Generell angst i forhold til spesifikk plass

[AnonymBruker]

Jeg har i noen år nå vært plaget med generell angst og depresjon. Depresjon har jeg tidvis hatt siden ungdomstiden men angsten er kommet de siste årene. Jeg har ikke tenkt så mye over hvorfor den dukket opp når den gjorde, men lurer nå på om jeg har funnet den utløsende faktorene. Jeg flytte nemlig fra hjemstedet mitt da jeg var 17, etter en turbulent ungdomstid. Jeg bodde i en annen by ganske langt fra hjemstedet mitt i 15 år, før jeg flyttet tilbake for noen år siden. Det er etter dette angsten gradvis har blitt sterkere.

Som det ofte er med generell angst, er det vanskelig å peke på spesifikke ting, men jeg tåler dårlig jobb (jobb 50% og er helt utmattet av det lille), store folkemengde og generelt mye stress og jag. 

I sommer har vi vært tre uker i byen jeg bodde 15 år i. Og jeg har vært angstfri! Det har vært som en drøm å klare å ta ungene med alene på kino, besøk, stranden m.m. Mens mannen min har fått slappe av. Til vanlig må jeg ha en god dag for å klare å dra på butikken alene med ungene. Mannen min mente det sikkert var fordi jeg nå har ferie fra jobb, men under et døgn etter vi kom hjem skyllet angsten over meg. Jeg som var så full av overskudd og hadde planlagt tur på stranden med ungene alene, ligger nå på senga mens mannen er dratt på stranda med ungene. Livet til ungene går uten at jeg klarer å være delaktige. Men lurer jo nå på om vi kunne fått et bedre liv om vi flyttet bort fra dette stede. 

Andre som får angst av å bo/leve et spesifikt sted? Det er jo ikke bare bare å pakke sakene og flytte, med barn og mann. Mannen min har en veldig bra jobb her som nok vanskelig lar seg erstatte 😔

Anonymkode: 98e8f...84b

[Sunnys]

Høres ut som de dårlige opplevelsene dine i ungdomstiden har satt seg i kroppen. Altså kroppen reagerer på plassen. 
Tenker su noe spesielt når du er der? På gamle minner? Eller er det bare kroppen som reagerer? 
kroppen husker gamle såre følelser og kan reagere selv om du ikke tenker konkret på hendelser. 
prøv å tenk at det er fortid, de følelsene tilhører ungdommen i deg. Nå er du voksen og disse følelsene og tankene er ikke reelle nå. 
Snakk med en profesjonell om det. Evt prøv å flytt