bruk tid med leksene med barnet ditt. Det virker som mange foreldre tror at skolen skal fikse alt, men slik er det ikke. Barnet ditt er bare 7 år, tidligere begynte jo ikke barn i førsteklasse før det, men det er på tide å vende blikket ditt litt opp tror jeg, og ta ordentlig tak i dette:) 

Anonymkode: 9f793...faa

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ingen nederlag slik jeg ser det, men det er lurt å ta tak i problemet så fort som mulig. Leser du bøker med barnet ditt? Samt å prøve å få inn lydene. Vi foreldre har et viktig oppfølgingsansvar vi også. Som ungdomsskolelærer ser jeg at elever som leser dårlig generelt sett gjør det dårlig i alle fag, så bruk tid med leksene med barnet ditt. Det virker som mange foreldre tror at skolen skal fikse alt, men slik er det ikke. Barnet ditt er bare 7 år, tidligere begynte jo ikke barn i førsteklasse før det, men det er på tide å vende blikket ditt litt opp tror jeg, og ta ordentlig tak i dette:) 

Anonymkode: 9f793...faa

Og det syns du ikke jeg gjør? 🤷‍♀️

Anonymkode: a4450...cff

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, hvorfor så aggressiv? Det er jeg som sliter med dette, ikke du. Jeg oppfatter deg slik at du på en innpakket og passiv-aggressiv måte prøver å guilttrippe meg fordi jeg etter din oppfatning ikke har gjort jobben min som forelder. Helt greit det, hvis du får noe ut av det. 
 

Nå vet jeg vel best selv hva og hvorfor, og føler selv jeg har gjort det som har vært mulig. Når et barn får aversjon mot lesing og bokstaver, kan det virke mot sin hensikt å presse for mye. Det har vært mye tårer og fortvilelse, og vi føler det går en grense for hvor mye vi foreldre kam tvinge. For det har vært tvang. 
 

For å gjenta det jeg har prøvd å si til deg for ente gang; Skolen har beroliget oss med at dette går seg til, og i mellomtiden er han oppmeldt til PPT. Derfor har vi ikke fått panikk, før nå. 
Det er jo heller ikke slik at vi ikke har forstått at han har hull i bokstavkunnskapen. Det har vi forstått, men det var først når jeg leste meg opp på IMAL-kartlegging at jeg forsto hvor omfattende dette var, og konkret hvilke bokstaver han ikke kan. Du høres ut som det er easy-peasy for enhver forelder å tilegne seg denne kunnskapen, slik er det jo ikke. 
Hvis skolen har testet ham, noe jeg mistenker, hadde det vært veldig kjekt om de delte denne kunnskapen med oss, det har altså ikke blitt gjort. 
Jeg er klar over at vi har et selvstendig ansvar for barnets opplæring, og prøver på ingen måte å legge alt over på skolen. Men det er bare så mye vi foreldre kan gjøre, vi er ikke utdannete spesialpedagoger. 
 

Takk til dere andre i tråden forresten, som har kommet med støttende kommentarer og gode tips. Den der gg-appen er allerede lastet ned, og påbegynt å øve på. 😊

Anonymkode: a4450...cff

Her tror jeg du ser aggresjon der den ikke er, altså. Jeg er hverken aktivt eller passivt aggressiv overfor deg, og jeg vil ikke kalle dette guilt-tripping heller. Jeg forsøker ikke å gi deg skyldfølelse for noe som helst, men ja, jeg mener helt klart at du i praksis har forsømt deg som foresatt siden du rett frem ikke har visst hvordan det stod til med bokstavforståelsen til barnet ditt. Det er én ting at du ikke føler deg kompetent til å ordne opp i det, men at du bent frem ikke har funnet ut hvordan situasjonen var engang? Det synes jeg som sagt er ganske oppsiktsvekkende, og det er derfor jeg forsøkte å spørre deg om du har noen tanker om hvorfor og hvordan dere er havnet i denne situasjonen. 
 

