Vi venter på Minstemann (endte i MA)

[PepsiFlax]

❤️

[Amatariel]

9+3
Jeg er veldig takknemlig for alle meldingene jeg har fått her inne i løpet av helgen. Har lest hver og en og tatt dem innover meg. Må innrømme at det ikke er så veldig mye støtte rundt meg utover dette. Men det er jo mitt eget valg da. Det er veldig få som vet at jeg er gravid, men enda færre som vet om den usikre ultralyden. Og jeg har ikke ville snakke om det, bare distanserer meg så godt det lar seg gjøre. Mannen min fikk en SMS etter ultralyden sist og vi har vel snakket om dagens i ca. to setninger i løpet av helgen. Han spurte selvsagt om jeg ville at han skulle være med i dag, men det svarte jeg blankt nei til. Utfallet vil ikke bli noe annerledes hvorvidt han er med eller ikke. Eneste forskjellen er at han også får alt sammen tett på seg, klinikk, medisinsk osv. Frem til nå har han ikke hatt noe tett forhold til denne graviditeten, og sånn vil jeg det skal fortsette å være.
En annen grunn er at dette var nok noe av det han var redd for og skeptisk til når jeg la frem at jeg ønsket et siste barn i vår. Han var skeptisk, redd for at abort kan skje, at vi må slite, at jeg skal være mye lei meg osv. Frem til i vår var vi en perfekt familie på 5, hvorfor endre på det liksom? Så jeg har veldig lite lyst til å vise ham at "han fikk rett". Da vil han kanskje nekte å prøve igjen. Så jeg må holde hodet høyt over dette og komme meg igjennom det på egen hånd.

Men nå er da dagen her. Trodde egentlig aldri den skulle komme. Har føltes som en hel måned i ventetid siden onsdag. Verst i går som var en søndag uten noen som helst planer. Trodde jeg skulle bli gal! Men i dag får jeg svar. Og nå er jeg bare sånn at jeg må få det overstått. At uansett svar vil bli bra. Orker ikke denne usikkerheten mer. Timen er ikke før rundt kl.13, og jeg må kjøre bil et stykke. Skal forsøke å oppdatere dere her inne så raskt som mulig...

[Amatariel]

Da har jeg vært på ultralyd og fått konstatert MA. Skikkelig kjedelig, for jeg fikk et blaff av håp sånn helt i starten. Mye bedre maskin og bilde hos denne gynekologen, og jeg mente den lille hadde vokst litt, og kanskje så armer? Men til og med jeg så at det ikke var noe hjerteblinking, så han kunne bare bekrefte det jeg allerede kommenterte. Og den ble målt til 8+0.

Jeg er nå selvfølgelig kjempelei meg, og kan egentlig bare signere innlegget jeg skrev her om dagen. At jeg skal få alt..!  Følte egentlig at jeg hadde lagt den dårlige tiden bak meg. Er jo 6 år siden jeg opplevde de tre abortene, og hadde virkelig fått dette på avstand. Selv om jeg selvfølgelig ble litt redd og fryktet ny abort ved nytt svangerskap nå... så hadde jeg aldri min villeste fantasi trodd at det faktisk skulle skje. Oddsen er mikroskopisk. 
Samtidig er jeg skikkelig irritert. At jeg har brukt hele sommeren på å være gravid! 😡 Og masse penger og styr på medisiner, som tydeligvis ikke hjalp.

[Juss-jenta]

❤️❤️❤️ Dette var helt grusomt å lese! Du har virkelig vært maks uheldig. Jeg hadde så håpet at dette skulle gå veien! Jeg sender deg en stor klem og masse varme tanker ❤️

[PepsiFlax]

Kjære deg ❤️ beklager så mye for det som har skjedd. Dette er ufattelig trist. Som du sier, oddsene er mikroskopiske 😣 

Føler virkelig med deg ❤️ Klem fra meg!

