Barnefordeling og kvinners "enerett"

[Hr. Aktiv]

Jeg lurer litt på hva som driver enkelte damer i kampen om våre barn.

Dere er to om å sette dette barnet til verden, men likevel tilsidesettes også tilstedeværende fedre slik at kontakten til barna blir redusert eller i verste konsekvens opphører ved hjelp av hensynsløse advokater og et rettssystem som på ingen måte ser det beste for barna, men mor. 

Jeg ser jo i de saker der mødrene tjener godt er det så og si bare 50/50 altså en jevn fordeling i samværet. Disse klarer også det å samarbeide for barnas beste og ikke sitt eget beste.

Ved minkende inntektgrunnlag spesielt til mor så øker også konfliktsnivået betraktelig og flere saker havner i rettsystemet med et på forhånd gitt utfall. Det skal mye til for at ei mor mister herredømmet. Jo hun kan være uheldig med både dommere og sakkyndig, men stort sett er det over 80% sanssynlighet for at det kommer til å gå mors vei. 

En vanlig praksis nå har blitt av enkelte advokater at de bare ber mor holde tilbake barna etter samvær og pålegger far samværsnekt inntil saken er opp og avgjort i retten. Saken kommer opp og denne samværsnekten er ikke tema engang. Den blir da brukt som argument for at far ikke har sett sine barn på ca. 6 mnd. og derfor har en mindre relasjon til barna enn mor og det skal nå en tungtveiende grunn til at mor mister den daglige omsorgen og far blir henvist til annenhver helg i samvær som er vanlig praksis. Er mor uenig i dette fikses dette veldig enkelt i ettertid da hun igjennom sin advokat bare holder tilbake barna når de skal på samvær. Far får ikke sett barna sine og barna får ikke sett sin far.

Hvorfor blir enkelte mødre slike monstre at de vil barna sine så vondt når forskning viser at begge foreldre betyr like mye til barna?

Hvorfor klarer ikke et system bestående av det man skulle tro god skolering ikke se de psykiske trekkene ei sådan mor har som vil gjøre barna sine så vondt?

Er det pengene som driver de så langt at de blir et monster da dette er veldig fremtredende til mødre med lav inntekt?

De har jo selv valgt den far til barna, var han ikke "syk" da? 

Det er så mange saker om dette og mørketallene er kjempestore, men likevel gjør ingen noe med det.

Dette rammer også gode fedre som det ikke er noe tull rundt. De jobber som rektorer, politi, brannmenn og advokater, men likevel får de ikke sett sine barn. Flere har reist ny sak der mor får tyn og dagbøter til og med, men hun betaler bare bøtene og fortsetter sin praksis. Hvorfor har vi et system der tvang ikke blir gjennomført når noen vil sine barn så vondt og driter i lovverket som det de viser her?

Ikke kom med at mødre er best og at det ikke er skjevfordelt. For det er en stygg skjevfordeling. Det er har blitt skrevet ei bok om samværssabotasje. Det er skrevet masse artikkler om tilbakeholdelse av barn uten gyldig grunn. Profilerte advokater har tatt til orde om en barnelov som må endres pga. skjevfordeling. Dette er ting som ikke hadde kommet på banen hvis systemet hadde vært rettferdig.

Husk det er barna dette går utover. Det er så mange barn som ikke får sett sin far i oppveksten. Men det er vel ikke så nøye bare mor får penger. 

[AnonymBruker]

Kan du vise til dokumentasjon på påstandene dine om at "retten favoriserer mor", og disse ulike praksisene og ondsinnede agendaene blant mødre og aktører i rettsvesenet som du hevder er utbredt? For å diskutere det du tar opp, så er jeg nemlig interessert i om dette stemmer, eller om det er personlige anekdoter. 

Anonymkode: c81ac...6be

[Hr. Aktiv]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du vise til dokumentasjon på påstandene dine om at "retten favoriserer mor", og disse ulike praksisene og ondsinnede agendaene blant mødre og aktører i rettsvesenet som du hevder er utbredt? For å diskutere det du tar opp, så er jeg nemlig interessert i om dette stemmer, eller om det er personlige anekdoter. 

Anonymkode: c81ac...6be

Du kan ta en rask google så ser du det selv. Det står skrevet masse om dette. 

[Skiftenøkkel]

Er det virkelig slik at noen advokater oppfordrer til samværssabotasje? Direkte? 