Du har, utfra det du selv sier, lenge visst om at sønnen din har problemer med lesing, men i stedet for å da gå noen trinn tilbake i opplæringen og sjekke hvilke bokstaver han kan (grafem-fonem-kobling, altså symbol-til lyd), så har du slik du selv beskriver tenkt at ballen lå i skolens og PPTs hjørne. Og så har du latt det ligge overfor sønnen din. Men dette her er et ballspill med mer enn én ball, og at de andre ikke legger inn pasninger betyr ikke at du ikke skal spille med din ball. Som sagt, jeg spurte om det var noe med forholdet til skolen etc som kunne forklare hvorfor du valgte en sånn fremgangsmåte. 
 

Så nei, dette her er ikke mom-shaming, og ei heller er det du står i nå «noe som kunne skjedd hvem som helst». Som en annen her sier - kanskje du trenger å heve blikket litt. 

Anonymkode: 45c36...c09

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg du ser aggresjon der den ikke er, altså. Jeg er hverken aktivt eller passivt aggressiv overfor deg, og jeg vil ikke kalle dette guilt-tripping heller. Jeg forsøker ikke å gi deg skyldfølelse for noe som helst, men ja, jeg mener helt klart at du i praksis har forsømt deg som foresatt siden du rett frem ikke har visst hvordan det stod til med bokstavforståelsen til barnet ditt. Det er én ting at du ikke føler deg kompetent til å ordne opp i det, men at du bent frem ikke har funnet ut hvordan situasjonen var engang? Det synes jeg som sagt er ganske oppsiktsvekkende, og det er derfor jeg forsøkte å spørre deg om du har noen tanker om hvorfor og hvordan dere er havnet i denne situasjonen. 
 

Du har, utfra det du selv sier, lenge visst om at sønnen din har problemer med lesing, men i stedet for å da gå noen trinn tilbake i opplæringen og sjekke hvilke bokstaver han kan (grafem-fonem-kobling, altså symbol-til lyd), så har du slik du selv beskriver tenkt at ballen lå i skolens og PPTs hjørne. Og så har du latt det ligge overfor sønnen din. Men dette her er et ballspill med mer enn én ball, og at de andre ikke legger inn pasninger betyr ikke at du ikke skal spille med din ball. Som sagt, jeg spurte om det var noe med forholdet til skolen etc som kunne forklare hvorfor du valgte en sånn fremgangsmåte. 
 

Så nei, dette her er ikke mom-shaming, og ei heller er det du står i nå «noe som kunne skjedd hvem som helst». Som en annen her sier - kanskje du trenger å heve blikket litt. 

Anonymkode: 45c36...c09

Okei....

Nå har jeg kartlagt bokstaver til lesing og skriving etter oppskrift fra IMAL-programmet. Mulig jeg er helt dust, men syns ikke det var så enkelt jeg og hadde definitivt ikke kommet på det av meg selv. 
Men registrerer at du syns det, og det skal du få lov til. 
Dessuten hr du ikke fått med deg det jeg har skrevet skolen hele tiden har sagt, at det går seg til osv. Siden du hele tiden spør hvordan skolen har stilt seg. De har sagt at vi ikke skal stresse! Så da har vi hørt på det, merkelig nok. 
Å joda, jeg er såpass voksen at jeg kjenner igjen shaming når jeg opplever det, selv om det er fint innpakket. Og da kommenterer jeg det. Du følger jo opp med å blaime når du i ditt siste innlegg fremstiller det som om dette er noe helt uhørt, «kunne ikke skjedd hvem som helst». Rimelig spesielt å si, all den tid barnet er i en alder der han ikke hadde begynt på skolen engang for noen år siden.
Ønsker en fin helg. 

Anonymkode: a4450...cff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Okei....