[Noldi]

Ånei... Dette var ikke det jeg ville lese nå! Skjønner godt at du er både lei deg og irritert. Det er vel mange flere følelser som kommer til å dukke opp de neste dagene også.. Håper dette er over raskt og at det går din vei før grensen dere har satt på et år❤️ Håper det går bra med deg❤️ Sender deg masse gode tanker❤️

[SUPERMIRI]

Så utrolig vondt.. Jeg veit ikke helt hva jeg skal si, men jeg ønsker å gi deg en god klem. Dette er noe dritt! Ta vare på hverandre ❤️

[Love90]

Hoff  hadde håpet på at det var dårlig ul aparat sist, og at alt var bra nå.. var veldig trist å lese  skjønner du er veldig lei deg, blir vel veldig langt nede etter noe sånt, og du som har opplevd dette tidligere også, ikke rettferdig!! Håper det går raskt igjen nå, og at den sitter! Og at du får god støtte av mannen! ❤️

[Hopptimisten]

Uff, det var veldig leit å høre! 😢 Føler virkelig med deg! Det er så ufattelig urettferdig at enkelte av oss må igjennom det flere ganger!😩😢 Sender deg mange varme tanker ❤️

[snehvit88]

Kjære så trist!😢 Varme styrkeklemmer til deg🙏 Når aborten er gjennomført så er du igang med ny sjanse! Håper mannen din går med på det🙏

[Amatariel]

På 4.8.2020 den 13.19, Amatariel skrev:

Det er en del av meg som bare føler at dette ikke kan gå bra, og hver dag jeg går med et svangerskap som ikke er liv laga, så er det en dag lenger unna drømmen. Prøver å være positiv da, men da må jeg bare få bort min verste MA-frykt. 

Men ja, jeg gruer meg så mye at jeg er helt kvalm. Må ta den alene av praktiske hensyn. Men må vel komme igjennom det. 

Herregud, det er helt sykt at jeg skrev dette for èn uke siden. At frykten, som egentlig var helt ubegrunnet (ingen blødning, ingen problemer), viste seg å være helt reell.

I dag har jeg vært på sykehuset. Måtte vente i to timer på venterommet, og da var jeg så lei av venting at dere aner ikke! Føler jeg ikke har gjort noe annet siden mai enn å vente, og da var ikke dette den "hyggelige" formen for venting akkurat. Men jeg kom inn til slutt, og måtte ha rutinemessig UL for å dobbeltsjekke (trippelsjekking for min del) at det ikke var liv. Rart hvordan den lille biten av hjertet mitt får et blaff og håp og i et brøkdel av sekund tenker -tenk om de har tatt feil og det er liv! Men var jo selvfølgelig ikke det.

Så da ble det svelging av tabletten Mifegyn. Det kan bli noe blødninger i løpet av dagen, men sannsynligvis ikke. Kroppen har jo ikke gjort noe forsøk enda på en eneste blødning hittil så. I morgen blir en helt annen sak. Da skal selve aborten gjennomføres. Skal ta 4 cytotec vaginalt i morgen tidlig, og 8 (!) tabletter svelges, som skal hjelpe mot smerte og kvalme. Rart med så mye tabletter, jeg som knapt tar en paracet om jeg har vondt i hodet liksom....

Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Fikk med meg et sett nr. 2 av tabletter i tilfelle det ikke fungerer på første sett. Og det skremmer meg litt. Nå som dette er et faktum så håper jeg inderlig at alt fungerer som det skal!! Siste jeg trenger er at det skal bli vanskelig å få dette ut... har jo lest om utskraping, infeksjoner osv. Jeg bare orker ikke noen problemer fremover.

Når det gjelder psyken så går det veldig opp og ned. Jeg er helt tiden ubeskrivelig lei meg. Og den irrasjonelle delen av meg tenker på ting som egentlig er småting. Alle ukene bak meg med minner, og alle fremtidsgleder. Vanskelig å forklare, men tenker plutselig på ferien vår, der jeg var så lykkelig gravid. Har bilder av meg hele alene ute på platået til Prekestolen f.eks. Der og da tenkte jeg at det var så koselig at jeg + lille var sammen der. Nå er det bare vondt å se på bildene. Og i høstferien skal vi treffe familiene våre igjen, og det var vår sjanse til å fortelle om den lille, noe jeg gledet meg SÅ til. Hadde sett for meg hver enkelt samtale, gode klemmer, gledestårer osv. Vi ser familiene våre bare ca. to ganger i året, og sjeldent samlet, så det var et stort høydepunkt som nå er knust.

Men så slår den rasjonelle delen av meg til, og til og med sier til meg at jeg må skjerpe meg. Dette er ikke verdens undergang. Det finnes sååå mange som har det en million ganger verre enn meg. Så da får jeg litt perspektiv. Jeg har en kollega med uhelbredelig kreft, dette året har to stk fra mitt barneskolekull dødd og med det sitter det igjen barn uten mammaen sin, og jeg har en sterk og flott familie. Jeg og mannen er lykkelig på 16.året vårt og sammen har vi 3 friske barn. Jeg vet at mange ville gått langt for å være i min situasjon. Hjertet mitt blør for alle som sliter med å bli gravide og kanskje til og med aldri får oppleve å bli mor. Folk opplever MA hver dag, og for mange av dem var det kanskje eneste sjanse til barn.

Så jeg skal komme meg igjennom dette, det skal gå bra og jeg skal se fremover igjen, og ikke gi opp. Det er fortsatt tid og håp til at jeg kan få min drøm oppfylt om en Minstemann.

[Firkløveret]

Kjære Amatriel. Ville bare legge igjen et «spor» og si at dette var utrolig vondt å lese.. Jeg kan ikke forestille meg hvor tøffe disse dagene har vært- og fremdeles er. Jeg sender masse omtanke og en god klem din vei. Vil også takke deg for at du er så åpen og deler dine erfaringer og tanker her inne. Vit at vi er mange som verdsetter den godheten, varmen og klokskapen som du deler i ulike tråder. Jeg har troen på at dere vil lykkes på ny innen året er omme, og da vil denne vonde tiden forhåpentligvis blekne i minnet.. Og husk: Frem til da er vi mange som heier på deg❤️

Endret 11. august 2020 av Firkløveret

[Love90]

Uff.. vet ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg har aldri gått igjennom MA eller spontanabort. Men det høres helt grusomt ut. Og skjønner så godt at du hadde begynt å glede deg og se fremover om hvordan ting skulle bli..  håper virkelig du blir fortest mulig gravid igjen ❤️ Det fortjener du!
Og synes at du er så støttende for meg og flere her inne har jeg sett, og det synes jeg er veldig godt gjort så raskt etter en så stor nedtur for din egen del! 

[SUPERMIRI]

Uff, jeg får så vondt av deg.. Dette var jo det som ikke skulle skje. Håper det kommer til å klaffe fort igjen, det fortjener du ❤️ Sender deg en god klem 

[Noldi]

Som flere har sagt så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Mine ord er nok ikke store nok til å trøste deg i en slik situasjon. Det gjør vondt bare å lese det du må gå igjennom nå, og jeg klarer rett og slett ikke sette meg helt inn i hvordan du har det nå, jeg bare vet at det må være en grusom situasjon å være i når man ønsker seg det helt motsatte.. Håper som du sier selv at det holdet med ett sett tabletter og at du blir «fort ferdig» nå som alt er et faktum. 
Én ting vil jeg derimot dele med deg. Jeg jobber i helsesektoren og hører daglig folk si det samme som deg- «andre har det vel verre enn meg så jeg skal ikke klage». Jeg vil bare du skal huske at selvom andre har situasjoner som er «verre» betyr ikke det at din smerte en mindre verdt eller at du har mindre grunn til å sørge❤️  Sender deg masse styrkende klemmer❤️

[Amatariel]

Virkelig takknemlig for alle dere som tar dere tiden og bryet med å følge meg her og legge igjen fine ord  Det setter jeg veldig pris på! Som dere vet er det nesten ingen som vet at jeg var gravid, så støtten her inne lener jeg meg veldig på.

Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport her inne når alt var over, men det tar jammen meg sin tid! Så nå ligger jeg her irritert da, men får begynne. ADVARER om detaljer under, for dem som ikke har lyst til å lese dette. Men jeg velger å skrive forløpet, både for min egen del da det er veldig greit å ha nedskrevet. Jeg gikk f.eks igjennom dagboken min fra da jeg mistet i uke 14, og det er jo mye av detaljene har har glemt. Og for det andre kan det kanskje være til hjelp for andre som kanskje dessverre må igjennom dette. Jeg fant iallefall støtte av å lese andres opplevelser for å mentalt forberede meg, ettersom jeg aldri har opplevd en MA før.

Jeg tok altså alle pillene jeg skulle i går morges. En drøss av smertestillende, kvalmestillende og så 4 stk cytotec da. Må ligge 1 time etter man tar dem, men ingen problem da jeg var trøtt så jeg sovnet. Ble noen få timers søvn, og kl.11 begynte den aller første blødningen. Hadde enda ikke opplevd dette, så det var rart... er et sånt slag i magen å se rødt blod. Alt det jeg hadde fryktet i alle disse ukene... Men følte iallefall at ting fungerte da. I infoskrivet står det at man skal være oppe å gå, men jeg klarte ikke det så det ble senga igjen. Jeg begynte å få rier kl.12.30. Disse varte i 5 sek, men kom hvert minutt! Så kjempeslitsomt! Og vondt. Kl.13.30 hadde jeg noen høydetopper smertemessig så da ble det noen oppkastrunder også. Gikk på do en del ganger, blødde litt og et par runder med diarè. Ingen tvil om at magen romsterte veldig... Jeg lå i riesmerter frem til kl.16, da avtok de plutselig og jeg sovnet utmattet. Da jeg våknet igjen hadde jeg bare en sterk menssmerte, som en jevn og konstant murring. Så da klarte jeg å fungere litt. Faktisk stå opp og spise litt mat.

Man skal ha en voksenperson sammen med seg når man tar denne behandlingen hjemme, så mannen min hadde hjemmekontor. Hadde ikke sett han hele dagen da, og utenom jobb var han jo opptatt med å være sammen med barna og ordne alt med dem + husholdet forøvrig. Så det var godt å krype opp i armkroken hans på kvelden og se på TV. Men fryktelig skuffet og irritert! Jeg var SÅ innstilt på at alt skulle være over på dette tidspunktet... Jeg leste som sagt dagboken min da jeg skulle ha abort i uke 14 for noen år tilbake, og selv om jeg riktignok var innlagt på sykehuset da, så skulle ikke forløpet være så annerledes nå. Cytotec-behandling da også, og da var alt sammen ute 4 timer etter inntak av pillene!
Jeg var litt spent på om noe kom til å skje i natt, men nei. Sov som en stein hele natten, kanskje beste natten på minst 1 uke.

Så i dag er det ny behandlingsrunde. Fikk jo med meg to sett tabletter på sykehuset, noe jeg stusset på da. At det skulle være nødvendig å ha... Men det ble visst det. I dag satt jeg cytotec'en kl.8, lå i èn time og sto opp etter det. Tenkte dette med å være i aktivitet måtte ha noe for seg da. Så jeg gikk og sto og gjorde husarbeid i to timer, før jeg ble møkk lei det, og det ble sofa og TV. Nå er klokken snart 12.30 og ingenting har skjedd. Ikke en murring, ikke en rie - ingenting. Det er kun "vanlig" mensen der jeg skifter bind hver 3.-4. time.

Jeg er helt på tuppa, lei meg og frustrert nå. Hvorfor vil det ikke ut..!? Jeg orker ikke denne motstanden! Sikkert feil å fokusere på det, men jeg klarer ikke annet - men for hver dag jeg er gravid med dette embryoet som ikke lever, jo lenger unna er jeg å bli gravid på nytt med et faktisk levedyktig ett.
Nå har jeg lest mye rundt på nettet om cytetec som ikke virker, og jeg leser at det slett ikke er uvanlig. Tvert i mot er det mange som ikke har ønsket effekt, og det ender ofte med utskrapning. Så jeg ser jo for meg at det blir veien for meg også... om det ikke skulle skje noe helt plutselig her i ettermiddag 🤞

[snehvit88]

Har ikke ord... men ❤️❤️❤️❤️
Ikke nøl med å ringe sykehuset. Utskraping høres brutalt ut, men det tar 5 minutter. Og slik jeg opplevde det så er kroppen tilbake i syklus raskere enn ved medisinsk abort. 

[Noldi]

Uff.. det høres virkelig ut som at du skal måtte gjennom det meste ja... Jeg støtter @snehvit88 over her! Anbefaler deg å ringe sykehuset og forklare hva som skjer, bedre å gjøre det nå på dagen enn i kveld. Hvis de ønsker å få deg inn til utskrapning settes hjulene fortere i gang hvis du ringer nå enn hvis du ringer i kveld. Selvom det er dritt om det er det du må, vil jeg bare at det skal være over for deg så fort som mulig! Og utifra de tidligere innleggene dine virker det ikke som ditt nærmeste sykehus er de raskeste i avtrekkeren, så da kan det være greit å gjøre det man kan selv for at det skal gå fort.

Jeg fortsetter å krysse fingrene for at det skal gå over på best mulig, rask mulig og enklest mulig måte❤️

[Amatariel]

Ja, jeg tenkte også det er greit å være føre var. Bedre å avtale tid i morgen, og heller avlyse det om ting skulle skje her hjemme. Så har ringt og snakket med en forståelsesfull dame. Skal møte opp der kl. 9 i morgen om situasjonen er den samme som nå. 

[Neutral90]

Jeg har også måtte gå gjennom. 2 x cytotec før, uten ønsket resultat, og det er smertefullt på flere måter 😒 

Får du lov til å faste slik at du er klar til operasjon i morgen? Det er heldigvis raskt gjort, så uansett hva bør det være over innen et døgn 💖