[AnonymBruker]

Fedre bryr seg jo ikke uansett. Enten sitter de i sofaen og fiser, eller så banker de kone og unger. Menn egner seg ikke som omsorgspersoner, det vet vi alle 

Anonymkode: d571e...963

[Hr. Aktiv]

9 minutter siden, Skiftenøkkel skrev:

Er det virkelig slik at noen advokater oppfordrer til samværssabotasje? Direkte? 

Ja desverre. Dette har bare blitt et mere utpreget problem i senere tid nettopp pga. at retten har gitt de lov og mange saker avgjøres og sammenligner med tidligere praksis. 

Dette når unge og lite erfarne dommere blir dommer i slike saker så er det mors advokat som styrer showet. Mors advokat kan i enkelte saker komme med grove beskyldninger mot motparten da de ikke har noen dokumentasjonskrav annet enn "eden" når retten settes ved at du skal si hele og fulle sannheten. 

Så ja de jatter med og å inngår avtaler de ikke på noen måte gjennomfører i ettertid nettopp pga. at dommen bare har rettskraft og ingen tvangskraft. 

Jo mor kan stilles for retten igjen for samværssabotasje og bli bøtelagt noe de skjelden blir, men de får fortsette sin praksis etterpå fordi det endrer ikke noe med bosted og har ingen tvang. 

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9703d/moedre-motsetter-seg-delt-bosted-naar-samlivet-tar-slutt-uten-gode-grunner

https://www.dagbladet.no/nyheter/som-far-har-du-ikke-en-snoballs-sjanse-i-helvete/61463996

Endret 21. juli 2020 av Hr. Aktiv

[AnonymBruker]

Vel, jeg er mann og har fått omsorgen alene, så det er nok situasjonsbetinget.

Anonymkode: acc6a...dee

[AnonymBruker]

Det er så typisk at en mann tenker det er lukrativt å være alenemor, at det skal være grunnen til at mødre kjemper for barna sine. 

Bidraget går til å dekke deler av kostnaden for barnas oppvekst. Utregningene som NAV bruker er basert på SIFO fattigdoms satser ! 

I noen situasjoner så vet mor at barnet trenger en fast base og vurderer det slik at hun er best egnet til å dekke alle behov barnet har. Barn trenger mer en bare mat og tak over hodet. Ja, enkelte fedre er bedre egnet og da bør de være den med faste basen mens mor har samvær.

Personlig så er økonomien min ruinert etter å ha vært alenemor til flere barn i 15 år, karriere muligheter ofret da jeg hadde ikke råd til barnevakt til mye overtid. Far samvær kun 8 dager i måneden, han ønsket 50/50 kun for å slippe unna bidrag (hans ord), lite gjennomtenkt da det hadde blitt dyrere for han. 

Han fremstår som en far som bryr seg, men innen 4 vegger så følgte han ikke opp leggetid, lekser, fritidsaktiviteter, venne avtaler og var emosjonell utilgjengelig. Liten evne til å forstå barnas behov. Om han hadde fått 50/50 så hadde det vært litt av en oppvekst hos barna.

I dag skjønner han det selv og har til og med takket meg for å ha nekter gå med på en slik løsning. 

Barn er forskjellige med forskjellige behov, ikke alle barn trives med 50/50 og ikke alle barn trives med 1 fast base. 

Beklager altså men noen ganger så vet mor instinktivt hva som er best for barna. Jeg tror virkelig ikke at mødre tar slike valg på grunn av økonomien. Det er jo et minus prosjekt. 

 

 

Anonymkode: 4fae9...ddf

[muffinpuff]

...

Endret 21. juli 2020 av muffinpuff
..

[AnonymBruker]

Dette gjelder faktisk andre veien og som jeg vet flere kvinner opplevd selv om det ikke tales like åpent om, og jeg bare kan ikke se at det er bra for et barn, eller hva det gjør psykisk med den andre forelderen. Kan ikke se at 50/50 ikke er barnets beste hvis begge to foreldre er normale (ikke ekstremt kriminelle eller lignende) og bor nære hverandre. Det burde være at alle MÅ få 50/50 per automatik. Det er grusomt at barnet blir tatt fra en og å miste oppveksten til barnet sitt når man ikke gjort noe vondt og at den andre forelderen bestemmer alt om når du får se barnet ditt. For å ikke en gang snakke om hvordan det blir for barnet.

Anonymkode: d375d...9a5

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg lurer litt på hva som driver enkelte damer i kampen om våre barn.