Nå har jeg kartlagt bokstaver til lesing og skriving etter oppskrift fra IMAL-programmet. Mulig jeg er helt dust, men syns ikke det var så enkelt jeg og hadde definitivt ikke kommet på det av meg selv. 
Men registrerer at du syns det, og det skal du få lov til. 
Dessuten hr du ikke fått med deg det jeg har skrevet skolen hele tiden har sagt, at det går seg til osv. Siden du hele tiden spør hvordan skolen har stilt seg. De har sagt at vi ikke skal stresse! Så da har vi hørt på det, merkelig nok. 
Å joda, jeg er såpass voksen at jeg kjenner igjen shaming når jeg opplever det, selv om det er fint innpakket. Og da kommenterer jeg det. Du følger jo opp med å blaime når du i ditt siste innlegg fremstiller det som om dette er noe helt uhørt, «kunne ikke skjedd hvem som helst». Rimelig spesielt å si, all den tid barnet er i en alder der han ikke hadde begynt på skolen engang for noen år siden.
Ønsker en fin helg. 

Anonymkode: a4450...cff

Det kunne helt klart skjedd hvem som helst å ha et barn som ikke lærer seg bokstavene så lett - men det er forskjell på det, og å ikke oppdage det som forelder. Det er DET jeg sier, og det er et faktum. Det kunne faktisk ikke skjedd her i huset, for vi ville ha agert helt annerledes enn du beskriver at du har gjort. 
 

Men dersom det du trenger er å være overbevist om at dette her er shaming, så gjerne for meg. 
 

Du ser ut til å tolke det som om jeg mener du skulle funnet den spesifikke testen helt av deg selv. Det har jeg heller aldri sagt; du er ikke «helt dust» som ikke har visst om den, eller kunnet bruke den, og det blir stråmannsargumentasjon å påstå det. Det som er «helt dust», siden du legger det på det nivået, er at du ikke har klart å bare legge inn sånn bokstavtesting som en lek dere imellom, for å sjekke. Sønnen din kan ikke lese. Det kunne ikke datteren min heller på et tidspunkt, men hun kunne bokstaver og det visste vi fordi vi lekte oss med det i hverdagen. Rykk et trinn ned fra det de ikke kan og sjekk der - så vet du iallfall hvor landet ligger. Det er det vi andre gjør når vi lurer på hvor i læringen ungene er. 
 

Ut over det: Du velger hvordan du forholder deg til dette. Jeg sier bare hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko. 

Anonymkode: 45c36...c09

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kunne helt klart skjedd hvem som helst å ha et barn som ikke lærer seg bokstavene så lett - men det er forskjell på det, og å ikke oppdage det som forelder. Det er DET jeg sier, og det er et faktum. Det kunne faktisk ikke skjedd her i huset, for vi ville ha agert helt annerledes enn du beskriver at du har gjort. 
 

Men dersom det du trenger er å være overbevist om at dette her er shaming, så gjerne for meg. 
 

Du ser ut til å tolke det som om jeg mener du skulle funnet den spesifikke testen helt av deg selv. Det har jeg heller aldri sagt; du er ikke «helt dust» som ikke har visst om den, eller kunnet bruke den, og det blir stråmannsargumentasjon å påstå det. Det som er «helt dust», siden du legger det på det nivået, er at du ikke har klart å bare legge inn sånn bokstavtesting som en lek dere imellom, for å sjekke. Sønnen din kan ikke lese. Det kunne ikke datteren min heller på et tidspunkt, men hun kunne bokstaver og det visste vi fordi vi lekte oss med det i hverdagen. Rykk et trinn ned fra det de ikke kan og sjekk der - så vet du iallfall hvor landet ligger. Det er det vi andre gjør når vi lurer på hvor i læringen ungene er. 
 

Ut over det: Du velger hvordan du forholder deg til dette. Jeg sier bare hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko. 

