Min eneste motivasjon til trening er selvhat

[AnonymBruker]

Jeg vet dette må høres absurd ut, men kanskje er det noen som kjenner seg igjen.
Beklager om det høres diffust ut, jeg sliter litt med å formulere meg på dette temaet.

Jeg er en person som alltid har hatt dårlig selvbilde. Jeg mistrives veldig i min egen kropp. Klarer ikke se meg selv i speilet og misliker å prøve nye klær. Jeg kan føle meg så lite verdt, så lite attraktiv, innesluttet, redd for å by på meg selv.
Allikevel er det disse tankene som har gjort at jeg klarer å pushe meg selv til å trene! Jeg tenker at hvis jeg noen gang skal føle meg bra med meg selv så er jeg nødt til å komme meg på trening. Jeg Vet at jeg føler meg så mye bedre når jeg er mer glad i min egen kropp. Ikke minst har det mye å si for min mentale psyke. Jeg jobber mot et mål - og det er å få det bedre med meg selv!

Nå derimot, ser jeg ut til å gi f. Og jeg kommer meg ikke på trening. Jeg har ingen motivasjon. Har ikke vært der på over 5 mnd.

Etter at coronaen slo ut ble jeg mer isolert. Det ble heller ingen arrangementer hvor jeg må prøve og ta på meg klær jeg føler meg ukomfortabel i. Ingen cafe-turer, ingen vennebesøk.
Det har regnet og vært dårlig vær konstant her jeg bor. Så ingen grunn til å grue seg til å ta på seg bikinien eller føle seg utilpass i en sommerkjole.
Siden jeg i tillegg er selvstendig næringsdrivende, har jeg også hatt muligheten til å ha hjemmekontor og derfor daffe rundt i store joggebukser dagen lang. Ingen bukser som strammer. Ingen valker som gjør meg selvbevisst.Ingen mennesker å sammenligne seg med.
Og selvhatet.... er helt borte. Det er befriende!!

Jeg skulle ønske at jeg hadde annen motivasjon til å komme meg på trening, men jeg har ikke det.
Samtidig vet jeg at snart kommer ting til å bli mer og mer normalt, og jeg må begynne å forholde meg til mitt dårlige selvbilde igjen. Jeg er 30 år og har alltid hatt lyst til å for engang skyld se meg selv i speilet og like det jeg ser. Bare for min egen skyld.
Samtidig er det så godt å bare være her, i min isolerte boble, og ikke tenke på kropp og utseende i det hele tatt.
Jeg har det veldig bra, men jeg blir mer og mer en boms.
Alle sunne vaner jeg begynte å bygge opp tidlig i år har jeg fullstendig gitt f i, og det gjør meg ingenting... 😕

Noen andre i samme situasjon?

Anonymkode: d8ac1...045

[AnonymBruker]

Se heller på treningen som en måte å føle deg sterk på. Tenk at du vare på deg selv når du trener. Du bør ikke kun trene fordi du ikke føler deg bra nok. Du bør trene fordi du vil være sunn og sterk. 

Se deg selv i speilet hver morgen og si til deg seg at du er helt fantastisk fem ganger. Det føles gjerne teit ut i starten, men etterhvert begynner du kanskje faktisk å tro det. 

Å hate deg selv hjelper ingen verdens ting. Hvorfor hate deg selv når du kan elske deg selv (og ja, jeg vet det er mer komplisert enn som så)? Men du bør jobbe med å endre tankemønsteret ditt. Skaff deg en psykolog du kan jobbe med.

Anonymkode: 84ba4...cd5

[Jean-Jaques]

På 26.7.2020 den 13.28, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dette må høres absurd ut, men kanskje er det noen som kjenner seg igjen.
Beklager om det høres diffust ut, jeg sliter litt med å formulere meg på dette temaet.

Jeg er en person som alltid har hatt dårlig selvbilde. Jeg mistrives veldig i min egen kropp. Klarer ikke se meg selv i speilet og misliker å prøve nye klær. Jeg kan føle meg så lite verdt, så lite attraktiv, innesluttet, redd for å by på meg selv.
Allikevel er det disse tankene som har gjort at jeg klarer å pushe meg selv til å trene! Jeg tenker at hvis jeg noen gang skal føle meg bra med meg selv så er jeg nødt til å komme meg på trening. Jeg Vet at jeg føler meg så mye bedre når jeg er mer glad i min egen kropp. Ikke minst har det mye å si for min mentale psyke. Jeg jobber mot et mål - og det er å få det bedre med meg selv!

Nå derimot, ser jeg ut til å gi f. Og jeg kommer meg ikke på trening. Jeg har ingen motivasjon. Har ikke vært der på over 5 mnd.

Etter at coronaen slo ut ble jeg mer isolert. Det ble heller ingen arrangementer hvor jeg må prøve og ta på meg klær jeg føler meg ukomfortabel i. Ingen cafe-turer, ingen vennebesøk.
Det har regnet og vært dårlig vær konstant her jeg bor. Så ingen grunn til å grue seg til å ta på seg bikinien eller føle seg utilpass i en sommerkjole.
Siden jeg i tillegg er selvstendig næringsdrivende, har jeg også hatt muligheten til å ha hjemmekontor og derfor daffe rundt i store joggebukser dagen lang. Ingen bukser som strammer. Ingen valker som gjør meg selvbevisst.Ingen mennesker å sammenligne seg med.
Og selvhatet.... er helt borte. Det er befriende!!

Jeg skulle ønske at jeg hadde annen motivasjon til å komme meg på trening, men jeg har ikke det.
Samtidig vet jeg at snart kommer ting til å bli mer og mer normalt, og jeg må begynne å forholde meg til mitt dårlige selvbilde igjen. Jeg er 30 år og har alltid hatt lyst til å for engang skyld se meg selv i speilet og like det jeg ser. Bare for min egen skyld.
Samtidig er det så godt å bare være her, i min isolerte boble, og ikke tenke på kropp og utseende i det hele tatt.
Jeg har det veldig bra, men jeg blir mer og mer en boms.
Alle sunne vaner jeg begynte å bygge opp tidlig i år har jeg fullstendig gitt f i, og det gjør meg ingenting... 😕

Noen andre i samme situasjon?

Anonymkode: d8ac1...045

Synes d er fascinerende d du skriver j. 

Motivasjonen for trening og slanking er varierende fra folk til folk, d vet j.

så er helt sikker på at flere enn deg trener fordi de ser på seg selv som lite attraktiv/forvrengt selvbilde.

trikset er jo å gi faen i speilet da. Drit i speilet, kom deg heller ut og se deg rundt. Ingen av oss er like å se på så at du ser ut som du gjør er nok helt i orden, trening el ei!