Tvangstanker: hva er vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg har en del uro angående at noe skal bli ødelagt eller at det skal skje en ulykke og at det er min feil. Dvs, jeg sjekker at komfyren er av, brødristere og vannkoker osv ikke står i, drar ut ladere, sjekker at vasken ikke står og renner og at døra er låst VELDIG nøye og flere ganger før jeg legger meg og før jeg drar hjemmefra. Dette er fryktelig slitsomt og jeg drømmer meg tilbake til da jeg var barn og la meg bekymringsløst for å sove uten å tenke på å sjekke noe som helst. Jeg går til psykolog og får god veiledning, men det er jo jeg selv som må gjøre jobben! Og det er vanskelig. Det som er vanskelig for meg er å eksponere meg med akkurat disse tankene, nettopp fordi det kan bli så fatale konsekvenser.

Slik tenker jeg: ovnen er på = brann = alle dør og det er min feil. Eller vasken er på og avløpet er litt tregt = det renner over og det blir vannskade i hele blokka og det er min feil = jeg må betale masse penger som jeg ikke har. Jeg vet at jeg burde eksponere meg og gjøre som mine venner eller familie gjør. Men hva gjør egentlig de? Hva er vanlig? Når jeg er på besøk hos venner ser jeg at de drar hjemmefra uten å sjekke noen ting. Men samtidig tenker jeg at er ikke det litt uansvarlig og rart å ikke se på ovnen en gang liksom, tenk om en spiseplate står på? 

Jeg vet at med tvang og angst så er det eneste som hjelper å eksponere seg og innse at det ikke egentlig er så farlig. Men problemet er akkurat det at det kan være SÅ farlig. Liksom, hvis man har tvang om at "hvis jeg tar på buksa med høyre fot først, så bringer det ulykke", så vet man jo innerst inne at det egentlig bare er tulletanker og det føles lettere å eksponere seg tenker jeg. Men når jeg legger meg og jeg vet at jeg har sjekka ovnen en gang, men det "føles ikke bra", og jeg vet at jeg ikke burde sjekke den igjen, så kommer den tanken: "Okei, så nå skal jeg bare akseptere at jeg ikke føler meg helt sikker på at komfyren er av og eventuelt brenne opp?". Liksom, det er litt den der "face your fears" og det kan jo være smart om man har sosial angst og ikke vil være i store folkemengder, så kanskje man må øve seg på å være i store folkemengder, men jeg kan ikke "face my fears" og eventuelt starte en brann eller skape lekasje? Tvang handler om at man skal akseptere at man aldri kan være helt sikker på noe og så slippe kontrollen, men hvordan kan jeg akseptere at jeg ikke er helt sikker på at komfyren er av? Det kan jeg jo ikke akseptere, fordi det kan bli krise. 

Hva er vanlig? Sjekker dere ovnen? Sjekker dere kranene? Drar dere ut ladere? Jeg kan til og med sjekke at stikkontakter er ordentlig satt i, sånn at de ikke eventuelt er "halvveis satt i" eller har blitt dratt litt ut hvis noen har kommet borti, og eventuelt kan skape gnister. 

Dette med tvang er jo så fengslende og man går rundt og er redd for noe hele tiden. Jeg vil bli fri!!! 

Anonymkode: 667ac...ad9

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp med slik eksponering. Eksponeringene bør designes av en erfaren behandler, ut fra prinsippet om at man skal tåle eksponeringen, den skal være utholdelig (selv om det føles forferdelig) og derfor må man starte i det små. Hvis du kjører på på egen hånd med å rase ut av døra, dra på jobb og ikke sjekke NOE, er risikoen svært høy for at du mislykkes. Du må øve, og gradvis utvide eksponeringene etterhvert som du blir ‘desensitivisert’.

