AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #1 Skrevet 21. juli 2020 Har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Aldri sex, men en del andre ting. Problemet nå er at jeg tror jeg sliter med det, men klarer ikke å snakke om det. Har forsøkt å snakke om det med psykologer tidligere, men kjenner meg så utrolig liten og skamfull, og har dermed aldri klart å utdype. Kvier meg bare av å skrive dette. Var hos et overgreps og incest senter, hvor man kan prate gratis om det, men jeg føler ikke det som har skjedd meg er alvorlig nok til å brukes tid på. Tenker så og si aldri på det, men har store intimitetsproblemer samt tilknytningsvansker som jeg tror kan skyldes dette. Dette kan også fort skyldes en fraværende far. I tillegg til dette har jeg tillitsproblemer siden eksen var utro. Begynner egentlig å føle at jeg aldri vil klare å knytte meg til en person, eller være tilstede under det seksuelle. Er i en alder av 24 og har aldri klart å forelske meg, selv ikke i eksen. Hvordan kan jeg takle å snakke om dette? Har nevnt det til noen, men aldri fortalt om spesifikke episoder. Hvordan kan jeg overkomme mine vansker med å bli glad i en person? Klar over at jeg burde gå til psykolog, men vet ikke om jeg vil ta meg råd til det som student Anonymkode: a4d08...12c
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2020 #2 Skrevet 22. juli 2020 Graden av de seksuelle handlingene er ikke viktig. Det som er viktig er hvordan du opplevde det, hva dette gjorde med deg, hva du tenkte om deg selv og hvordan du følte deg. Seksuelle overgrep uansett grad av handling er en krenkelse. Og det gjør noe med en. Så er livet også slik at det ene utelukker ikke det andre. Det kan være flere sammensatte årsaker til at du tenker og føler som du gjør nå som 24 åring. å nøste opp og fortelle alt sammen og kan hjelpe deg å sette ting i perspektiv. Du skal hverken føle deg liten eller skamme deg. Dette er typisk for de som har blitt utsatt for en krenkelse. Anonymkode: 3fcf3...eb0 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2020 #3 Skrevet 22. juli 2020 Du er veldig lur om du tar tak i dette nå. Jeg bare utsatte, og alt ble mye verre etter jeg fikk barn. Begynn hos en psykolog, også forteller du når du føler deg klar eller trygg nok på psykologen. Jeg løste det ved å tilslutt skrive et brev om det, som jeg ga til psykologen (vanskeligste og modigste jeg har gjort). Da ble det mye lettere å snakke sammen! Lykke til! IKKE føl at det ikke var alvorlig nok, sånn tenker vi alle uansett.. Anonymkode: a4a0a...000 2
Silva Pluvialis Skrevet 25. juli 2020 #4 Skrevet 25. juli 2020 (endret) . Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå