Gå til innhold

Barnefordeling og kvinners "enerett"


Fremhevede innlegg

Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hærlighet, mener du at mor skal pågripes og barna tvang overføres til far 😯 er du seriøs ? Snakk om å risikere skade på barnas psyke. 

Både du og Hr.Aktiv virker veldig fokusert på penger. Ikke rart det blir konflikt med mødre når det ikke er mulig å forklare barnas beste til slike mannfolk med teskje. Den ene snakker om å bli gjeldslave i 21 år og den andre snakker om pågripelse av den andre foreldren. 

Barn er små i noen få år, de fleste barn utvikler sterk egen vilje i tenårings alderen. Noen tidligere en det. Da er gjør de som de selv vil, når det gjelder samvær. På godt og vondt. Det kan være klokt å ikke ha krig mellom foreldre i disse få årene. Hva ønsker dere at barna skal ha i ryggsekken til voksen alder ? 

At mamma og pappa kranglet i mange år og hele oppvekst miljøet blir surt. Eller fred og harmoni (såvidt barna vet ihvertfall) slik at de har godt sterkt grunnlag for voksen livet.

 

Anonymkode: 4fae9...ddf

Hei og god morgen. 

Takk for svar. Jeg skal forklare litt om bakgrunnen for tankene.

Alle muligheter et her prøvd. Den forelder som er pålagt en rettslig kjennelse ignorerer fullstendig dette. Hva gjør en så? I dag kan en ikke gjøre noe i dette tilfellet  grunnet at den pålagte ikke har intekt. Inndrivelse av dagbøter for nekt av oppfyllelse av rettens kjennelse er ikke mulig. Altså virkemiddelet er satt ut av spill. 

Hva er neste steg. TS vil hente barna selv. Dette er ikke lovlig når mor nekter og de er hos henne. TS kan ikke gå til inngripen av det han har rett til jf.rettslig kjennelse når mor nekter. Det betegnes som selvtekt, når en vil forsvare sin egen lovlige rett men samtidig begår urett. (Straffeloven).

Siden mor kan fortsette som før må TS få hjelp til å hevde sin rett som den rettslige kjennelsen har gitt han. Dette er vel alles rettsoppfatning? Dette er ikke umulig idag.

En som iķke betaler barnebidrag og har midler men midler ikke kan inndrives kan bli straffet med fengsel. En som nekter DNA test og blir dømt til dette i en farskapssak kan bli fengslet om han nekter testen. Så hvorfor kan ikke mor fengsles når hun viser manglende vilje til å etterkomme rettslige pålegg i dette tilfellet?

Siden det ikke lovhjemmel kan hun ikke. Hvorfor er mor fredet? De fleste mener at en lovhjemmel må komme på plass?

Siden far har fått rettens kjennelse på at han er en fullverdig omsorgsperson kan barna fullt ut bo hos han. Mor har faktisk bevist nok en gang at hun iķke er egnet som omsorgsperson når hun lar seg fengsle for å nekte barna se sin far.

Foreldre også mødre blir fengslet i andre sammenhenger og hvorfor kan ikke mor fengsels her? Hvilken skade barna får er uvisst for min del. Forelder har ansvar for barna og skal iķke utsette de for farer. Hvis det at mor blir fengslet er skadelig for barna må hun unngå å bli fengslet. Altså rette seg etter rettens kjennelse. 

Som du skriver et ingen barn tjent med foreldrekonflikter. Derfor må mor i denne saken rette seg etter rettens kjennelse. 

Jeg tror TS.kanskje mener at penger er det retten kan kreve av mor gjennom dagbøter og siden hun ikke har inntekt bortfaller dette i praksis. Videre at siden barnet ikke får komme til han pga mors nekt må han betale fullt bidrag for at samvær ikke finner sted selv om han har rettens kjennelse på at barna også skal være hos han. 

Penger og atter penger. Har mor kunnet blitt fengslet og mistet omsorgen har det IKKE blitt snakk om penger. Altså barnet bor hos far. Sak løst og den alminnelige rettsoppfattelse ivaretatt. 

 

 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
På 22.7.2020 den 12.18, AnonymBruker skrev:

Det var jo det jeg skrev, opp til 3-4 års alder. Så det kommer an på hvor gamle barna er når foreldrene skilles.. Har barnet bodd fast hos mor i 3 år og kun besøkt far, så er det ikke naturlig å plutselig skulle bo 50/50. Når barnet er så lite og ikke egentlig forstår. 
 

Eldre barn kan det kanskje være like godt å bo 50/50, det vet jeg ikke. Selv hadde jeg ikke ønsket det.. jeg synes det er utrolig viktig å høre på hva barna vil. 

Anonymkode: 554f8...75c

Nei, du skrev at barnet har det best hos mor inntil 3-4 årsalderen. Det er ikke undersøkt empirisk såvidt jeg vet.

Anonymkode: 99c85...779

AnonymBruker
Skrevet

Her er det ene og alene en grunn til at mor vil ha hovedomsorg og driver og saboterer samvær, og det er penger! Hun har sagt rett ut til far at hun ikke gidder og jobbe, men leve av pengene hun fårfor barna. I møter med offentlige innstanser nekter hun for dette, og påstår at det er til det beste for barna at de bor hos henne, det til tross for at barna har sagt at de ønsker å være mer hos far. Barnebidrag, barnetrygd pluss ekstra stønader fordi ett av barna har en sykdom, gjør at hun kan gå hjemme med en inntekt på ca kr 23 000. Megling og det meste har vært prøvd, bortsett fra rettsak, men hun fortsetter å nekte samvær og å snakke nedsettende om far. Så penger er roten til mye vondt når det gjelder samvær. Dagens ordning skulle ha vært revidert!

Anonymkode: 545f4...054

AnonymBruker
Skrevet
På 23.7.2020 den 2.36, Peter007 skrev:

Så bra du ønsker.

Tråden handler også om delt bosted. 

Men hvorfor fikk du barn med.en mann som dette?

Du orket ikke bo med mannen når du ble gravid? Hvorfor?

Er det ikke merkelig at du hopper av samboerforholdet dere hadde?

Hva hendte?

Du har tydeligvis ikke lest hva jeg har skrevet. 
Vi var samboere mens jeg var gravid, men pga hans blant manglende omsorg dro jeg mens barnet var baby. 
 

En mann som kun spiller på dataen fra morgen til kveld, en som ikke enser barnegråt, som ikke ikke tok seg av verken babyen, meg eller huset. Å snakke med han nytta heller ikke. 
 

Jeg hadde ikke fått barn med han om jeg hadde visst hvordan det kom til å bli! 

Nei, det er ikke merkelig at jeg ‘hoppa av’ samboerskapet. 

Anonymkode: f8648...5bf

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, Peter007 skrev:

Det tragiske i saken din er at NAV ikke kan forholde seg til den rettslige avgjørelsen. Det må bli obligatorisk for NAV å forholde seg til skriftlige avtaler og rettslige punktum slutt. Har de kunnet gjøre dette kan det tenkes barna hadde stått på trappen din en dag. 

Nå er NAV bundet her. Det vil si at bidraget skal gå til den som barna er hos uavhengig av avtaler og rettslige avgjørelser. Nå er dette opphevet for barnebortføringssaker. MEN det lever fortsatt for innenlands-bortføring som din sak faktisk er. 

Urett som dette er faktisk en politisk oppgave å endre. 

Jeg skjønner skolen iķke vil utale seg i saken. Når det gjelder skolen kan du kreve at de kommuniserer dobbelt. Altså like mye til deg som til mor. Hvis du prøvd og de iķke hører få advokaten din til å skive et brev som viser til hjemler. 

Skjønnsmessige vurderinger må i størst mulig grad bort fra all forvalting og rett. 

 

Nei. Når det er en rettslig avgjørelse skal nav bruke det! Da nytter det ikke for en av partene å påstå noe annet. Om nav følger ordene til en av partene, bryter de regelverket sitt og man kan klage på det. 
 

TS får sende ny vurdering til nav og da også finne fram den rette paragrafen i regelverket. Det pleier å hjelpe. 

Anonymkode: f8648...5bf

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Når det er en rettslig avgjørelse skal nav bruke det! Da nytter det ikke for en av partene å påstå noe annet. Om nav følger ordene til en av partene, bryter de regelverket sitt og man kan klage på det. 
 

TS får sende ny vurdering til nav og da også finne fram den rette paragrafen i regelverket. Det pleier å hjelpe. 

Anonymkode: f8648...5bf

Jeg tenker du og andre kan lese dette som kommer under. Revurder din bastante påstand er min mening. 

Du har rett i at TS må få vurdert saken på nytt hos NAV. Gjerne med advokatbistand. 

Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Paragraf 9 andre ledd.

Regelen i første stykke gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.

 

Etter forskriftens § 9 annet er det imidlertid bestemt at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i bestemmelsen første ledd om at det minste felles oppgitte samvær skal legges til grunn, dersom en av partene ”hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggast til grunn.”