Dere er to om å sette dette barnet til verden, men likevel tilsidesettes også tilstedeværende fedre slik at kontakten til barna blir redusert eller i verste konsekvens opphører ved hjelp av hensynsløse advokater og et rettssystem som på ingen måte ser det beste for barna, men mor. 

Jeg ser jo i de saker der mødrene tjener godt er det så og si bare 50/50 altså en jevn fordeling i samværet. Disse klarer også det å samarbeide for barnas beste og ikke sitt eget beste.

Ved minkende inntektgrunnlag spesielt til mor så øker også konfliktsnivået betraktelig og flere saker havner i rettsystemet med et på forhånd gitt utfall. Det skal mye til for at ei mor mister herredømmet. Jo hun kan være uheldig med både dommere og sakkyndig, men stort sett er det over 80% sanssynlighet for at det kommer til å gå mors vei. 

En vanlig praksis nå har blitt av enkelte advokater at de bare ber mor holde tilbake barna etter samvær og pålegger far samværsnekt inntil saken er opp og avgjort i retten. Saken kommer opp og denne samværsnekten er ikke tema engang. Den blir da brukt som argument for at far ikke har sett sine barn på ca. 6 mnd. og derfor har en mindre relasjon til barna enn mor og det skal nå en tungtveiende grunn til at mor mister den daglige omsorgen og far blir henvist til annenhver helg i samvær som er vanlig praksis. Er mor uenig i dette fikses dette veldig enkelt i ettertid da hun igjennom sin advokat bare holder tilbake barna når de skal på samvær. Far får ikke sett barna sine og barna får ikke sett sin far.

Hvorfor blir enkelte mødre slike monstre at de vil barna sine så vondt når forskning viser at begge foreldre betyr like mye til barna?

Hvorfor klarer ikke et system bestående av det man skulle tro god skolering ikke se de psykiske trekkene ei sådan mor har som vil gjøre barna sine så vondt?

Er det pengene som driver de så langt at de blir et monster da dette er veldig fremtredende til mødre med lav inntekt?

De har jo selv valgt den far til barna, var han ikke "syk" da? 

Det er så mange saker om dette og mørketallene er kjempestore, men likevel gjør ingen noe med det.

Dette rammer også gode fedre som det ikke er noe tull rundt. De jobber som rektorer, politi, brannmenn og advokater, men likevel får de ikke sett sine barn. Flere har reist ny sak der mor får tyn og dagbøter til og med, men hun betaler bare bøtene og fortsetter sin praksis. Hvorfor har vi et system der tvang ikke blir gjennomført når noen vil sine barn så vondt og driter i lovverket som det de viser her?

Ikke kom med at mødre er best og at det ikke er skjevfordelt. For det er en stygg skjevfordeling. Det er har blitt skrevet ei bok om samværssabotasje. Det er skrevet masse artikkler om tilbakeholdelse av barn uten gyldig grunn. Profilerte advokater har tatt til orde om en barnelov som må endres pga. skjevfordeling. Dette er ting som ikke hadde kommet på banen hvis systemet hadde vært rettferdig.

Husk det er barna dette går utover. Det er så mange barn som ikke får sett sin far i oppveksten. Men det er vel ikke så nøye bare mor får penger. 

Tror dette stammer fra at «vi vet at mor er det beste for barnet». Jeg sier ikke at dette er sant, for det finnes mødre som slår. Men det er liksom noe som bare er integrert i oss at «mor er best».

Jeg har troen på at det finnes noen fedre som hadde gjort en god jobb, og til og med en bedre jobb enn mor i noen sammenhenger. Selv om vi også «vet at mor er best for barnet når den er mindre enn et år», så tror jeg også at det finnes noen mødre som ikke burde hatt retten til barnet, men far burde være hovedforsørger.

Men alt koker ned til at «mor er best». Dette er nok noe som blir vanskelig å endre på, men kanskje en vakker dag har vi et samfunn der ingen bryr seg om kjønn, seksuell legning, hudfarge, religion ol.

Den dagen er dessverre ikke i dag.

Om du nå befinner deg i denne situasjonen, med en vanskelig mor som nekter deg å se et barn, sender deg varme tanker 💙

Anonymkode: bc47a...ae2

[Hr. Aktiv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så typisk at en mann tenker det er lukrativt å være alenemor, at det skal være grunnen til at mødre kjemper for barna sine. 

Bidraget går til å dekke deler av kostnaden for barnas oppvekst. Utregningene som NAV bruker er basert på SIFO fattigdoms satser ! 

I noen situasjoner så vet mor at barnet trenger en fast base og vurderer det slik at hun er best egnet til å dekke alle behov barnet har. Barn trenger mer en bare mat og tak over hodet. Ja, enkelte fedre er bedre egnet og da bør de være den med faste basen mens mor har samvær.

Personlig så er økonomien min ruinert etter å ha vært alenemor til flere barn i 15 år, karriere muligheter ofret da jeg hadde ikke råd til barnevakt til mye overtid. Far samvær kun 8 dager i måneden, han ønsket 50/50 kun for å slippe unna bidrag (hans ord), lite gjennomtenkt da det hadde blitt dyrere for han. 

Han fremstår som en far som bryr seg, men innen 4 vegger så følgte han ikke opp leggetid, lekser, fritidsaktiviteter, venne avtaler og var emosjonell utilgjengelig. Liten evne til å forstå barnas behov. Om han hadde fått 50/50 så hadde det vært litt av en oppvekst hos barna.

I dag skjønner han det selv og har til og med takket meg for å ha nekter gå med på en slik løsning. 

Barn er forskjellige med forskjellige behov, ikke alle barn trives med 50/50 og ikke alle barn trives med 1 fast base. 

Beklager altså men noen ganger så vet mor instinktivt hva som er best for barna. Jeg tror virkelig ikke at mødre tar slike valg på grunn av økonomien. Det er jo et minus prosjekt. 

 

 

Anonymkode: 4fae9...ddf

Kan du si at jeg er en dårlig far på samme måte som din ex?

Alle har sine ting som har forbedringspotensiale. Til og med mor.

Det med bidrag er en gullgruve til enkelte mødre. Det er derfor de holder på. Jeg kjenner til tilfeller der far betaler 15 000 i mnd. i bidrag. Dette er skattefrie penger pluss barnetrygd. Så jo hvis mor sitter med 400 000 i årslønn så blir dette regnestykket veldig enkelt. Hun vil omtrent dobble inntekten sin med bidraget. 

Er det viktigere enn at barna får treffe sin far? I nevnte sak så har han 40% samvær på papiret, men mor igjennom sin advokat har satt samværsnekt. Hun har også vært i retten en rekke ganger og fått bøter to ganger, men likevel fortsetter praksisen med tilbakeholdelse av barna. 

Denne mannen som mange andre menn sier ingenting. De går ikke offentlig med sin historie. De er faktisk redde for at dette kommer ut. De føler skam. I mens så sprer mødrene historier om late menn som ikke bryr seg om barna. 

Bryr de seg virkelig ikke? Jeg tror de gjør det. Mor sier jo det selvfølgelig for hun vil på ingen måte fremsnakke far. Hun vil selv fremstå som best mulig. 

[AnonymBruker]

Det er situajsonebetinget, ikke kjønnsbetinget. Jeg er far og har hovedomsorg.

De mennene jeg kjenner som ikke har omsorg, har det ikke av en grunn. Bare dårlige foreldre som klager = fordi de ikke vil innse at det er de som er problemet.

Anonymkode: ca32d...763

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Hr. Aktiv said:

Kan du si at jeg er en dårlig far på samme måte som din ex?

Alle har sine ting som har forbedringspotensiale. Til og med mor.

Det med bidrag er en gullgruve til enkelte mødre. Det er derfor de holder på. Jeg kjenner til tilfeller der far betaler 15 000 i mnd. i bidrag. Dette er skattefrie penger pluss barnetrygd. Så jo hvis mor sitter med 400 000 i årslønn så blir dette regnestykket veldig enkelt. Hun vil omtrent dobble inntekten sin med bidraget. 

Er det viktigere enn at barna får treffe sin far? I nevnte sak så har han 40% samvær på papiret, men mor igjennom sin advokat har satt samværsnekt. Hun har også vært i retten en rekke ganger og fått bøter to ganger, men likevel fortsetter praksisen med tilbakeholdelse av barna. 

Denne mannen som mange andre menn sier ingenting. De går ikke offentlig med sin historie. De er faktisk redde for at dette kommer ut. De føler skam. I mens så sprer mødrene historier om late menn som ikke bryr seg om barna. 

Bryr de seg virkelig ikke? Jeg tror de gjør det. Mor sier jo det selvfølgelig for hun vil på ingen måte fremsnakke far. Hun vil selv fremstå som best mulig. 

Men vær så snill og slutt å si at dette bare gjelder faren. Dette skjer andre veien og!

Anonymkode: d375d...9a5

[AnonymBruker]

Hadde vært kjempe lykkelig om jeg kunne sendt mitt barn til sin far 50/50 der barnet hadde blitt fulgt opp, hatt regler, leggetid, fått hjelp med leksene, blitt møtt med omsorg og en emosjonell tilstedeværende far som ikke hadde et alkohol problem m. m. 

Dette er desverre ikke min erfaring! Har vært igjennom to rettsaker og blitt gransket, observert og måtte vist frem 100 % prosent klare bevis. Retten såg heldigvis nok om hvordan det var med far til barnet. Selvom det faktisk var langt værre en hva som kunne bevises med reine fakta. Jeg har på ingen måte lett kommet igjennom den prosessen, eller følt at jeg har hatt noen som helst enerett på omsorgsrollen, selvom jeg har vært barnets eneste omsorgsperson gjennom hele livet til barnet. Har heller aldri blitt anbefalt å holde tilbake noe samvær eller på noen måte!!! Jeg har kun gått ut fra barnets beste og gått igjennom et reint helvete får å gi barnet den best mulige hverdag og fremtid, på mange måter på bekostning av meg selv. 

Det er min historie, og alle samværsrett historier er unike og kan sjelden sammenlignes. Men én ting er sikkert det er at du på ingen måte kan si at mor har noe som helst generell enerett eller blir anbefalt av advokater til å lure system og oppføre seg

urimelig. Finnes råtten epler overalt, men det betyr ikkje at alle eller flesteparten på noen som helst måte er råttene. 

Sannheten kan svi avogtil, ikkje alltid lett å se seg selv utenfra, blir lettere å legge skylda over på andre. 

 

 

 

 

Anonymkode: ffad6...ee3

[AnonymBruker]

50/50 burde ikke vært lov. Det skaper stress og uro.

Om man elsker barna sine bør de få bo fast et sted og besøke den andre 1-2 helger i måneden og når det passer ellers.

Anonymkode: 0bc93...4ce

[Hr. Aktiv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

50/50 burde ikke vært lov. Det skaper stress og uro.

Om man elsker barna sine bør de få bo fast et sted og besøke den andre 1-2 helger i måneden og når det passer ellers.

Anonymkode: 0bc93...4ce

Hvordan hadde du taklet 2 helger i mnd.?

[AnonymBruker]

Menn takler ingenting. De er kun opptatt av å vinne 

Anonymkode: d571e...963

[AnonymBruker]

Har selv vokst opp med søskenbarn som har bodd fulltid hos pappa med helge samvær med mamma, og to venninner som er vokst opp hos pappaen på samme måte. Ingen av mødrene har hatt store problemer, de er bare der en del pappaer er. De klarer ikke å stå for den daglige omsorgen og oppfølgingen alene. 

Selv har jeg en mann som mener at barna hører til hos mammen sin. Pappa er viktig, men mamma er alt, sier han. Det er sånn i hans kultur. Han vil bli en fantastisk pappa, men å ha barna 50/50 er noe han aldri vil for barnas del. 

Flere av mine venner kjemper for at barna skal få mer tid med pappaen sin, men de har liten interesse av å tilbringe særlig tid med barna, spesielt da de er små. Det har hos de fleste blitt bedre da barba blir eldre, men fortsatt ikke bra. 

De pappaene jeg kjenner som vil ha 50/50 er for å slippe bidrag, eller hevne seg på mor dessverre. 

Anonymkode: be7c5...690

[AnonymBruker]

Det er jo bare å se her inne og generelt alle andre steder det. Så ser man hvem som reelt sett har hovedansvar og omsorg for barna når foreldrene bor sammen, og hvor mange fedre som faktisk har tatt ansvar, vært oppofrende og tatt del i barnas liv på lik linje med mor. Det er er gjennomgående problem hele veien at mor sitter med alt og far ikke tar det ansvaret han burde tatt. Men straks forholdet tar slutt da skriker sånne som deg ut at mor tror hun er best og at det kun handler om penger for hennes del. Enda hun har ofret alt og gjerne brukt alt hun har på barna hele veien. Men det er sånt fedre gjerne ikke ser, hvor mye faktiske penger, tid og krefter og karriere mor ofrer på barna, nettopp fordi de ikke har vært der mens forholdet varte heller

Anonymkode: 559da...bdc