Anonymkode: 45c36...c09

Gir opp å «forsvare» meg mer i denne tråden; men det er en ting som må sies: Det er ikke enkelt å «leke med bokstaver» når barnet overhodet ikke er interessert i det. Han har i lange perioder gått i svart så snart han lukter at det er leseopplæring involvert. Måtte lokke/true for i det hele tatt få gjennomført IMAL-kartlegginga i forsommer. Også «snikopplæring» lukter han og går i lås. Jeg lastet fex ned en lydbok-app i vår; da ble han dødelig fornærmet. 
Akkurat her klandrer jeg skolen litt, som har gitt ham oppgaver som har drept motivasjonen. 

Anonymkode: a4450...cff

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Gir opp å «forsvare» meg mer i denne tråden; men det er en ting som må sies: Det er ikke enkelt å «leke med bokstaver» når barnet overhodet ikke er interessert i det. Han har i lange perioder gått i svart så snart han lukter at det er leseopplæring involvert. Måtte lokke/true for i det hele tatt få gjennomført IMAL-kartlegginga i forsommer. Også «snikopplæring» lukter han og går i lås. Jeg lastet fex ned en lydbok-app i vår; da ble han dødelig fornærmet. 
Akkurat her klandrer jeg skolen litt, som har gitt ham oppgaver som har drept motivasjonen. 

Anonymkode: a4450...cff

Jada. Det er bra at du «gir opp å forsvare deg», for dette her handler jo ikke om deg og hvordan du føler deg, men snarere om hva du kan lære av dette her. 
 

Selvfølgelig gjennomskuer han sånn sjekking nå - det er jo heller ikke nå du skulle gjort det der, men i fjor, fortløpende utover høsten og vinteren. Og for så vidt året før også; det er helt vanlig å være 4 år og kunne 6 bokstaver. Det er sånn vi gjør det, selv om vi også får høre at alt er helt normalt. Og spennet for normalitet er uansett så bredt i den alderen at det ikke er noen grunn til å bruke det som noen sovepute; skadelig for mestringsfølelsen kan det da bli likevel. Det skader ikke å ha oversikt.
 

Hvorfor dette fokuset på etterpåklokskap, tenker du kanskje? For å tråkke på deg? Faktisk ikke. Det er kanskje sånn du føler det, men akkurat det er i ditt hode. Etterpåklokskapen er nyttig fordi at hvis du, som jeg oppfordrer til igjen og igjen, nå spør deg selv hvordan det egentlig ble sånn at DU tillot dette å gå så langt; hva det var som gjorde at du ikke oppdaget dette, at du stolte på skolen, at du lot deg parkere - så kan du unngå å gjøre det samme seinere. Gå hardt ut mot skolen; det ville jeg også gjort, men på privaten er det lurt å huske på at DU også har handlingsrom.

Og du klandrer skolen fordi de har latt ham sitte med oppgaver som var for avanserte og dermed demotiverende. Det har du all grunn til - jeg ville tatt det med skolen så det sang. Men det ville jeg ha gjort i vinter, fordi jeg ville visst at det var for avansert, samt at jr bare kunne en håndfull bokstaver ordentlig, allerede da. Så jeg ville helt klart ha klandret meg selv også - om enn noe mindre enn skolen. 

Spør deg selv: Hva er det du burde ligge i forkant på nå? Sønnen din trenger at du reiser deg opp på hans vegne, ikke at du sitter pent og lar deg berolige av skolen. 

Anonymkode: 45c36...c09

[AnonymBruker]

Min har ikke lest noe, han var svært skolelei mot slutten. Lekser var bare et ork, så jeg tenker det er greit at han får en pause. 

Anonymkode: 3a842...155

[AnonymBruker]

Har lest litt innimellom, daglig i startende ferien motivert av sommerles, så mindre (ikke daglig boklesing, men skilt og overskrifter hist og her), nå trapper vi opp. 
Hun kan alle bokstavene, og de kunne hun nesten hent før skolestart, men leser hver bokstav og da går det langsomt - hun har altså ikke lært seg «automatisert avkoding».  Når er det ventet at de skal være i mål med det?
Hadde liksom trodd det skulle komme kjappere siden hun har kunnet bokstavene såpass lenge. 