Jeg har dessverre mye erfaring med OCD, men nå er jeg frisk etter ett års intensiv terapi med et eksponeringsprogram laget av en spesialist på OCD. For å illustrere: jeg fikk invalidiserende OCD etter fødsel, med tvangstanker om at jeg skulle drepe datteren min. Handlingsrommet mitt ble gradvis mer og mer innskrenket, og til slutt måtte mannen min sykemeldes fordi jeg ikke kunne være alene med henne - hvem vet hva jeg kunne finne på! Jeg spiste middag med hendene, for jeg turte ikke bruke bestikk i tilfelle det ‘klikket’ for meg og jeg ved et uhell skulle skade eller drepe henne. 
I starten var eksponeringen at jeg skulle være alene i samme rom som datteren min, mens mannen var i et annet rom i samme hus (han var svært viktig i disse eksperimentene). Først i 30 sekunder, så to minutter, fem minutter, 30 minutter - da jeg klarte en halvtime uten at det fremkalte særlig angst eller tvangstanker (det tok flere måneder), trappet vi opp eksponeringene. Nå skulle jeg være i samme rom som henne OG fremkalle tanker om at jeg skadet henne! Først 30 sekunder, så to minutter, så fem.... og sånn trappet vi laaangsomt opp. Etterhvert skulle jeg holde en plastkniv mens jeg lekte med henne på gulvet, plastkniven skulle ligge på stellebordet mens jeg skiftet bleie, etc. Milepælen var da jeg badet henne (!) for første gang på 8 måneder uten å ha forferdelige tanker om å drukne henne! Også dette hadde vi trappet opp. 
Den endelige testen ble for meg å sitte et gitt tidsrom med en stor, skarp grønnsakskniv i hånden mens datteren min stabbet rundt meg. Da jeg klarte dette uten særlige problemer var jeg helt fri. Som sagt tok det halvannet år med kyndig veiledning. 
 

Dette ble veldig langt, men det er mest for å illustrere at et sånt eksponeringsprogram må være forsiktig designet, gjennomtenkt og under veiledning av en dyktig behandler, hvor dere til stadighet kan evaluere og redesigne programmet. I tillegg kommer det svært viktige aspektet med «responsprevensjon», som krever en god del mental trening og bevisstgjøring. 
Inntil du får denne hjelpen - kanskje du i første omgang skal forsøkte bare å utsette sjekkingen? Ett minutt, fem, ti, 20 minutter... før du går tilbake og sjekker at ovnen/lampa er av. Start i det små. 

Anonymkode: 3446d...510

[AnonymBruker]

Du er jo ikke redd for å brenne ned huset, du er redd for at følelsen av uro betyr at noe er galt. 
 

Hvor ofte har den følelsen hatt rett? Hvor ofte har komfyren vært på når du har sjekket?

PS. Eksponering trenger ikke ta 1.5 år. Av og til gjør det det, men det er ikke normalen. Trenger ikke gjøres sakte. 
 

Anonymkode: aa4ab...36e

[AnonymBruker]

Man blir vel ikke helt kvitt sin OCD, men livet kan oppleves myeee bedre. Jeg sleit selv med tvangstanker og handlinger. 

Men ble henvist til OCD teamet i Bergen, som er eksperter på dette feltet. 

Ts du kan bli fri, du kan få det mye bedre. 

Det trenger ikke å ta allverdens tid heller. En uke med intensiv eksponeringsterapi med responsprevensjon. 

Det vil bli tøft, men det er vel verdt det, og du vil komme deg gjennom det. 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din, som tar kontakt med dps, som så tar kontakt med OCD - teamet i byen du bor i. 

Lykke til, jeg heier på deg. 

 

Anonymkode: 4c33a...f9e

[Gjest Warrior]

Vet ikke hva som er vanlig, men jeg sjekker alltid at ting er stengt osv. Før jeg legger meg. Har aldri ladere på om natta. Når noen har tvang og må sjekke flere ganger, så er det beste tipset synes jeg for å bli kvitt det å bare sjekke en gang. Selv om hjernen vil du skal sjekke flere ganger så må du stå i mot og bare sjekke den ene gangen. Selv om det er ubehagelig. For det er nok med en gang. Ok komfyren er av. Ferdig med det. 

Endret 25. juli 2020 av Warrior

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel