Åpnet en snap, ble veldig deppa

[AnonymBruker]

Hei! 

Må bare få dette ut.. 

Da jeg åpnet snap i dag så jeg en melding om at et et vennepar av meg hadde treårsdag, og jeg skulle gjerne vært glad på deres vegne. I stedet sitter jeg nå og gråter av fortvilelse- dette utløste en reaksjon i meg jeg ikke forventet. 

Det har seg slik at jeg har lengtet etter kjæreste i mange år, uten hell, bare hatt et kort forhold der jeg egentlig ikke hadde så mye følelser for jenta- i tillegg begynner jeg å nærme meg 28 år, og føler ikke jeg har noe særlig å se tilbake på når det gjelder kjærlighetslivet. Skulle egentlig ønske at jeg hadde litt mer å se tilbake på, føler jeg har tapt mye tid. I tillegg føler jeg ikke fremtiden ser så veldig lys ut egentlig heller-  å få seg en date virker vanskelig i utgangspunktet, for ikke å snakke om å utvikle dette til å bli et forhold. Objektivt sett ser jeg ikke en grunn til at jeg synes dette er så vanskelig, så slutningen jeg trekker av dette er at lite fornuftige tankemønstre har fått kvernet i hodet mitt såpass lenge at jeg snart ikke ser en vei ut.. tror derfor at mye sitter i hodet. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv sånn sett. 

Med det sagt, så setter jeg pris på det korte forholdet jeg hadde, og har begynt å tenke mer produktivt enn før, slik at jeg kan løse det negative tankemønsteret.  

Jeg innser at en kjæreste ikke fikser alt i livet akkurat, men det er veldig tungt å tenke på likevel. 

Har egentlig ikke noe konkret spørsmål til dere, men ville som sagt bare få dette ut. Det er fryktelig å føle at man har mye kjærlighet å gi, men ingen å gi den til og å få kjærlighet tilbake. 

Anonymkode: f0605...f08

[Cinnamondiva]

Skjønner at det føles veldig trist ut akkurat nå, men prøv å tenk lyst på at du får nok en partner etterhvert. Forestill deg og føl st du har en partner Eller be til Gud at du har en partner. Legg dine bekymringer over til Gud og han fikser deg en partner. Be så skal du få.😇 ønsker deg en velsignet dag videre. Kjærligheten kan komme i dag eller i morgen❤️

[AnonymBruker]

Nå har det jo vært litt korona-stille på date-fronten for mange de siste månedene, så du er ikke den eneste som ikke har datet i det siste.

Lykke til - dette løser seg

Anonymkode: 99f31...2fa

[AnonymBruker]

28 er ingen alder... det er helt normalt å begynne å tenke på å slå seg til ro da. 

Anonymkode: e32f4...12d

[AnonymBruker]

Mann på 28 her også. 

Vi er en kompisgjeng på 7-8 stykker. Jeg var den første av oss som fant kjærligheten og fikk to nydelige barn, gifta meg og kjøpte hus. De andre har kommet etter sakte men sikkert. Nå har alle kompisene damer og har etablert familie mens ekskona mi var utro og hele familiedrømmen raste sammen pga en ekskona og elskeren. 

Folket møtes ofte til middag og vi har fryktelig god relasjon til hverandre, men når vi møtes så sitter resten av kompisene der med damene sine og jeg sitter der alene. Du kan jo tenke deg hvor alene jeg føler meg når hele gjengen samles til middag og jeg ikke har følge.

Det har også dessverre blitt slik at jeg har veldig vanskelig for å stole på damer igjen og redselen for å knytte seg til noen på nytt er for stor i dag til at jeg ser at det kan skje. Følelsen fra å være familiefar i et lykkelig hjem hvor alt virker å være perfekt til å bli knust så til de grader på den måten er vanskelig å beskrive. Jeg har knekt arma, fått skulder ut av ledd og hatt et ankelbrudd. INGENTING av dette var i nærheten så vondt som å bli sveket på den måten jeg ble. 

I dag føler jeg at jeg er på vei tilbake til hverdagen, så man kan jo bare håpe på at den store kjærligheten kommer og det vil den gjøre for oss også kompis. Bare vær åpen for det. 🙂

Anonymkode: b1cba...2b0

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Mann på 28 her også. 

Vi er en kompisgjeng på 7-8 stykker. Jeg var den første av oss som fant kjærligheten og fikk to nydelige barn, gifta meg og kjøpte hus. De andre har kommet etter sakte men sikkert. Nå har alle kompisene damer og har etablert familie mens ekskona mi var utro og hele familiedrømmen raste sammen pga en ekskona og elskeren. 

Folket møtes ofte til middag og vi har fryktelig god relasjon til hverandre, men når vi møtes så sitter resten av kompisene der med damene sine og jeg sitter der alene. Du kan jo tenke deg hvor alene jeg føler meg når hele gjengen samles til middag og jeg ikke har følge.

Det har også dessverre blitt slik at jeg har veldig vanskelig for å stole på damer igjen og redselen for å knytte seg til noen på nytt er for stor i dag til at jeg ser at det kan skje. Følelsen fra å være familiefar i et lykkelig hjem hvor alt virker å være perfekt til å bli knust så til de grader på den måten er vanskelig å beskrive. Jeg har knekt arma, fått skulder ut av ledd og hatt et ankelbrudd. INGENTING av dette var i nærheten så vondt som å bli sveket på den måten jeg ble. 

I dag føler jeg at jeg er på vei tilbake til hverdagen, så man kan jo bare håpe på at den store kjærligheten kommer og det vil den gjøre for oss også kompis. Bare vær åpen for det. 🙂

Anonymkode: b1cba...2b0

Utlyser et fint perspektiv dette innlegget. Jeg var også den første i venninnegjengen som fikk kjæreste og barn, da de noen år etter begynte å roe ned festingen og komme etter og alle nå har samboer og mange har fått baby, gjorde min samboer det slutt og snudde verden min på hodet i negativ forstand. Nå er jeg også plutselig den eneste single rundt bordet, i en alder av 30. Sånn sett har jeg aldri forstått det stresset med å få seg kjæreste i tyveårene, for det er dessverre ingen garanti for at det vil vare, livet skjer. Du er enda ung, og som nevnt har fler vært i samme båt ved mindre dating og gøy under koronatiden. Ha fokus på at du skal ha det godt alene, det gavner både deg selv pluss at det er tiltrekkende  

Anonymkode: 3db9c...015

[Mariángel]

På 21.7.2020 den 10.31, AnonymBruker skrev:

Mann på 28 her også. 

Vi er en kompisgjeng på 7-8 stykker. Jeg var den første av oss som fant kjærligheten og fikk to nydelige barn, gifta meg og kjøpte hus. De andre har kommet etter sakte men sikkert. Nå har alle kompisene damer og har etablert familie mens ekskona mi var utro og hele familiedrømmen raste sammen pga en ekskona og elskeren. 

Folket møtes ofte til middag og vi har fryktelig god relasjon til hverandre, men når vi møtes så sitter resten av kompisene der med damene sine og jeg sitter der alene. Du kan jo tenke deg hvor alene jeg føler meg når hele gjengen samles til middag og jeg ikke har følge.

Det har også dessverre blitt slik at jeg har veldig vanskelig for å stole på damer igjen og redselen for å knytte seg til noen på nytt er for stor i dag til at jeg ser at det kan skje. Følelsen fra å være familiefar i et lykkelig hjem hvor alt virker å være perfekt til å bli knust så til de grader på den måten er vanskelig å beskrive. Jeg har knekt arma, fått skulder ut av ledd og hatt et ankelbrudd. INGENTING av dette var i nærheten så vondt som å bli sveket på den måten jeg ble. 

I dag føler jeg at jeg er på vei tilbake til hverdagen, så man kan jo bare håpe på at den store kjærligheten kommer og det vil den gjøre for oss også kompis. Bare vær åpen for det. 🙂

Anonymkode: b1cba...2b0

Vil bare gi deg en klem