Anonymkode: 2ee57...e10

[AnonymBruker]

Hun leser på telefonen hver dag og skriver. Hun leser et kapitel i en bok hver dag før hun legger seg.

Anonymkode: 4d8fc...a2f

[AnonymBruker]

Vi leser hver kveld ved leggetid , har gjort det fra ca 1 års alderen. Barnet er nå 7 år og vi har funnet ut hva han liker best - humor , det har fått fart på leseinteressen til gutten men han liker best å bli lest for. Enkelte ganger når han er sliten kan vi ta en liten lese pause på 10-15 min. 

Anonymkode: 40005...06d

[Glitrefugl]

På 31.7.2020 den 18.12, AnonymBruker skrev:

Jada. Det er bra at du «gir opp å forsvare deg», for dette her handler jo ikke om deg og hvordan du føler deg, men snarere om hva du kan lære av dette her. 
 

Selvfølgelig gjennomskuer han sånn sjekking nå - det er jo heller ikke nå du skulle gjort det der, men i fjor, fortløpende utover høsten og vinteren. Og for så vidt året før også; det er helt vanlig å være 4 år og kunne 6 bokstaver. Det er sånn vi gjør det, selv om vi også får høre at alt er helt normalt. Og spennet for normalitet er uansett så bredt i den alderen at det ikke er noen grunn til å bruke det som noen sovepute; skadelig for mestringsfølelsen kan det da bli likevel. Det skader ikke å ha oversikt.
 

Hvorfor dette fokuset på etterpåklokskap, tenker du kanskje? For å tråkke på deg? Faktisk ikke. Det er kanskje sånn du føler det, men akkurat det er i ditt hode. Etterpåklokskapen er nyttig fordi at hvis du, som jeg oppfordrer til igjen og igjen, nå spør deg selv hvordan det egentlig ble sånn at DU tillot dette å gå så langt; hva det var som gjorde at du ikke oppdaget dette, at du stolte på skolen, at du lot deg parkere - så kan du unngå å gjøre det samme seinere. Gå hardt ut mot skolen; det ville jeg også gjort, men på privaten er det lurt å huske på at DU også har handlingsrom.

Og du klandrer skolen fordi de har latt ham sitte med oppgaver som var for avanserte og dermed demotiverende. Det har du all grunn til - jeg ville tatt det med skolen så det sang. Men det ville jeg ha gjort i vinter, fordi jeg ville visst at det var for avansert, samt at jr bare kunne en håndfull bokstaver ordentlig, allerede da. Så jeg ville helt klart ha klandret meg selv også - om enn noe mindre enn skolen. 

Spør deg selv: Hva er det du burde ligge i forkant på nå? Sønnen din trenger at du reiser deg opp på hans vegne, ikke at du sitter pent og lar deg berolige av skolen. 

Anonymkode: 45c36...c09

Hæ? Hva er det som skjer i denne tråden? Hvorfor sabler du ned trådstarter som bruker sommerferien sin på å hjelpe sønnen sin?  Jeg syns du virker kjempeflink trådstarter!

 

Hvorfor sammenligner du jente som har lært bra, med gutten som har slitt på skolen?

 

Du som kan så mange fremmedord, burde vel vite at jenter ligger mye lenger fremme enn gutter i den alderen disse barna er?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Glitrefugl said:

Hæ? Hva er det som skjer i denne tråden? Hvorfor sabler du ned trådstarter som bruker sommerferien sin på å hjelpe sønnen sin?  Jeg syns du virker kjempeflink trådstarter!

 

Hvorfor sammenligner du jente som har lært bra, med gutten som har slitt på skolen?

 

Du som kan så mange fremmedord, burde vel vite at jenter ligger mye lenger fremme enn gutter i den alderen disse barna er?

