Pårørende rus, hjelp ?

[AnonymBruker]

Jeg har en i nær relasjon som sliter veldig med alkohol/depresjon. Det har vart lenge og vi rundt vet ikke hva vi skal gjøre. Vedkommende vil ikke innse at trenger hjelp, blir sint hvis man prøver å snakke om det eller Gjøre noe.

men det kan ikke fortsette, vedkommende ødelegger seg selv.  Vi har prøvd via fastlegen, men kommer ingen vei

trenger tips til Hvem man kan kontakte for å få hjelp eller hvertfall veiledning om hvilke tjenester/måter man kan gå frem på for å få hjelp til vedkommende. Det er ikke «akutt» nok til 113 osv alltid, men om det skulle være det så får man jo bare hjelp til det akutte der og da og så er det tilbake igjen. Så det er jo «akutt» men ikke «akutt» på en måte. 
håper noen har tips til hvor man kan henvende seg for hjelp eller veiledning 

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

Hei. 

Vedkommende må innse at de trenger hjelp, hvis ikke så er det egentlig ikke så mye du eller andre pårørende får gjort, dessverre.

Men det finnes hjelp å få når vedkommende ønsker det. AA (Anonyme Alkoholikere), De Norske Lenker, Lavterskeltilbud/Psykisk helse og rus i kommunen din for å nevne noe. Det er gjerne steder å starte. Etterhvert når vedkommende kommer litt lenger og er klar til å bli rusfri finnes det også flere rehabiliterings- og avrusningssentre rundt omkring.

 

Se også her, for pårørende:

https://www.rustelefonen.no/2017/05/a-hjelpe-alkoholiker-familien/

og her:

https://terapivakten.no/2018/07/07/parorende-til-en-alkoholiker-7-rad-om-hvordan-du-takler-rollen/

Anonymkode: cfd89...cf9

[AnonymBruker]

Takk.

Men man kan jo ikke se på at vedkommende ødelegger seg selv og helsa si. NOE må man da kunne gjøre? Kan man få råd til hvordan man prøve å hjelpe hvis man ringer rustelefonen feks? Tips til hvordan man kan gå frem?

Det er helt umulig for hen å innrømme at det trengs hjelp eller at det er et problem. man får jo ikke kommet til å snakke om det for hen blir så sint hvis man prøver. 
Det er jo en underliggende depresjon her sannsynligvis. Og det går jo utover de som hen lever med også, som får gjennomgå når det prøves å hjelpe. Prøver å skjule det for andre enn person i husstanden, og tror nesten hen tror at hen klarer det. Blir så fortvila når man ikke vet hva man kan gjøre eller når igjennom med noe.

 

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men man kan jo ikke se på at vedkommende ødelegger seg selv og helsa si. NOE må man da kunne gjøre? Kan man få råd til hvordan man prøve å hjelpe hvis man ringer rustelefonen feks? Tips til hvordan man kan gå frem?
 

Anonymkode: 3a6ef...903

Du må egentlig gjøre det jo, det er jo strengt tatt tilfellet for alle som ødelegger seg selv, enten det er med mat, røyk, alkohol eller narkotika. De må selv være villig til å søke hjelp, ta i mot hjelp og gjøre en innsats. 

Anonymkode: bdafb...723

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

NOE må man da kunne gjøre?

Lite å få gjort med det. Vedkommende må selv innse at han/hun har et problem.

Anonymkode: 67a31...19b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk.

Men man kan jo ikke se på at vedkommende ødelegger seg selv og helsa si. NOE må man da kunne gjøre? Kan man få råd til hvordan man prøve å hjelpe hvis man ringer rustelefonen feks? Tips til hvordan man kan gå frem?

Det er helt umulig for hen å innrømme at det trengs hjelp eller at det er et problem. man får jo ikke kommet til å snakke om det for hen blir så sint hvis man prøver. 
Det er jo en underliggende depresjon her sannsynligvis. Og det går jo utover de som hen lever med også, som får gjennomgå når det prøves å hjelpe. Prøver å skjule det for andre enn person i husstanden, og tror nesten hen tror at hen klarer det. Blir så fortvila når man ikke vet hva man kan gjøre eller når igjennom med noe.

 

Anonymkode: 3a6ef...903

Kan depresjonen skyldes dem h*n bor sammen med? Man må nesten ta tak i depresjonen. 

Anonymkode: f61b5...087

[AnonymBruker]

Men veit nesten ikke om hen forstår at hen har et problem, eller om hen bare ikke vil innnse/innrømme det. Blir jo helt ødelagt av misbruket som da er en konsekvens av det underliggende. Jeg tror det er et stort nederlag å skulle innse det og å søke hjelp. Så hvordan kan man da klare å få vedkommende til å komme dit at det kan skje no?

Anonymkode: 3a6ef...903

[Fru2020]

Jeg har hatt en nær relasjon hvor hen var deprimert og alkoholavhengig. Selv om jeg prøvde så kunne jeg ikke tvinge hen til å kontakte hjelp. Det må komme fra personen selv. Tro meg, jeg prøvde det meste. 

Tilslutt kontaktet jeg Pårørendesenteret hvor jeg selv fikk veiledning til hvordan ivareta meg selv og klare å stå i situasjonen.

Etter nærmere 20 år med store utfordringer bestemte vedkommende til slutt om å be om hjelp. Hen fikk diagnosen bipolar og fikk medisiner for det, noe som har hjulpet på alkoholforbruket. 

Jeg gjentok i det uendelige i løpet av årene at det er hjelp å få, du trenger ikke ha det slik, helsevesenet kan hjelpe. Men jeg tror budskapet kun sank inn når hen selv var klar for det.

Lykke til, jeg vet hvor frustrerende det er å stå ved siden av.

[AnonymBruker]

Folk må få lov til å ta dårlige valg, enten det handler om alkohol, narkotika, piller, mat, penger osv. Det skal svært mye til for å tvinge noen til behandling, heldigvis. 

Om dette går utover nær familie og da særlig barn, så kan man kontakte barnevernet som vil kreve mer om personen skal få lov å være i barnets liv.

Men bortsett fra det, så må de få lov å gjøre sine egne feil. Jeg forstår at det er vanskelig å se på.

Anonymkode: 28eac...3c8

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk må få lov til å ta dårlige valg, enten det handler om alkohol, narkotika, piller, mat, penger osv. Det skal svært mye til for å tvinge noen til behandling, heldigvis. 

Om dette går utover nær familie og da særlig barn, så kan man kontakte barnevernet som vil kreve mer om personen skal få lov å være i barnets liv.

Men bortsett fra det, så må de få lov å gjøre sine egne feil. Jeg forstår at det er vanskelig å se på.

Anonymkode: 28eac...3c8

Ta dårlige valg ja. Men jeg anser slike vansker som en «sykdom» og mener at det er jo ikke et valg sånn sett eller noe personen vil! Jeg tror jo mer enn noe annet at vedkommende (ingen) vil ha det slik. Og som nær pårørende så har man jo da også et ansvar.

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

1 time siden, Fru2020 skrev:

Jeg har hatt en nær relasjon hvor hen var deprimert og alkoholavhengig. Selv om jeg prøvde så kunne jeg ikke tvinge hen til å kontakte hjelp. Det må komme fra personen selv. Tro meg, jeg prøvde det meste. 

Tilslutt kontaktet jeg Pårørendesenteret hvor jeg selv fikk veiledning til hvordan ivareta meg selv og klare å stå i situasjonen.

Etter nærmere 20 år med store utfordringer bestemte vedkommende til slutt om å be om hjelp. Hen fikk diagnosen bipolar og fikk medisiner for det, noe som har hjulpet på alkoholforbruket. 

Jeg gjentok i det uendelige i løpet av årene at det er hjelp å få, du trenger ikke ha det slik, helsevesenet kan hjelpe. Men jeg tror budskapet kun sank inn når hen selv var klar for det.

Lykke til, jeg vet hvor frustrerende det er å stå ved siden av.

Heter det bare pårørende-senteret? 

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

Det er bare så fortvilende. Vedkommende ødelegger seg selv og vi rundt blir jo også ødelagt. Hvordan håndtere at de du er mest glad i har det så jævlig?

Anonymkode: 3a6ef...903

[Fru2020]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heter det bare pårørende-senteret? 

Anonymkode: 3a6ef...903

Her i området har vi to alternativer; Stiftelsen Pårørendesenteret og Veiledningssenteret for pårørende. Det siste drives av Sanitetsforeningen tror jeg.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta dårlige valg ja. Men jeg anser slike vansker som en «sykdom» og mener at det er jo ikke et valg sånn sett eller noe personen vil! Jeg tror jo mer enn noe annet at vedkommende (ingen) vil ha det slik. Og som nær pårørende så har man jo da også et ansvar.

Anonymkode: 3a6ef...903

Avhengighet og misbruk er definert som sykdom av WHO. De kaller det avhengighetssyndromet. 

Merete Remme har et tilbud på facebook som heter Rus i Hus. Hun er pårørende selv. Julie Winge har også et tilbud til pårørende men jeg ville tatt kontakt med Merete, eller begge. Endring må komme innefra og den eneste du kan forandre er deg selv. Julie har også tilbud til rusavhengige. Søk opp juliewinge.no. 

Problematisk drikking kan tyde på avhengighet, men kan også bare være for en periode i livet. 

 

Anonymkode: 84ecc...266

[AnonymBruker]

Hvor er det best å henvende seg for å få råd om hvordan man kan prøve å hjelpe?

altså tips til hvordan man kan snakke med vedkommende etc? Ut fra at man forteller hvordan man opplever situasjonen.

for sånn det er nå så vil jo ikke vedkommende innse/innrømme at trenger hjelp, eller klarer ikke å tenke at det er greit å få hjelp.. jeg vet ikke helt. Men ingen av oss rundt klarer å nå gjennom eller få snakka med vedkommende om det, hen blir bare sint og avvisende og nekter osv. Så trenger hvertfall tips til hvor man evt kan ringe for å få veiledning i hvordan man som pårørende kan gå frem og være en hjelp eller bidra til at den syke kanskje forstår og skjønner at det går an å få hjelp 

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avhengighet og misbruk er definert som sykdom av WHO. De kaller det avhengighetssyndromet. 

Merete Remme har et tilbud på facebook som heter Rus i Hus. Hun er pårørende selv. Julie Winge har også et tilbud til pårørende men jeg ville tatt kontakt med Merete, eller begge. Endring må komme innefra og den eneste du kan forandre er deg selv. Julie har også tilbud til rusavhengige. Søk opp juliewinge.no. 

Problematisk drikking kan tyde på avhengighet, men kan også bare være for en periode i livet. 

 

Anonymkode: 84ecc...266

Ja det var det som var poenget mitt, at det er en sykdom og ikke et «dårlig valg».

gode tips, absolutt men her er jo utfordringa at vedkommende ikke vil ha eller oppsøke hjelp.

eller var de linkene ment til pårørende?

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

1 time siden, Fru2020 skrev:

Her i området har vi to alternativer; Stiftelsen Pårørendesenteret og Veiledningssenteret for pårørende. Det siste drives av Sanitetsforeningen tror jeg.

Takk, var inne på noe som het paarorendesenteret.no. Er det det?

er det noe konkret relatert til rus/psykisk helse der? For jeg følte jeg leste mest om annen type sykdom der..?

Anonymkode: 3a6ef...903

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var det som var poenget mitt, at det er en sykdom og ikke et «dårlig valg».

gode tips, absolutt men her er jo utfordringa at vedkommende ikke vil ha eller oppsøke hjelp.

eller var de linkene ment til pårørende?

Anonymkode: 3a6ef...903

Ment til pårørende. Merete Remme er pårørende selv, og Julie Winge er både pårørende og tidligere aktiv alkoholiker. 

Anonymkode: 84ecc...266

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta dårlige valg ja. Men jeg anser slike vansker som en «sykdom» og mener at det er jo ikke et valg sånn sett eller noe personen vil! Jeg tror jo mer enn noe annet at vedkommende (ingen) vil ha det slik. Og som nær pårørende så har man jo da også et ansvar.

Anonymkode: 3a6ef...903

Spiller ingen rolle hva du kaller det. Det starter med dårlige valg og ender i avhengighet. Ja, det er en sykdom som behandles i psykiatrien. Men du får ikke gjort noe mer om vi kaller det sykdom. Personen må ville det selv, ellers så vil ingen behandling hjelpe.

Anonymkode: 28eac...3c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle hva du kaller det. Det starter med dårlige valg og ender i avhengighet. Ja, det er en sykdom som behandles i psykiatrien. Men du får ikke gjort noe mer om vi kaller det sykdom. Personen må ville det selv, ellers så vil ingen behandling hjelpe.

Anonymkode: 28eac...3c8

Psykiatrien kan gjøre lite så lenge personen er i aktiv rus. Det beste for han er å få hjelp av likesinnede, f.eks. Trasop, Vangseter og andre. Der har de også psykologer, men først etter tre måneder edru kan en psykolog bidra på en bedre måte. Det som i dag er angst kan være borte når rusen er borte i lengre tid. 

Og som du sier, personen må ville det selv. Frykt for å miste førerkortet sitter langt inne hos noen. Derfor skrev jeg om Julie Winge. Der kan man være anonym. 

Anonymkode: 84ecc...266