For meg så fremstår vilkåret i bestemmelsen som vag, hva gjelder at parten ”klart” skal bevise at avtalen eller avgjørelsen ikke kan legges til grunn, ettersom det fremstår som vanskelig å skulle bevise at samvær ikke gjennomføres eller finner sted slik som tidligere er avtalt eller bestemt. Min vurdering er at dette ytterst vanskelig vil kunne bevises, og at det i realiteten da dreier seg om påstander fremfor bevis.

Min erfaring er at det ikke sjeldent er slik at samvær i realiteten ikke gjennomføres, men at dette som oftest skyldes forhold på bidragsmottakers side. Kravet må etter dette, slik jeg ser det, være at det fremgår som klart at det eksempelvis ikke er forhold ved bidragsmottaker og dennes samarbeidsvilje som medfører at dette ikke gjennomføres, og at beviskravet i bestemmelsen må skjerpes og konkretiseres for å sikre en mest mulig ensformig saksbehandling.

 

Premisset der hvor det foreligger et rettsforlik eller en avgjørelse tilsier dermed at dette må være utgangspunktet for det offentliges saksbehandling og vurdering i slike saker, og at beviskravet for å få endret barnebidraget som en følge av at samværet ikke blir fulgt opp er desto større. En uriktig vurdering og vektlegging under dette fører, slik min erfaring viser, til en svært uheldig saksbehandling som gir bidragsmottaker urettmessige fordeler og stiller få krav til dennes samarbeid med bidragspliktige.

Hele artikkelen :
 
Les hele artikkelen fra advokaten. Dette stryker innleggene til Hr.Aktiv .
 
Dommen kan lett fravikes. 
 
Legg merke til at den kvinnelige advokaten skriver at praksis for bevis er svak i praksis og at erfaringer er at det oftest er bidragsmottaker som er årsaken til dårlig samarbeid. Det holder gjerne med påstander og at dette går i favør bidragsmottaker.
 
Det må bli større krav til å få frem årsaken til at Hr.Aktiv ikke får gjennomført samvær. Når det kommer frem at dette skyldes mor selv i dette tilfellet må bidrag opphøre slik det er i dag. Det er store mangler ved forvaltningen her. 
 
Men likevel får ikke Hr.Aktiv samvær før barna blir hentet med tvang fra mor. Her er per dato lite som tyder på dette skjer desverre.  
 
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis ikke lest hva jeg har skrevet. 
Vi var samboere mens jeg var gravid, men pga hans blant manglende omsorg dro jeg mens barnet var baby. 
 

En mann som kun spiller på dataen fra morgen til kveld, en som ikke enser barnegråt, som ikke ikke tok seg av verken babyen, meg eller huset. Å snakke med han nytta heller ikke. 
 

Jeg hadde ikke fått barn med han om jeg hadde visst hvordan det kom til å bli! 

Nei, det er ikke merkelig at jeg ‘hoppa av’ samboerskapet. 

Anonymkode: f8648...5bf

Var iķke mannen slik før du ble gravid?

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, Peter007 skrev:

Var iķke mannen slik før du ble gravid?

Men i alle dager??? Hva har dette med saken å gjøre? Det er like litt hennes feil at barnas far er udugelig som det er Hr. Aktiv sin feil at hans eks er psyko.

 

Anonymkode: ef4fa...905

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg tenker du og andre kan lese dette som kommer under. Revurder din bastante påstand er min mening. 

Du har rett i at TS må få vurdert saken på nytt hos NAV. Gjerne med advokatbistand. 

Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Paragraf 9 andre ledd.

Regelen i første stykke gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.

 

Etter forskriftens § 9 annet er det imidlertid bestemt at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i bestemmelsen første ledd om at det minste felles oppgitte samvær skal legges til grunn, dersom en av partene ”hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggast til grunn.”

For meg så fremstår vilkåret i bestemmelsen som vag, hva gjelder at parten ”klart” skal bevise at avtalen eller avgjørelsen ikke kan legges til grunn, ettersom det fremstår som vanskelig å skulle bevise at samvær ikke gjennomføres eller finner sted slik som tidligere er avtalt eller bestemt. Min vurdering er at dette ytterst vanskelig vil kunne bevises, og at det i realiteten da dreier seg om påstander fremfor bevis.

Min erfaring er at det ikke sjeldent er slik at samvær i realiteten ikke gjennomføres, men at dette som oftest skyldes forhold på bidragsmottakers side. Kravet må etter dette, slik jeg ser det, være at det fremgår som klart at det eksempelvis ikke er forhold ved bidragsmottaker og dennes samarbeidsvilje som medfører at dette ikke gjennomføres, og at beviskravet i bestemmelsen må skjerpes og konkretiseres for å sikre en mest mulig ensformig saksbehandling.

 

Premisset der hvor det foreligger et rettsforlik eller en avgjørelse tilsier dermed at dette må være utgangspunktet for det offentliges saksbehandling og vurdering i slike saker, og at beviskravet for å få endret barnebidraget som en følge av at samværet ikke blir fulgt opp er desto større. En uriktig vurdering og vektlegging under dette fører, slik min erfaring viser, til en svært uheldig saksbehandling som gir bidragsmottaker urettmessige fordeler og stiller få krav til dennes samarbeid med bidragspliktige.

Hele artikkelen :
 
Les hele artikkelen fra advokaten. Dette stryker innleggene til Hr.Aktiv .
 
Dommen kan lett fravikes. 
 
Legg merke til at den kvinnelige advokaten skriver at praksis for bevis er svak i praksis og at erfaringer er at det oftest er bidragsmottaker som er årsaken til dårlig samarbeid. Det holder gjerne med påstander og at dette går i favør bidragsmottaker.
 
Det må bli større krav til å få frem årsaken til at Hr.Aktiv ikke får gjennomført samvær. Når det kommer frem at dette skyldes mor selv i dette tilfellet må bidrag opphøre slik det er i dag. Det er store mangler ved forvaltningen her. 
 
Men likevel får ikke Hr.Aktiv samvær før barna blir hentet med tvang fra mor. Her er per dato lite som tyder på dette skjer desverre.  
 

Det står lenger ned i samme paragaf som du viser til: 

Dersom foreldrene bekrefter skriftlig, eller gir muntlige opplysninger som nedtegnes i et forvaltningsnotat, at de har en muntlig eller skriftlig avtale, men er uenige om omfanget av samværet, det vil si hva avtalen går ut på, skal det minste oppgitte samværet legges til grunn for samværsfradraget. Dette gjelder selv om opplysningene tilsier forskjellig samværsklasse.

 

Der står også

§ 9 andre ledd – Uenighet om samvær som oppstår senere

Dersom faktisk samvær avviker fra avtalt eller offentlig fastsatt samvær, herunder et rettsforlik om samværet, kan det være urimelig dersom avtalen, fastsettelsen eller rettsforliket fortsatt skal legges til grunn for samværsfradraget. På denne bakgrunn er det gitt en unntaksregel i forskriften § 9 andre ledd. Unntaksregelen sier at dersom en av partene hevder at avtalen eller offentlig fastsatt samvær eller rettsforlik ikke blir overholdt, må den som setter fram påstanden, klart bevise at dette er tilfelle. Det vil i praksis være bidragsmottakeren (eller barnet når dette har fylt 18 år) som vil ha bevisbyrden der vedkommende hevder at det er mindre eller ikke noe samvær.

 

i forskriften hva som menes med 'klart bevises'

I tilfeller der bidragsmottakeren hevder at den bidragspliktige ikke overholder samværsavtalen, vil det være naturlig for ham/henne å legge fram uttalelser/bekreftelser fra hans/hennes familie eller andre privatpersoner som kjenner godt til forholdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke at slike uttalelser/bekreftelser ikke er tilstrekkelig til å oppfylle beviskravet. Det vil være vanskelig for NAV å vite om en privatperson er en slektning/venn eller en nøytral utenforstående. Bevisene må komme fra nøytralt hold. I praksis vil det si fra offentlige eller private instanser som barnehage, skole og lignende. Et eksempel kan være der bidragsmottakeren legger fram dokumentasjon fra barnehagen/skolen om at det er hun/han som kjører og henter barnet i barnehagen/skolen på tidspunkter da barnet i henhold til samværsavtalen/-avgjørelsen skulle vært hos den bidragspliktige. I et slikt tilfelle må det kunne anses at beviskravet er oppfylt. Nav forvaltning må i alle tilfeller foreta en konkret vurdering av de opplysningene/bevisene som bidragsmottakeren legger fram.

 

42 minutter siden, Peter007 skrev:

Var iķke mannen slik før du ble gravid?

Nei, han var ikke det.

Anonymkode: f8648...5bf

Skrevet (endret)

Ja det gjør. Det er AKKURAT det som er problemet når mor selv er årsaken til problemer. 

Takk for ytterlig klargjøring. 👍

Det er blant annet dette advokaten skrev i artikkelen 😊👌 Se artikkel om praktisering. 

Videre hva er god nok dokumentasjon. Ikke bare legge til grunn påstander som advokaten mente ofte ble gjort av NAV. 

Endret av Peter007

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...