Sabler ned? Jeg bruker 5-6 runder på å forsøke å forklare henne at utfra det hun skriver fremstår det som om hun som foresatt har inntatt en veldig passiv og avventende rolle overfor skolen, og det altfor lenge. Hun har latt det gå et helt år før hun har funnet ut at sønnen hennes ikke er i nærheten av å kunne alfabetet.

Denne moren bruker mye krefter på å hevde at jeg er slem og «shamer» henne, men så er ikke tilfelle. Jeg forsøker bare å spørre henne om hun har noen tanker angående HVORFOR og HVORDAN hun har endt opp i denne rollen. Hun svarer aldri på noe av det, og går i harnisk over helt gjengse, konstruktive spørsmål. 
 

Jeg sammenlikner ikke TS’ barn med barnet mitt fordi jeg ikke skjønner at unger er forskjellige, men fordi hun ikke ser ut til å forstå at det faktisk forventes (av de fleste) at foreldre har oversikt over hvor egne barn er i læringsprosessen. Det er meningen at hun skal vite det, SELV OM hun ikke er fagpersonell og dermed ikke nødvendigvis vet hvordan hun skal «fikse» sønnens lærevansker. Dette har jeg forklart meget grundig flere ganger. 
 

Og ja, huff, fremmedord... Du fremstiller det som om du tolker dette som påtatt og brukt i verste mening, men vet du, vi er mange som snakker sånn. Det er vel ikke verre enn å klare å bære over med andre brukeres særskrivingsfeil eller annet, hva? Fokuser på budskapet, som så mange her inne roper i sånne tilfeller. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 45c36...c09

[Glitrefugl]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sabler ned? Jeg bruker 5-6 runder på å forsøke å forklare henne at utfra det hun skriver fremstår det som om hun som foresatt har inntatt en veldig passiv og avventende rolle overfor skolen, og det altfor lenge. Hun har latt det gå et helt år før hun har funnet ut at sønnen hennes ikke er i nærheten av å kunne alfabetet.

Denne moren bruker mye krefter på å hevde at jeg er slem og «shamer» henne, men så er ikke tilfelle. Jeg forsøker bare å spørre henne om hun har noen tanker angående HVORFOR og HVORDAN hun har endt opp i denne rollen. Hun svarer aldri på noe av det, og går i harnisk over helt gjengse, konstruktive spørsmål. 
 

Jeg sammenlikner ikke TS’ barn med barnet mitt fordi jeg ikke skjønner at unger er forskjellige, men fordi hun ikke ser ut til å forstå at det faktisk forventes (av de fleste) at foreldre har oversikt over hvor egne barn er i læringsprosessen. Det er meningen at hun skal vite det, SELV OM hun ikke er fagpersonell og dermed ikke nødvendigvis vet hvordan hun skal «fikse» sønnens lærevansker. Dette har jeg forklart meget grundig flere ganger. 
 

Og ja, huff, fremmedord... Du fremstiller det som om du tolker dette som påtatt og brukt i verste mening, men vet du, vi er mange som snakker sånn. Det er vel ikke verre enn å klare å bære over med andre brukeres særskrivingsfeil eller annet, hva? Fokuser på budskapet, som så mange her inne roper i sånne tilfeller. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 45c36...c09

Om du ikke ser selv, at du fremstår veldig aggressiv, mangler du kunnskap om skriftlig kommunikasjon.

Moren forteller at skolen flere ganger ha sagt at hun ikke trenger være bekymret, da er det normalt å tro på det. At du blir sjokkert over at moren ikke har like store kunnskaper om sønnens ferdigheter på skolen, som du har om din datter, vitner om at du har sjokkerende dårlige kunnskaper om mennesker også.   

Det er ikke mammaen som bruker sommerferien på å lære gutten sin bokstaver, du burde sjokkert over.

[Hactar]

På 31.7.2020 den 17.51, AnonymBruker skrev:

Jeg lastet fex ned en lydbok-app i vår; da ble han dødelig fornærmet. 

Det var synd. Jeg husker ikke hvor mye min nå straks tredjeklassing leste selv i fjor, men det var da han oppdaget lydbøker ig i år har han lest mer selv i tillegg. Liker han å bli lest for? Har dere en innfallsvinkel der?

Ellers ville jeg nå faktisk tatt to lange skritt tilbake og gitt ham pause. Det høres ut som han i for lang tid har fått leseoppgaver han ikke har hatt forutsetninger for å mestre, og har gått på så mange nederlag at det vil virke mot sin hensikt å presse mer.

Han trenger å føle mestring for å bli motivert til å øve mer, og akkurat nå er det så låst at jeg ville trådt veldig forsiktig som forelder. Han er bare 7(6?), og har god tid til å lære å lese, men han trenger et opplegg han kan forventes å mestre så han ikke gir opp.

Jeg ville snakket med skolen om hvor stor motstand han nå viser mot alt som smaker av bokstaver og leseopplæring, og skjermet ham fra for vanskelige lekser dersom skolen ikke tilrettelegger. Nå er PPT på banen, og når de har fått kartlagt ham, blir det lettere for både lærer og dere å vite hvor dere skal legge nivået og hvordan dere  skal gå frem. Be gjerne PPT om veiledning til hvordan dere kan jobbe hjemme også.

[Gjest WhisperingWind]

På 30.7.2020 den 22.54, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntrende ord... det trenger jeg!

Han skulle visst begynne med spesialpedagog i vår, men det ble det ikke noe av pga Corona. Prøver mitt beste, men han sliter med motivasjonen. Håper den lille treningen vi får til har LITT effekt.

Anonymkode: a4450...cff

Har du prøvd Poio appen? Morsomt spill på ipad som har fått utrolige resultater mht lesing hos barn 😃

[Gjest WhisperingWind]

På 31.7.2020 den 18.12, AnonymBruker skrev:

Jada. Det er bra at du «gir opp å forsvare deg», for dette her handler jo ikke om deg og hvordan du føler deg, men snarere om hva du kan lære av dette her. 
 

Selvfølgelig gjennomskuer han sånn sjekking nå - det er jo heller ikke nå du skulle gjort det der, men i fjor, fortløpende utover høsten og vinteren. Og for så vidt året før også; det er helt vanlig å være 4 år og kunne 6 bokstaver. Det er sånn vi gjør det, selv om vi også får høre at alt er helt normalt. Og spennet for normalitet er uansett så bredt i den alderen at det ikke er noen grunn til å bruke det som noen sovepute; skadelig for mestringsfølelsen kan det da bli likevel. Det skader ikke å ha oversikt.
 

Hvorfor dette fokuset på etterpåklokskap, tenker du kanskje? For å tråkke på deg? Faktisk ikke. Det er kanskje sånn du føler det, men akkurat det er i ditt hode. Etterpåklokskapen er nyttig fordi at hvis du, som jeg oppfordrer til igjen og igjen, nå spør deg selv hvordan det egentlig ble sånn at DU tillot dette å gå så langt; hva det var som gjorde at du ikke oppdaget dette, at du stolte på skolen, at du lot deg parkere - så kan du unngå å gjøre det samme seinere. Gå hardt ut mot skolen; det ville jeg også gjort, men på privaten er det lurt å huske på at DU også har handlingsrom.

Og du klandrer skolen fordi de har latt ham sitte med oppgaver som var for avanserte og dermed demotiverende. Det har du all grunn til - jeg ville tatt det med skolen så det sang. Men det ville jeg ha gjort i vinter, fordi jeg ville visst at det var for avansert, samt at jr bare kunne en håndfull bokstaver ordentlig, allerede da. Så jeg ville helt klart ha klandret meg selv også - om enn noe mindre enn skolen. 

Spør deg selv: Hva er det du burde ligge i forkant på nå? Sønnen din trenger at du reiser deg opp på hans vegne, ikke at du sitter pent og lar deg berolige av skolen. 

Anonymkode: 45c36...c09

Du virker ikke å være en særlig sympatisk person....